Publikasjonsskjevhet: Alt du trenger å vite

Når du leser en artikkel om en klinisk studie, har du noen gang lurt på om du har tenkt: "hvor mye av dette er egentlig sant?". Nå kan du kanskje kalle det paranoia, men husk at i denne hektiske verdenen er det mange ting som har en virtuell sannhet og som for det meste skjules for oss for å få oppmerksomhet. Slik er det også innen forskning.

I denne artikkelen skal vi forstå et nytt begrep, publiseringsskjevhet som er ganske populært blant forskere. Vi skal også se på årsaken til disse skjevhetene, og om de er riktige eller gale.

Hva er publikasjonsskjevhet?

Hvis vi gir deg to artikler om en studie der den ene er grundig undersøkt og har alle oppdateringer med klare funn, men viser seg å være negativ, mens den andre artikkelen har en forutinntatt mening og har en tendens til å skjule noen av faktaene for å gi et positivt resultat, hvilken av dem tror du vil selge mest? Eller hvilken artikkel vil folk lese mest? Den positive, åpenbart, ikke sant? Det er her publiseringsskjevheten oppstår.

La oss bli mer tekniske for å forstå dette bedre. Hver gang en studie gjennomføres, vil det være to hypoteser - nullhypotesen og alternativhypotesen.

Nullhypotese

En nullhypotese er når studien ikke gir noe resultat eller ikke får noen sterk støtte eller bevis for å rettferdiggjøre påstanden.

Alternativ hypotese

En alternativ hypotese er det motsatte av en nullhypotese. Når en studie er fruktbar og har bevis som underbygger påstanden, blir den en alternativ hypotese.

The academic community prefers more positive studies than negative ones as the former gets to be published easily. Because of this, many studies that give out a negative outcome tend to be hidden from the world. In this current scenario, a study’s findings have a significant role in whether it’ll get published or not rather than the quality or the amount of research done.

Årsaker til publikasjonsskjevhet

En grunn til publikasjonsskjevhet er at når resultatet viser seg å være negativt, føler forskeren at han eller hun ikke har utført studien riktig, eller at folk synes negative studier er kjedelige. Derfor kan de undertrykke de faktiske resultatene.
En annen viktig grunn er berømmelse og ære. De beste forskningstidsskriftene publiserer bare arbeidet ditt hvis det er spennende og positivt. En forsker som ønsker å klatre raskt i gradene, vil derfor selv bestemme hvordan han eller hun vil legge opp arbeidet sitt slik at det kan bidra til at studien hans eller hennes blir publisert, ettersom dette i stor grad avgjør fremtiden hans eller hennes i forskningsfeltet.
I medisinsk forskning vil et privat selskap finansiere forskere for å få det ønskede resultatet. Hvis resultatet er negativt, kan selskapet stoppe finansieringen. For å unngå dette undertrykker forskere ofte funn som viser seg å være negative.
Den økonomiske statusen til en forsker avhenger hovedsakelig av hvor mange siteringer den publiserte studien genererer. Positive funn får flere siteringer enn negative, så forskere publiserer ofte positive studier for å oppnå respekt og omdømme.

Er publiseringsskjevhet et alvorlig problem?

Hvis vi ser på årsakene til publikasjonsskjevhet, kan de forsvares fra forskerens ståsted, og folk kan ha empati med dem, men skaper det noen alvorlige problemer?

Ja, dette viser seg å være livsfarlig, særlig når det gjelder medisinsk forskning, ettersom det dreier seg om menneskeliv, og de må publisere alt de finner, enten det er positivt eller negativt, ettersom folk har rett til å vite hva som er bra og hva som ikke er bra.

Hvis forskerne finner ut at et legemiddel er dødelig, og hvis de publiserer en artikkel om at det er bra for å få finansiering fra det aktuelle selskapet, tenk på menneskene som kommer til å lide på grunn av dette.

Selv om forskerne kan ha tusenvis av grunner, er det derfor skadelig å gjøre publikasjonsskjevhet, og det må unngås for enhver pris.

Hvordan unngå skjevheter i publikasjoner

For det første er det forskerens samvittighet å forhindre det og være tro mot kilden sin. I stedet for å publisere studier som bare har positive resultater, bør de ha etisk moral til å publisere hva de enn finner, enten det er positivt eller negativt.

For å få forskeren til å sende inn alt han/hun finner, er en måte å gjøre det på å samle inn registrerte rapporter på forhånd, det vil si at forskeren sender inn en oversikt over hva han/hun skal forske på og de planlagte forskningsmetodene til tidsskriftet. Dermed har forskeren ikke noe annet valg enn å gjøre alt i orden og sende inn alt han/hun finner til tidsskriftet, ettersom de klare stegene er nevnt på forhånd.

En annen måte er å ta kontakt med tidsskrifter som publiserer negative funn, slik at forskeren får et helhetsperspektiv og vi får frem sannheten bak forskningen.

Forbedre avisenes gjennomslagskraft og synlighet gjennom visuell kommunikasjon av høy kvalitet

Did you know that you can improve your papers’ impact and visibility through quality visual communication? Yes, with Mind the Graph infografikkverktøyet er det mulig og gir større rekkevidde til forskningsartiklene dine og bidrar til å forbedre presentasjonen av artikkelen din. Registrer deg nå for å få mest mulig ut av dette verktøyet.

Øke forskningen min med illustrasjoner