Autofagi er involvert i flere tilstander, blant annet kreft og nevrologiske sykdommer. Den fungerer som kroppens interne resirkuleringsprogram. En forstyrret autofagi har imidlertid blitt knyttet til Parkinsons sykdom, diabetes, kreft og andre aldersrelaterte lidelser.
After this little introduction on the importance of the autophagy process, it is no surprise that new discoveries in this field could lead to a Nobel Prize. Indeed, last Monday, the researcher Yoshino Ohsumi won the Nobelprisen i medisin for å identifisere de første viktige genene for autofagi.
“I don’t feel comfortable competing with many people, and instead I find it more enjoyable doing something nobody else is doing. In a way, that’s what science is all about, and the joy of finding something inspires me.” Yoshino Ohsumi
Hvordan gjorde Ohsumi det?
In his lab, Ohsumi had engineered yeast strains that accumulated autophagosomes during starvation. This accumutation could only have happened if essential genes for autophagy were inactive. Thus, Ohsumi started manipulating the cells to several gene mutations and managed to induce autophagy.
Autofagi har eksistert i mange år
Selv om autofagi har vært kjent de siste 50 årene, var det først på 1990-tallet, med Ohsumi-studiene, at denne prosessens betydning ble anerkjent.
Ohsumi har allerede fått noen fans for arbeidet sitt:
"Jeg er veldig glad for at han har fått årets Nobelpris, det er veldig velfortjent. Laboratoriet hans arbeider hovedsakelig med gjær. De gjorde de første screeningene som gjorde det mulig å oppdage nøkkelgener som er involvert i autofagi. Så mange andre laboratorier har utnyttet hans oppdagelser, direkte eller indirekte, for å se hvorfor det er viktig i forbindelse med sykdommer."
David Rubinsztein – deputy director of the Cambridge Institute for Medical Research
"Jeg synes det er veldig viktig at dette forskningsområdet blir anerkjent. Det viktige prinsippet her er å gå etter felles mekanismer i sykdom. Det åpner for andre måter å behandle disse lidelsene på enn de mer konvensjonelle sykdomsspesifikke tilnærmingene."
Giovanna Mallucci - professor i klinisk nevrovitenskap ved University of Cambridge
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.