Akademisk publisering er en viktig del av vitenskapelig forskning og spiller en viktig rolle i formidlingen av kunnskap til allmennheten. Utviklingen av open access-tidsskrifter, som gir fri tilgang til vitenskapelig forskning uten å kreve abonnement, har utfordret den tradisjonelle publiseringsmodellen de siste årene. PLOS ONE skiller seg ut blant disse open access-publikasjonene, og er kjent for sin unike tilnærming til formidling av vitenskapelig kunnskap.
Denne artikkelen tar for seg PLOS ONEs impact factor, som viktige kjennetegn, publiseringskriterier, fagfellevurderingsprosessen, forpliktelse til åpen tilgang og andre viktige emner.
Hva er et tidsskrifts Impact Factor?
Et tidsskrifts impact factor er en statistikk som beregner det gjennomsnittlige antallet siteringer som artikler publisert i et bestemt tidsskrift har fått i løpet av en bestemt tidsperiode. Impact-faktoren beregnes ved å dividere det totale antallet siteringer som artikler publisert i tidsskriftet i løpet av et gitt år, med det totale antallet artikler publisert samme år.
Den brukes ofte til å vurdere hvor viktig et tidsskrift er, og en høy impact-faktor tyder på at tidsskriftet er mye lest og referert til innenfor sitt område. Forskere, utgivere og finansieringsorganer kan bruke denne indikatoren til å vurdere kvaliteten og gjennomslagskraften til forskningen som publiseres i et bestemt tidsskrift.
Det er verdt å merke seg at impact factor ikke er et perfekt mål på et tidsskrifts gjennomslagskraft, og det er flere grunner til at det stilles spørsmålstegn ved den. Impact-faktoren kan for eksempel favorisere tidsskrifter som publiserer oversiktsartikler, eller tidsskrifter innenfor områder der det er mer sannsynlig at artiklene blir referert til, for eksempel klinisk medisin. I tillegg kan den fremme publisering av studier som har større sannsynlighet for å bli referert, fremfor studier som er mer originale eller har større innflytelse på samfunnet.
Hva er PLOS ONE Impact Factor?
Siden lanseringen i 2006 har PLOS ONE vært et av verdens mest suksessrike tidsskrifter med åpen tilgang. Det har rutinemessig blitt listet blant de beste tidsskriftene på sitt område, med en impact factor som gradvis har økt over tid.
PLOS ONE hadde en impact factor på 3,240 i 2020, og den økte ytterligere i 2021 til 3,752, den høyeste verdien siden 2012. Tidsskriftets impact factor har i en årrekke ligget kontinuerlig over 2,0, noe som viser at tidsskriftet er opptatt av å publisere forskning av høy kvalitet på et bredt spekter av områder.
Omfanget av PLOS ONE
PLOS ONE publiserer originale forskningsartikler innenfor et bredt spekter av vitenskapelige områder, blant annet biologi, medisin, fysikk, ingeniørvitenskap, informatikk og psykologi. Tidsskriftet har et bredt nedslagsfelt og oppmuntrer til artikler som belyser viktige vitenskapelige resultater.
PLOS ONEs bredde utmerker seg ved at tidsskriftet ikke tar hensyn til forskningsresultatenes opplevde verdi eller effekt når de velger om en artikkel skal publiseres. I stedet fokuserer tidsskriftet på forskningens vitenskapelige pålitelighet og dens evne til å bidra til det vitenskapelige fellesskapet. Denne metoden sikrer at viktige forskningsresultater ikke blir neglisjert på grunn av manglende gjennomslagskraft eller appell, og den gjør det mulig å publisere et bredere spekter av forskning.
Typer av artikler
- Forskningsartikler: Dette er den vanligste typen artikler som publiseres i PLOS ONE. De inneholder originale, forskningsbaserte, nye vitenskapelige resultater. Den typiske vitenskapelige strukturen for forskningsartikler omfatter en innledning, metoder, resultater og en diskusjonsdel. Funnene som presenteres i forskningsartikler, bør støttes av data som er både robuste og statistisk holdbare.
- Korte rapporter: Kortfattede rapporter er kortere skrifter som presenterer foreløpige eller små forskningsresultater. De er vanligvis ikke mer enn 3000 ord lange og inneholder ikke like mye informasjon som forskningsartikler. De har kanskje ikke samme grad av statistisk analyse som forskningsartikler og kan inneholde utforskende funn.
- Artikler om metode: Artikler om metode beskriver nye eller bedre måter å utføre vitenskapelig forskning på. Det kan dreie seg om utvikling av nye statistiske metoder, eksperimentelle design eller dataanalysemetoder.
- Redaksjonelle artikler: Redaksjonelle artikler er meningsytringer om aktuelle vitenskapelige problemstillinger. Redaksjonelle artikler publiseres ofte av tidsskriftets redaktører, men de kan også være skrevet av inviterte spesialister innen et bestemt emne.
- Perspektiver: Disse artiklene gir et alternativt perspektiv på en vitenskapelig problemstilling. Perspektivene kan være basert på personlige erfaringer eller en original tilnærming til dataanalyse eller -tolkning.
- Bokanmeldelser: Dette er bokanmeldelser av vitenskapelig forskning. Bokanmeldelser er ofte skrevet av inviterte spesialister på sine respektive områder.
