In today’s digital era, the abundance of information has presented a significant challenge: how can researchers, academics, and professionals effectively identify, access, and cite scholarly content amidst the vast sea of data? Digital Object Identifiers (DOIs) appeared as a pivotal tool in the realm of scholarly communication.
DOI-er har endret måten vi navigerer og refererer til vitenskapelig materiale på, ved å tilby en standardisert metode for å identifisere og lokalisere digitalt innhold.
Denne artikkelen har et dobbelt formål: å gi et utfyllende svar på spørsmålet "Hva er en DOI?" og å gi verdifull informasjon om siteringsstiler.
Denne artikkelen tar sikte på å gi leserne en grundig forståelse av DOI-er og deres rolle i siteringsprosessen ved å gå nærmere inn på begrepet DOI-er, utforske betydningen av DOI-er i vitenskapelig kommunikasjon og gi praktisk veiledning om hvordan DOI-er kan innlemmes i siteringer.
Hva er en DOI?
En Digital Object Identifier (DOI) er en unik alfanumerisk identifikator som tildeles et digitalt objekt eller en digital ressurs for å sikre at den alltid er tilgjengelig og kan siteres på Internett. For å forstå den historiske konteksten for DOI-er må vi gå tilbake til slutten av 1900-tallet, da internett ekspanderte raskt og digital informasjon ble stadig mer utbredt.
I internettets barndom ble hyperlenking et grunnleggende verktøy for å koble sammen nettsider og ressurser. Etter hvert som mengden digitalt innhold vokste eksponentielt, ble det imidlertid en stor utfordring å opprettholde pålitelige og varige lenker. URL-adresser (Uniform Resource Locators) ble ofte brukt til å referere til nettsider, men de var utsatt for lenkerot - en situasjon der URL-adresser ble ugyldige på grunn av endringer i nettadresser eller fordi ressurser forsvant.
International DOI Foundation (IDF) ble etablert i 1998 i erkjennelse av behovet for et robust og varig lenkesystem. IDF samarbeidet med ulike interessenter, inkludert forlag, biblioteker og teknologileverandører, for å utvikle DOI-systemet.
DOI-systemet var inspirert av Handle System, en desentralisert nettverksprotokoll utviklet for å tildele unike identifikatorer til digitale objekter. DOI-systemet bygger videre på dette konseptet og introduserte et sentralisert registreringsorgan med ansvar for å tildele og vedlikeholde DOI-er. Dette organet er kjent som International DOI Foundation Registration Authority.
I 2000 lanserte IDF offisielt DOI-systemet, som i første omgang var rettet mot akademia og forlagsbransjen. Hovedmålet var å tilby en pålitelig og varig identifikator for vitenskapelige artikler, tidsskrifter og andre digitale ressurser. Forlagene begynte å tildele DOI-er til publikasjonene sine, slik at selv om nettadresser ble endret eller innhold flyttet, ville DOI-en forbli konstant og gi en pålitelig lenke til ressursen.
Med tiden har bruken av DOI-er utvidet seg utover vitenskapelig publisering. Andre domener, inkludert offentlige etater, forskningsinstitusjoner og industrisektorer, innså fordelene med DOI-er for å sikre varig tilgang til digitale ressurser. DOI-er ble tildelt datasett, konferanseartikler, rapporter og ulike andre typer digitalt innhold, noe som utvidet bruksområdet og relevansen.
For å støtte DOI-systemets infrastruktur har flere organisasjoner vokst frem som DOI-registreringsbyråer, med ansvar for å tildele DOI-er innenfor spesifikke områder eller bransjer. Disse registreringsbyråene samarbeider med IDF for å sikre integriteten og funksjonaliteten til DOI-systemet.
I dag er DOI-er blitt en integrert del av vitenskapelig kommunikasjon og digital kunnskapsformidling. DOI-er er en pålitelig og standardisert metode for å identifisere, få tilgang til og sitere digitale ressurser, noe som sikrer langsiktig tilgjengelighet og gjør det enklere å referere til dem i akademiske og profesjonelle sammenhenger.
Hvordan kan man bruke en Doi til å finne artikkelen den refererer til?
For å bruke en DOI til å finne artikkelen den refererer til, kan man følge en enkel prosess. Først kopierer du DOI-en, som vanligvis presenteres som en unik alfanumerisk streng, for eksempel "10.1234/abcd1234".
Deretter går du til en nettleser og navigerer til en DOI resolver-tjeneste. Disse tjenestene er spesielt utviklet for å oversette DOI-er til lenker som fører direkte til den ønskede artikkelen. Vanlige DOI resolver-tjenester inkluderer CrossRef's DOI resolver og den internasjonale DOI Foundation's resolver.
Når du er inne på DOI resolver-tjenesten, limer du inn den kopierte DOI-en i det angitte søke- eller inntastingsfeltet. Klikk på knappen "Resolve" eller "Go" for å starte søkeprosessen.
The DOI resolver will then process the DOI and redirect the user to the webpage or landing page of the corresponding article. This page typically contains detailed information about the article, including the title, authors, abstract, and publication details. In many cases, users will have free or limited access to the full text of the article, depending on the journal’s subscription or access policies.
