For forskere er tidsstyring en viktig ferdighet for å være produktive, noe som ikke bare bidrar til at arbeidet blir gjort raskt, men også til at de får mest mulig ut av tiden og ressursene sine. Det finnes mange teknikker, men noen strategier har vist seg å være mer vellykkede enn andre når det gjelder effektiv styring av forskningsprosjekter. La oss se nærmere på dem.

3 trinn for god tidsstyring for forskere

La oss hjelpe deg med å håndtere stresset ditt ved å hjelpe deg med å etablere tidsstyring for forskere. Det viktigste først! 

Trinn 1: Forstå hvor mye tid du har til rådighet

Alt som kan kvantifiseres, kan styres. Derfor er det viktig å forstå "Hvor mye tid er tilgjengelig?" blir det viktigste spørsmålet å stille. Begynn med å danne deg et klart bilde av hva som må gjøres hver dag eller uke. Dette kan omfatte oppgaver knyttet til jobb, skole, familieforpliktelser eller andre forpliktelser som krever oppmerksomhet i løpet av en gitt periode, for eksempel en måned eller et år. 

Når du vet nøyaktig hvilke aktiviteter som krever hvor mye tid, kan du sette deg realistiske mål med oppnåelige tidsfrister. Tidsrammene må settes deretter, slik at de ikke stresses i siste liten, men i stedet gjennomføres effektivt over lengre perioder, noe som gir mer rom for feil om nødvendig, samtidig som alle forventninger innfris innen rimelig tid. Tidsstyring i forskerlivet er avgjørende for at man skal kunne nå sine mål uten å føle seg overveldet på grunn av manglende planlegging.

Dette bidrar til å unngå å utsette viktige oppgaver, ettersom vi alltid støter på "hasteoppgaver". Det kan også hjelpe deg når arbeidsmengden blir uhåndterlig og fører til angst og stress. 

Trinn 2: Fastsettelse av realistiske mål

Alle forskere bør huske på at det er viktig å ha realistiske mål og tidsfrister for hver oppgave for å fullføre oppgavene og unngå frustrasjoner. Målsetting vil bidra til å sikre at oppgavene kan fullføres i tide uten at det går på bekostning av kvaliteten eller tar for mye tid fra andre aktiviteter, som å delta på konferanser, skrive artikler osv.

For forskere er tidsstyring en nøkkel til suksess. Å kunne sette seg realistiske mål og disponere tiden effektivt kan være avgjørende for å nå målet: å skrive en informativ artikkel som gir verdifull innsikt, strategier og teknikker. Å sette realistiske mål hjelper deg med å planlegge hvor mye arbeid som skal gjøres hver dag, og gir deg motivasjon til å nå målene. 

Trinn 3: Oppgavelister og prioritering

Begynn med å finne ut hva du må begynne med. Det er nyttig å lage daglige huskelister, slik at du vet nøyaktig hva du skal gjøre i løpet av dagen/uken/måneden - det kan være alt fra å lese tidsskriftartikler, delta på seminarer, gjennomføre eksperimenter eller møte mentoren og vennene dine. Prøv å notere ned alle oppgavene som krever oppmerksomhet til enhver tid. Ta deretter utgangspunkt i gjøremålslistene og prioriter dem etter hvor viktige eller presserende de er. Dette vil bidra til å sikre at du ikke overser noe viktig når du tar avgjørelser om hvordan du best kan bruke tiden du har til rådighet hver dag.

Viktige strategier og verktøy for tidsstyring

Ved å dele opp større prosjekter i mindre deler er det lettere å ta fatt på dem uten å føle seg overveldet av omfanget eller kompleksiteten. Det gir også større rom for fleksibilitet hvis det skulle oppstå uventede hendelser underveis som krever justeringer. Når du deler opp oppgavene og setter av tid til dem, får du en oversikt, og da kan du kanskje sette av en time til underholdning også.