- Forhåndsutskrifter: Fagfellevurderte versjoner av forskningsartikler som ennå ikke er publisert. PLOS ONE aksepterer preprints og oppfordrer forfattere til å gjøre sine preprints tilgjengelig for offentligheten. Preprints regnes ikke som tidligere publikasjoner og har ingen betydning for fagfellevurderingen.
Kriterier for publisering
PLOS ONE har strenge publiseringskrav som forfatterne må følge for at arbeidet deres skal bli vurdert for publisering. Disse kriteriene garanterer at forskningen som publiseres, er av høy kvalitet og rigorøs, og at den overholder etiske standarder.
Følgende er de viktigste kriteriene for publisering i PLOS ONE:
- Vitenskapelig stringens: Forskningen må være vitenskapelig valid, med klart definerte mål, solide data og adekvat statistisk analyse.
- Originalitet og betydning: forskningsprosjektet må være unikt og ha potensial til å bidra vesentlig til fagfeltet.
- Reproduserbarhet og transparens: Forskningen må utvikles og gjennomføres på en slik måte at andre forskere kan gjenskape resultatene. Forfatterne må også legge frem tilstrekkelig materiale og dokumentasjon for å sikre åpenhet og innsyn i forskningen.
- Etiske standarder: Etiske standarder og retningslinjer må følges i forskningsarbeidet, og eventuelle interessekonflikter må oppgis.
- Klarhet og lesbarhet: Forskningsresultatene skal uttrykkes i et klart og konsist språk, med nok informasjon til at leserne kan forstå forskningen og dens implikasjoner.
Prosess for fagfellevurdering
For å garantere at alle publiserte artikler er fagfellevurderte og av høy kvalitet, benytter PLOS ONE en redaksjonell screening- og evalueringsprosedyre i flere trinn.
Det gjennomføres først en intern kvalitetskontroll for å avdekke eventuelle problemer, for eksempel konkurrerende interesser, overholdelse av etiske standarder, datatilgjengelighet, økonomiske opplysninger og vitenskapelige eller politiske krav. På dette tidspunktet kan forfatterne bli bedt om å gjøre endringer eller gi en forklaring.
Etter å ha bestått kvalitetskontrollen blir hver artikkel tildelt et redaksjonsmedlem som foretar en fagfellevurdering og velger om manuskriptet skal godkjennes, avvises eller anbefales endret. Her finner du en omfattende oversikt over redaksjons- og fagfellevurderingsprosessen.
Tidspunkter for journalen
Denne tabellen viser de ulike publiseringsfasene og estimert tidspunkt for hver prosess, fra januar 2020 til juni 2022. Tid til første redaksjonelle beslutning, tid til første beslutning, tid til endelig beslutning, tid til aksept og tid til publisering er alle inkludert i dataene.
| Publiseringsfase | Januar - juni 20 | Jul - 20. desember | Jan - 21. juni | Jul - 21. desember | Jan - 22. juni |
|---|---|---|---|---|---|
| Tid til første redaksjonelle avgjørelse (avslag eller fagfellevurdering) | 12 dager | 16 dager | 12 dager | 15 dager | 17 dager |
| Tid til første beslutning | 44 dager | 47 dager | 48 dager | 53 dager | 62 dager |
| Tid til endelig avgjørelse (avslag eller aksept) | 83 dager | 84 dager | 90 dager | 105 dager | 118 dager |
| Tid til aksept | 144 dager | 149 dager | 157 dager | 170 dager | 196 dager |
| Tid til publisering | 169 dager | 162 dager | 170 dager | 177 dager | 205 dager |
| Tid fra godkjenning til publisering | 13 dager | 11 dager | 10 dager | 9 dager | 10 dager |
Publiseringsgebyrer
Tabellen nedenfor oppsummerer publiseringsavgiftene for PLOS ONE per 6. februar 2023:
| Artikkeltype | Publiseringsavgift (USD) |
|---|---|
| Protokoll for registrert rapport | $1,477 |
| Registrert rapport Artikkel | $856 |
| Laboratorieprotokoller | $1,214 |
| Studieprotokoller | $1,931 |
| Alle andre artikler | $1,931 |
Mer informasjon er tilgjengelig her.
Åpen tilgang
PLOS ONE er ekspert på åpen publisering, noe som betyr at alle artikler som publiseres i tidsskriftet, er fritt tilgjengelig for alle lesere, uten begrensninger eller krav om abonnement. Dette gjør ikke bare vitenskapelig forskning mer tilgjengelig, men sikrer også at forskningsresultatene er tilgjengelige for alle, fra forskere til allmennheten. Les mer om åpen publisering i "Hva er åpen vitenskap og hvorfor er det viktig i forskningen?“
PLOS ONE publiseres dessuten under en Creative Commons-lisens, spesielt CC BY-lisensen, som gjør det mulig å gjenbruke, spre og bygge videre på publiserte artikler med behørig kreditering av de opprinnelige forfatterne. Denne metoden oppmuntrer til åpen vitenskap ved å tillate mer utbredt bruk og deling av forskningsresultater, og dermed fremskynde vitenskapens utvikling.
Lag fantastisk vitenskapelig infografikk uten tidligere designerfaring
Mind the Graph har et stort bibliotek med vitenskapelig presise illustrasjoner som dekker et bredt spekter av fagområder som biologi, medisin, kjemi og fysikk. Et ideelt alternativ for forskere uten forkunnskaper i design som ønsker å lage fremragende vitenskapelig infografikk.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