Ved å bruke en DOI og en DOI resolver-tjeneste kan forskere, studenter og fagpersoner effektivt finne og få tilgang til den spesifikke artikkelen som er knyttet til DOI-en, noe som sikrer nøyaktig referering og letter gjenfinning av vitenskapelig innhold.
Eksempler på hvor du finner DOI-er
DOI-er finnes mange steder, særlig i vitenskapelige publikasjoner og digitale ressurser. Her er noen eksempler på hvor du kan finne DOI-er:
- Akademiske artikler: Mange vitenskapelige artikler, enten de er publisert i tidsskrifter, konferanserapporter eller akademiske databaser, inneholder DOI-er. DOI-er vises ofte på første side eller i nærheten av artikkelens tittel, sammendrag eller forfatterinformasjon.
- Bøker og bokkapitler: Det er vanlig å tildele DOI-er til bøker og bokkapitler, spesielt i akademiske og forskningsorienterte publikasjoner. Du finner dem på copyright-siden, i begynnelsen eller slutten av kapittelet eller i referansedelen.
- Datasett for forskning: Etter hvert som forskningsdata blir stadig viktigere, tildeles datasettene DOI-er for å sikre at de kan siteres og oppdages. DOI-er for datasett oppgis vanligvis sammen med datasettets beskrivelse, metadata eller siteringsinformasjon.
- Rapporter og tekniske dokumenter: Rapporter, white papers, tekniske dokumenter og andre lignende ressurser kan også ha DOI-er. DOI-en er ofte nevnt på forsiden, i toppteksten eller i dokumentets metadata.
- Nettbaserte tidsskrifter og databaseplattformer: Mange netttidsskrifter og akademiske databaseplattformer viser DOI-er som en del av artikkelens metadata. Når du blar gjennom artikler på disse plattformene, vises DOI-en vanligvis sammen med artikkelens tittel, forfattere og sammendrag.
- Digitale arkiver og institusjonelle nettsteder: Digitale repositorier, for eksempel institusjonelle repositorier eller fagspesifikke repositorier, tildeler ofte DOI-er til innholdet de er vert for. Når du får tilgang til materiale fra disse repositoriene, finner du vanligvis DOI-en på nettsiden som viser ressursen, eller i repositoriets retningslinjer for sitering.
- Referanselister og kildehenvisninger: Når du leser vitenskapelige artikler, er det vanlig å finne DOI-er oppført i referanselister sammen med den bibliografiske informasjonen for siterte verk. Siteringer i andre publikasjoner, for eksempel bøker eller artikler, kan også inneholde DOI-er når de er tilgjengelige.
Hva er en DOI i APA?
I APA-stilskal DOI-en presenteres som vanlig tekst uten kursiv. Her er eksempler på formatering av titler, volum-/utgavenummer, sidetall og DOI-er i ulike sammenhenger:
1. Artikkel med DOI
Forfatterens etternavn, forfatterens fornavn, forbokstav. (Årstall). Tittel på artikkelen. Tittel på tidsskriftet, Volum(Utgave), Sideområde. DOI
Eksempel:
Smith, J. R. (2021). Klimaendringenes innvirkning på det biologiske mangfoldet. Miljøvitenskap, 15(2), 123-145. https://doi.org/10.1234/abcd1234
2. Bestill med DOI
Forfatterens etternavn, forfatterens fornavn, forbokstav. (Årstall). Tittel på boken. Utgiver. DOI
Eksempel:
Johnson, A. B. (2019). På oppdagelsesferd i universet: En omfattende guide. Universe Publishers. https://doi.org/10.5678/xyz7890
Scribbr Citation CheckerNytt
Scribbr Citation CheckerNew er et kraftig verktøy som sparer deg for tid ved å sikre korrekte siteringer. Ved å kombinere AI-teknologi og ekspertkunnskap fanger den opp feil som feil forfatterformatering og manglende informasjon.
Programmet sjekker tegnsetting, store og små bokstaver og bruk av "et al.", og flagger inkonsekvenser. I tillegg oppdager den manglende referanser, og gir en interaktiv rapport for rask løsning. Programmet støtter ulike stiler og tilbyr en problemfri opplevelse uten registrering.
Du kan velge mellom AI-drevet kontroll eller eksperthjelp for upåklagelige resultater. Med Scribbr kan du trygt håndtere komplekse referanser, spare tid og opprettholde en høy standard for nøyaktighet.
300+ ferdiglagde, flotte maler for profesjonell infografikk
Mind the Graph er en plattform som tilbyr forskere et bredt utvalg av mer enn 300 ferdiglagde, visuelt tiltalende maler for profesjonell infografikk. Malene er spesielt utviklet for å hjelpe forskere med å kommunisere komplekse vitenskapelige konsepter og data på en effektiv måte ved hjelp av visuelle virkemidler. I tillegg tilbyr plattformen ulike verktøy og funksjoner, som interaktive elementer og grafer, for å forbedre kvaliteten og effekten av infografikken. Ved å bruke Mind the Graph kan forskere effektivisere designprosessen og spare verdifull tid og krefter.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.