Teknologiske løsninger er nyttige når det gjelder tidsstyring. Applikasjoner som kalenderapper eller programvare for prosjektplanlegging, f.eks. Trello lar brukerne sette tidsfrister og opprette påminnelser/varsler slik at de aldri går glipp av viktige møter og avtaler. De gjør det enkelt å følge fremdriften i flere prosjekter samtidig. Med nettbaserte applikasjoner slipper du å kaste bort verdifulle minutter på å lete etter spesifikk informasjon i e-poster om møter, prosjekter osv.

Ta pauser og planlegg buffertider

Det er alltid lurt å friske opp tankene for å få mer plass til å bearbeide alle oppgavene du har foran deg. Det er viktig å ta regelmessige pauser i løpet av dagen og legge inn buffertider mellom oppgavene for å ta høyde for uventede forsinkelser eller distraksjoner. Korte pauser på 5-10 minutter hver time gir deg mulighet til å lade opp mentalt og fysisk, slik at du er frisk og klar til å jobbe igjen når du kommer tilbake fra pausen.

Hvis du i tillegg setter av 10 minutter "buffertid" på slutten av hver oppgave, får du litt ekstra pusterom hvis noe tar lengre tid enn forventet eller det oppstår en nødsituasjon som krever umiddelbar oppmerksomhet før du fortsetter med andre oppgaver. På denne måten kan vi holde hjulene i gang uten å føle oss stresset eller overveldet av stramme tidsfrister som truer på grunn av uforutsette omstendigheter utenfor vår kontroll, for eksempel et uventet laboratoriebesøk fra skolen. Mikropauser, der man for eksempel sjekker e-post og skroller gjennom sosiale medier, er også effektive måter å holde fokus på. Disse pausene bør imidlertid være av en viss varighet, og de må ikke for enhver pris hindre flyten i oppgaveskrivingen.

Unngå distraksjoner og sløsing med tid

For å disponere tiden effektivt er det viktig å unngå fallgruver som distraksjon ved å være oppmerksom og fokusere på det som skal gjøres. En måte å unngå distraksjon på er å sette grenser for seg selv, for eksempel ved å begrense tilgangen til eller eksponeringen for visse aktiviteter som kan ta deg bort fra produktive oppgaver, som sosiale medier eller strømmetjenester (for eksempel Netflix).

Hvis du i tillegg skaper et miljø der du føler deg komfortabel med å jobbe uten unødvendig støy rundt deg, får du også mer tid til å konsentrere deg. Dette innebærer blant annet å slå av varsler i apper som ikke er direkte relatert til produktivitetsformål, slik at vi ikke blir så lett distrahert i perioder der vi bør holde fokus.

Fordelene med effektiv tidsstyring

Det kan være vanskelig å gjennomføre alle de ovennevnte strategiene i løpet av en dag, men hvis de praktiseres tilstrekkelig, er de de beste verktøyene for tidsstyring for forskere. Begynn med små mål, og prøv å følge dem regelmessig.

Som forsker er du sannsynligvis vant til å skrive dagbok og ta notater. Dermed blir det lettere å lage en huskeliste over oppgavene og sette av tid til hver enkelt. Nedenfor følger noen av fordelene du vil få umiddelbart når du tar kunnskapen i bruk i praksis:

  • Få tilbake følelsen av kontroll
  • Føler deg mindre overveldet
  • Overholdelse av tidsfrister
  • Ta deg tid til deg selv, familie og venner
  • Mer presis levering av forskning 
  • Oppnå høyt fokus på hver enkelt oppgave

Disse vil etter hvert føre til at selvtilliten og harmonien i hverdagen kommer tilbake. Da er det bare å sette i gang! Ikke glem å abonnere på nyhetsbrevet vårt og følg med.

Mind The Graph står til din disposisjon: La oss gi deg superkrefter!

Mind the Graph er en plattform for forskere som deg. La oss hjelpe deg med å få mest mulig ut av forskningsinformasjonen din i et grafisk sammendrag. Plattformen vår er enkel å bruke og morsom når du trenger en pause. Abonner på Mind the Graph og få gratis tilgang til alle malene. Be ekspertene våre om å lage forskningsspesifikke ikoner, så hjelper vi deg. La oss hjelpe deg med å spare tid og imponere publikum.

Tidsstyring for forskere: En omfattende verktøykasse.
logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler