Pandemics have been the hottest topic of research in 2020. The impact of the COVID-19 pandemic on our lives has made all of us explore this vast topic.
Studenter, forskere, professorer - mange har begynt å forske på pandemier for å vise frem sine verdifulle funn og hjelpe verden på en eller annen måte.
Er du også i gang med forskningen din på temaet pandemier? Da har du kommet godt i gang.
I denne omfattende artikkelen om forskningsartikler om pandemier vil vi diskutere hvordan du kan lage en forskningsartikkel av høy kvalitet om pandemier.
Hvis du er på utkikk etter inspirasjon fra andre forskningsartikler om pandemier, trenger du ikke lete andre steder. Vi har det du trenger.
Vi har undersøkt noen av de beste forskningsartiklene om pandemier og analysert mønstrene som gjør at disse artiklene skiller seg ut.
Vi har listet opp de samme egenskapene her, slik at du kan lage en vinnende forskningsoppgave om pandemier ved å følge stien til noen av de beste pandemi-forskningsoppgavene der ute.
Grundig sammendrag er nødvendig
Abstract is, hands down, one of the most vital parts of any research paper. The same is especially true for a research paper on the topic of pandemics.
Vi har kommet over hundrevis av forskningsartikler om pandemier. Og det som fanger oppmerksomheten vår først, er sammendraget.
Hvis sammendraget ditt er omhyggelig utformet og gir en forsmak på innholdet i forskningsoppgaven, vil alle interesserte bli oppfordret til å lese hele oppgaven.
Sammendraget er det første inntrykket du gir leserne. Derfor er det viktig at du bruker mye tid på dette og gjør det riktig.
Abstracts må levere essensen av hele forskningsoppgaven din om pandemier i et kort format. Dette kan lett gå galt.
I sammendraget må du sørge for at du gir en kort, men detaljert forklaring på temaet for forskningsoppgaven.
Du må også formulere hvilket arbeid du har gjort når du har laget denne forskningsartikkelen om pandemier, og hvordan den kan være nyttig for leseren.
Du kan begynne å skrive sammendraget etter at du har skrevet hele forskningsoppgaven. På den måten blir det lettere å få med essensen av hele oppgaven med få ord, samtidig som det høres slagkraftig og tiltalende ut for leserne.
You can select the major hypothesis from your introduction and conclusion sections to add it to your abstract. Also, identify the major results from your research paper and add them to the abstract in a meaningful way.
Du må sørge for at sammendraget høres sammenhengende og meningsfullt ut, også i seg selv. Leseren skal ikke være nødt til å lese hele forskningsoppgaven om pandemier for å forstå sammendraget.
Denne forskningsartikkelen om covid-19-pandemien er et perfekt eksempel på hvordan et godt sammendrag bør se ut.
Sammendraget starter med et smertepunkt og forteller leseren hvordan denne forskningsartikkelen har en løsning på problemet gjennom en historisk prognosemodell.
Du bør forstå at du snakker om et sensitivt tema som pandemier.
Forskningsoppgaven din kan lede leseren i nye retninger og hjelpe verden på en eller annen måte.
Sørg derfor for at sammendraget tydelig angir fordelene ved å lese hele forskningsartikkelen din om pandemier.
Historiske referanser er viktige
Grunnlaget for enhver forskningsartikkel er selvfølgelig den tidligere forskningen som er publisert om emnet. Det samme gjelder for forskningsartikler om pandemier.
Når du skriver en forskningsartikkel om pandemier, er det viktig at du refererer til tidligere forskningsartikler som er publisert om samme eller lignende pandemier.
Ved å referere til historien på denne måten når du lager en forskningsoppgave om pandemien, kan du skape et solid grunnlag for oppgaven.
På denne måten vil leserne dine automatisk oppleve deg som mer troverdig, siden de vet at funnene dine ikke er grunnløse. Og at du har mye kunnskap om det aktuelle emnet.
Leserne vil vite at du har lært, referert og utviklet deg fra det som allerede er publisert om pandemien.
Det er som å se tilbake på fortiden og finne ut hva som er gjort og hva vi har lært av det.
Hvis du for eksempel skal skrive en forskningsoppgave om covid-19-pandemien, vil det ikke gi mening å begynne på nytt.
Det er allerede gjort mye forskning på temaet covid-19. Så du bør se på all forskning som er gjort på andre relevante virus og deres utvikling gjennom årene.
This way, you’ll be able to bring something new to the table. Otherwise, your research paper might be baseless and insignificant.
Dessuten vil henvisning til historien også vekke dine interesser og inspirasjon. Du vil bli oversvømmet med nye ideer og synspunkter for din pandemiske forskningsoppgave. Dette kan til og med føre til ditt gjennombrudd i forskningen om denne pandemien.
Til syvende og sist vil det å referere til historien hjelpe deg med å dykke dypt ned i løsningen og levere forskningsartikler av høyest mulig kvalitet.
For eksempel er denne forskningsartikkelen om spredningen av pesten i Europa sterkt basert på historiske data og observasjoner av pandemien.
Relevante geografiske aspekter gjør rapportene relevante
While working on your pandemic research paper, you should consider narrowing down or talking about specific geographical locations.
Mange pandemier påvirker visse geografiske områder mer enn andre. Eller noen pandemier kan påvirke ulike geografiske steder på forskjellige måter. I alle disse tilfellene kan det vekke lesernes interesse å snakke om forskningen din som er stedsspesifikk.
Å samle inn data om geografiske steder for å hevde noen poeng eller forutsi resultater kan ha en enorm positiv innvirkning på leserne dine. Pandemiforskningsoppgaven din vil gi god gjenklang og dermed skille seg ut uten problemer.
Når du nevner geografiske aspekter, kan det være et gunstig verktøy for å formidle det du prøver å formidle gjennom pandemiforskningsoppgaven din.
This will strengthen the context of your paper. This will happen because you’ll get ethnic, cultural, and geographical observations to support your findings and effectively communicate with your audience.
Det vil bli snakket mye mer om og referert til forskningsoppgaven din om pandemier. Selv ikke-tekniske personer vil være interessert i å lære mer om dine unike funn om pandemier.
For eksempel denne forskningsrapporten om Etiologisk agens for pest has a specific section devoted to the geographical distribution and incidence of teh pandemic. They also have a super-useful visual representation for the same. This resonates with the readers much better.
Pandemipapirer er ufullstendige uten grafer og tabeller
Når vi gikk gjennom alle forskningsartiklene om pandemier, var det vanligste mønsteret eller observasjonen at de fleste av disse artiklene hadde visuelle elementer som grafer eller infografikk.
Nesten alle forskningsartikler, spesielt de om pandemier, krever grafer og tabeller for å vise data og informasjon. Derfor er dette noe som vil være en viktig del av forskningsoppgaven din om pandemier.
While textual content is great, nothing beats a self-explanatory infographic that breaks down all the essential findings and results of your pandemic research paper.
Undersøkelser har avdekket at Menneskehjernen har kapasitet til å prosessere bilder 60 000 ganger raskere enn tekstbasert innhold.
Derfor kan vi trygt si at grafer og tabeller umiddelbart kan gjøre oppgaven din mye mer interessant og spennende.
Using graphs and tables, you will have numbers and statistics to deliver your intended message effectively, which might not be possible solely through text-based content on your research paper.
En forskningsartikkel om pandemier kan føles ganske tom uten en infografikk om virus eller en tabellarisk fremstilling av historiske data om pandemier.
Therefore, adding pandemic reports, graphs, and tables can be extremely beneficial in creating an impactful research paper on pandemics. You can easily create such tables and graphs online using tools such as Mind the Graph.
Følgende forskningsartikkel om immunogenisiteten til pandemivaksiner inneholder mange grafer og tabeller som effektivt illustrerer funnene i artikkelen.
Tror du ikke forskningsartikkelen hadde vært ufullstendig uten disse grafene?
Les mer her: Den ultimate guiden til hvordan du lager omfattende grafer til forskningsoppgaven din
Detaljerte grafiske sammendrag kan skape inntrykk
Hvis du skriver en forskningsoppgave om pandemier, presenterer du i hovedsak et scenario eller en løsning på en sykdom.
Derfor må du sørge for at du deler poengene dine på en så kreativ og intuitiv måte som mulig.
The best way to present your findings in a creative way is to add detailed figures to your pandemic research paper.
Tenk deg at du går gjennom to lignende forskningsartikler om pandemier. Den ene har en detaljert infografikk som tydelig forklarer hele essensen av artikkelens funn på en visuelt tiltalende måte.
Den andre har samme budskap, men er uten figur.
Hvilken tror du vil være mest effektiv til å formidle budskapet? Selvfølgelig den med figuren.
A scientific infographic can be powerful and will go a long way. You can use an online generator for infografikk for å lage infografikk som støtter opp om forskningsoppgaven om pandemien.
You can show an entire biological structure and explain the necessary points through an image.
En annen stor fordel med å legge til infografikk og bilder er at forskningsoppgaven din blir mer delt på nettet.
Ikke-medisinske personer som kanskje ikke forstår budskapet ditt gjennom forskningsartikkelen din, kan kanskje forstå det ved hjelp av den detaljerte infografikken din.
Dette vil føre til at flere og flere deler bildene og infografikken din på nettet. Forskningsartikkelen din og dine unike funn om pandemier vil få enorm synlighet gjennom dette.
