Vitenskap og sosiale medier: Muligheter og utfordringer

In the twenty-first century, social media has transformed the way individuals communicate and exchange information. It has evolved into a strong instrument for connectivity from all over the world, as well as having a substantial influence on how scientific research is done, exchanged, and communicated to the public.

This article will investigate the importance of science and social media, as well as the opportunities and challenges that its usage presents in scientific research and communication.

Hvordan henger vitenskap og sosiale medier sammen?

Sosiale medier har fått en stadig større betydning innen vitenskapen, med flere fordeler for forskere og forskersamfunnet.

En av de viktigste fordelene med sosiale medier er at de gjør det mulig for akademikere å kommunisere med hverandre, utvikle faglige nettverk og dele forskningsresultater. Forskere kan bruke sosiale medier til å kommunisere forskningsresultatene sine, noe som bidrar til å øke eksponeringen og effekten av vitenskapelig forskning ved å nå ut til et bredere publikum utenfor fagmiljøet.

Sosiale medier kan også gjøre det enklere å utveksle data og ressurser, noe som kan føre til mer effektiv og samarbeidsorientert forskning og dermed fremskynde vitenskapelige oppdagelser og redusere dobbeltarbeid.

I tillegg kan sosiale medier brukes til å engasjere akademikere fra andre fagområder som ellers ikke ville hatt mulighet til å samarbeide. Dette kan resultere i nye forskningsideer og -emner samt tverrfaglige tilnærminger til vitenskapelige utfordringer.

Til slutt kan sosiale medier bidra til å engasjere publikum i vitenskap og utvikle vitenskapelig forståelse, og dermed øke publikums tillit og støtte til vitenskapelig forskning.

Viktigheten av å bruke sosiale medier til å kommunisere vitenskapelige funn

Sosiale medier har evnen til å øke effekten av forskning og fremme vitenskapelig forståelse ved å interagere med et større publikum, innhente tilbakemeldinger i sanntid og øke allmennhetens bevissthet om vitenskap. Det finnes flere eksempler på at sosiale medier har bidratt til å fremme vitenskapen, noe som viser hvor viktig de er:

Ebolautbrudd i Vest-Afrika: Under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014 ble sosiale medier brukt til å spore smittespredning og til å spre informasjon om forebygging og behandling. Forskere og helsepersonell brukte sosiale medier til å kommunisere med hverandre og med offentligheten, og til å koordinere innsatsen mot utbruddet.

Overvåking av jordskjelv: Social media has been employed to monitor earthquakes and other natural catastrophes. For example, during the 2011 earthquake and tsunami in Japan, Twitter was used to communicate disaster information and find missing people.

CORD-19 (COVID-19 Open Research Dataset): CORD-19-datasettet er et samarbeid mellom forskere og teknologiselskaper for å skape en komplett ressurs for vitenskapelig forskning på covid-19. Initiativet startet på sosiale medier i 2020, da forskere gikk ut med en oppfordring på Twitter og ba om hjelp til å samle vitenskapelig forskning om covid-19.

Vitenskap og sosiale medier

The growing use of social media and other online platforms for scientific communication has also resulted in a wide range of initiatives to better comprehend the influence of science and social media.

Altmetric

AltmetricEn av dem var en metode for å kvantifisere innflytelsen forskningsresultater har på sosiale medier, nyhetsmedier, blogger og andre nettbaserte plattformer. Den gir en mer omfattende fremstilling av oppmerksomheten som forskningen får. Les "Altmetric: Den ultimate guiden til å gjøre forskningen din mer synlig" for å forstå mer.

Impactstory og det åpne rammeverket for vitenskap (OSF)

Impactstory og den Rammeverk for åpen vitenskap (OSF) Impactstory og OSF er to nettbaserte plattformer som brukes til å organisere og distribuere forskningsresultater. Impactstory fokuserer på alternative mål for å vurdere forskningens gjennomslagskraft, som omtaler i sosiale medier, nedlastinger og siteringer, mens OSF fokuserer på verktøy for organisering og distribusjon av forskningsprosjekter, som preprints, data og programvare.

Feilinformasjon og falske nyheter på sosiale medier

Misinformation and fake news on social media are serious and developing challenges. Misinformation is the purposeful broadcast of incorrect or misleading information, whereas fake news is the deliberate spread of false or manufactured stories.

Sosiale medier har fått kritikk for sin rolle i spredningen av feilinformasjon og falske nyheter, og har begynt å utvikle en rekke mottiltak.

For example, some platforms have introduced fact-checking procedures and decreased the exposure of information that has been identified as fake or misleading. Others have standards in place that restrict particular types of misinformation or require labels to be placed on posts containing disputed material.

However, tackling the challenge of misinformation and fake news on social media necessitates a complex and time-consuming strategy. Improving media literacy, fostering responsible information sharing, supporting independent fact-checking organizations, and making platforms responsible for their role in the dissemination of misinformation and fake news are all alternatives for dealing with these serious and concerning challenges.

Over 75 000 nøyaktige vitenskapelige tall for å øke gjennomslagskraften din

Using figures may help you boost the impact of your research, and doing so with the proper tool can make your job much simpler. Check out Se opp for grafen og bli kjent med dette flotte verktøyet som gir deg over 70 000 tall som kan hjelpe deg med å gjøre forskningen din til en enestående opplevelse.

Lag dine egne vitenskapsfigurer