Du kan opprette slike grafer på nettet ved hjelp av brukervennlige vitenskapelige grafgeneratorverktøy som Mind the Graph.
Du kan tilpasse infografikken din basert på budskapet du ønsker å formidle gjennom forskningsoppgaven din. Du vil umiddelbart oppleve at oppgaven din får større gjennomslagskraft.
Et godt eksempel på dette er følgende figur, som på en perfekt måte illustrerer modellen som forskeren foreslår. Dette gjør hele bildet mye tydeligere og lettere å forstå.
Les mer her: Hvordan lage et effektivt grafisk sammendrag
Relevante historier gir kontekst og gjør rapportene mer innsiktsfulle.
Pandemier er ikke et veldig muntert tema å snakke om. Dette er sannsynligvis grunnen til at de fleste forskningsartikler om pandemier nesten alltid har en svært alvorlig tone og et alvorlig språk. Slike artikler har som regel et veldig sterkt budskap.
Hence, making your pandemic research paper look exciting can be difficult and an almost impossible task. So, how do you make your pandemic research paper more enticing then? Through storytelling!
Historier gir pandemiforskningen din en nødvendig sammenheng og en krok. Oppgaven din vil se mer helhetlig ut gjennom en historie, og alt vil veves sammen til et vakkert budskap.
Hvis du innleder pandemiforskningsoppgaven din med en historie, blir den mer minneverdig. Oppgaven din vil mildt sagt skille seg ut blant hundrevis av andre oppgaver.
Studier viser at meldinger som leveres som Historier kan være 2200% mer effektive og minneverdige. as compared to merely stating the facts and findings. This is why academic storytelling is an art that is so potent and fruitful.
Du kan starte med en historie og fortsette med den gjennom hele forskningsoppgaven. Begynn med å formulere et problem eller et smertepunkt, og avslør funnene dine ved hjelp av en slagkraftig historie.
Fra sammendraget og diskusjonen til den endelige løsningen bør du forsøke å skape en personlighet i forskningsoppgaven din. Dette vil hjelpe publikum til å få en dypere forståelse av ideene og løsningene du presenterer gjennom din forskning om pandemier.
Du kan til og med flette historien inn i figurer og infografikk. Du kan bruke en online generator for infografikk for å skape skreddersydde bilder som fremhever historien din visuelt.
Følgende forskningsartikkel om refleksjonen rundt to utbrudd av koronaviruset bruker historiefortelling på en effektiv måte.
Den holder leseren engasjert og hektet helt fra begynnelsen, og det er dette en god historie kan gjøre med en ellers tørr pandemiforskning.
Henvisninger er avgjørende for å bevise krav
Vi lever i en tid der hvem som helst kan skape informasjon på nettet. De fleste nettressurser er kanskje ikke så pålitelige som du tror. Og påstandene som fremsettes av disse nettkildene, er som regel upålitelige.
Dessuten kan det hende at disse nettkildene ikke varer lenge. Dette kan skyldes at nettstedet blir lagt ned.
Or the original author might have gained copyright for the source. Many websites often take their pages down. This leads to 404 error pages.
Hvis du siterer disse kildene, kan det gå ut over effektiviteten til forskningsoppgaven din om pandemier. Når det gjelder et så sensitivt tema som pandemier, må du sørge for at du bruker pålitelige kilder som kildehenvisninger i oppgaven din.
Når du siterer en nettkilde, må du derfor sørge for at du henter referanser fra pålitelige kilder og populære nettsteder.
Dette vil redusere sjansene for 404 feil og dermed sikre at pandemiforskningspapiret ditt er pålitelig og pålitelig.
For eksempel denne forskningsrapporten om Beredskap og forebyggende atferd ved en pandemisk katastrofe forårsaket av covid-19 har noen pålitelige sitater av høy kvalitet som gjør forskningsoppgaven mye mer effektiv.
Konklusjon
Å skrive en forskningsoppgave om pandemier kan være svært givende i vår tid. Det kan imidlertid lett gå galt hvis du ikke er spesielt forsiktig, med tanke på hvor sensitivt temaet er.
Det finnes mange forskningsartikler om pandemier. Hvis du ikke ønsker å bli en av dem, vil tipsene og taktikkene i denne omfattende veiledningen være nyttige for deg.
Så sett i gang med en gang! Ta hjelp av disse tipsene og begynn å lage din neste forskningsoppgave om pandemier.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
Norwegian 
English 
Chinese 
Czech 
Dutch 
French 
German 
Italian 
Indonesian 
Japanese 
Korean 
Polish 
Portuguese 
Russian 
Spanish 
Turkish 
Ukrainian 
Swedish 
Romanian 
Bulgarian 
Finnish 
Greek 
Hungarian 
Danish 
Estonian 
Slovenian 
Lithuanian 
Latvian 
Slovak