Siden tidenes morgen har fortellinger spilt en viktig rolle i den menneskelige sivilisasjon. Fortellinger har et forunderlig potensial til å fengsle hjernen vår, berøre hjertet vårt og endre vår oppfatning av verden, enten de finnes i klassiske myter, fabler eller moderne romaner og filmer. Men hva ligger egentlig bak disse fengslende historiene? Hvordan dechiffrerer vi kompleksiteten og lagene av mening som ligger begravd i historiene?

I narrativ analyse analyseres, avkodes og tydeliggjøres kjernen i historiefortellingen. Narrativ analyse gjør det mulig å undersøke de underliggende temaene, mønstrene og samfunnsmessige implikasjonene som er innebygd i en narrativ struktur.

Denne omfattende veiledningen gir deg kunnskapen og ferdighetene som kreves for å kunne evaluere og forstå fortellinger på en korrekt måte.

Hva er narrativ analyse?

Narrativ analyse er en tverrfaglig tilnærming som tar sikte på å forstå og tolke strukturen, innholdet og betydningen av fortellinger. Det innebærer å analysere en rekke ulike former for historiefortelling, blant annet i litteratur, muntlige tradisjoner, filmer og personlige fortellinger. Narrativ analyse undersøker fortellinger for å identifisere underliggende temaer, mønstre og samfunnsmessige konsekvenser.

Kjernen i narrativ analyse er at fortellinger er kraftfulle instrumenter for kommunikasjon, uttrykk og kulturell overføring, og ikke bare underholdende eller fiktive kreasjoner. Forskere og akademikere er interessert i å lære mer om hvordan fortellinger påvirker sosial dynamikk, endrer vår oppfatning av verden og gjenspeiler både individuelle erfaringer og gruppeerfaringer.

Typer av fortellinger

Det finnes mange forskjellige typer fortellinger, hver med sine egne kvaliteter og formål. Her er noen eksempler på vanlige fortellerformater:

Litterære fortellinger

  • Skjønnlitterære verk som romaner, noveller, poesi og skuespill.
  • Intrikate fortellinger, avrundede karakterer og tematiske utforskninger.
  • De er ment å underholde, utfordre tankene og vekke følelser.

Muntlige fortellinger

  • Overført muntlig gjennom generasjoner.
  • Inkluderer muntlig historie, folkeeventyr, myter og legender.
  • Bevarer kulturarven, formidler moralsk lærdom og skaper kollektive identiteter.

Personlige fortellinger

  • Beretninger om unike opplevelser, minner og refleksjoner.
  • Skrevet som personlige essays, selvbiografier, memoarer eller dagbøker.
  • Gir innsikt i enkeltmenneskers perspektiver, følelser og personlige utvikling.

Historiske fortellinger

  • Beskriver enkeltpersoner, hendelser og historiske endringer.
  • Bygger på historiske kilder, øyenvitneskildringer og forskning.
  • Presenterer faktabaserte fortellinger om historiske hendelser og former vår forståelse av historien.

Fortellinger i media

  • Finnes i massemedier som filmer, TV-serier, dokumentarer og rapporter.
  • Bruker visuelle og auditive elementer til å fortelle historier og formidle informasjon.
  • Underholder, utdanner og påvirker opinionen.

Digitale fortellinger

  • Oppstod i takt med utviklingen av digital teknologi.
  • Inkluderer fortellinger på sosiale medier, opplevelser i virtuell virkelighet, interaktive videospillfortellinger og nettbasert historiefortelling.

Institusjonelle fortellinger

  • Opprettet av institusjoner som bedrifter, myndigheter og religiøse grupper.
  • Forme den offentlige oppfatningen av institusjonen, dens prinsipper og mål.
  • Strategisk produsert for å påvirke opinionen og opprettholde institusjonell legitimitet.

Mytiske fortellinger

  • Finnes i religiøse og kulturelle tradisjoner.
  • Forklare verdens opprinnelse, naturhendelser og menneskelig praksis.
  • Inneholder ofte overnaturlige eller guddommelige elementer.

Målet med narrativ analyse

Målet med narrativ analyse er å gi en omfattende og dyptgående forståelse av fortellinger ved å undersøke deres underliggende strukturer, temaer og sosiale implikasjoner. Gjennom en grundig og systematisk gjennomgang av teksten tar den narrative analysen sikte på å avdekke fortellingens kompleksitet og innviklethet.

Målet er å undersøke hvordan fortellinger påvirker vår forståelse av verden, hvordan vi oppfatter den, og hvordan de representerer både individuelle og kollektive erfaringer. Forskere kan oppdage den dypere meningen og kulturelle verdien som ligger begravd i fortellinger ved å granske fortellerteknikker, karakterutvikling, plotstrukturer og symbolske elementer. 

Den narrative analysen har også som mål å belyse maktdynamikken, sosiale representasjoner og det ideologiske grunnlaget i fortellingene, noe som åpner for en kritisk undersøkelse av budskapene og verdiene som formidles. Til syvende og sist søker den narrative analysen å gi innsikt i hvordan fortellinger endrer seg og hvilken rolle de spiller i utformingen av våre identiteter, overbevisninger og samfunnsdynamikker.

Innholdsanalyse X Narrativ analyse

Innholdsanalyse og narrativ analyse er to ulike tilnærminger som brukes i forskning for å analysere tekster, inkludert narrativer. 

Innholdsanalysen fokuserer på å undersøke det manifeste innholdet i en tekst objektivt, kategorisere og kvantifisere spesifikke elementer eller temaer. Den brukes ofte til å studere store datasett og identifisere mønstre eller trender. 

Narrativ analyse, derimot, har som mål å tolke og forstå fortellinger kvalitativt ved å utforske deres dypere mening, struktur og subjektive opplevelser. Det innebærer nærlesing, tolkning og engasjement for nyansene i fortellingen. 

Mens innholdsanalyse legger vekt på objektivitet og generaliserbarhet, går narrativ analyse i dybden på de subjektive og fortolkende aspektene ved historiefortellingen.

Narrativ analyse X Casestudie i kvalitativ forskning

I kvalitativ forskning er casestudie og narrativ analyse beslektede tilnærminger. 

Casestudier undersøker nøye bestemte fenomener, mens narrativ analyse fokuserer på å analysere historier for å forstå erfaringer og samfunnsmessige konsekvenser. 

Når de brukes sammen, skaper casestudier og narrativ analyse et potent symbiotisk forhold i kvalitativ forskning. Mens en casestudie gir en grundig undersøkelse av en spesifikk hendelse i sin kontekst, utdyper narrativ analyse forståelsen ved å fokusere på de ulike fortellingene og erfaringene som inngår i den spesifikke casen. 

Ved å integrere disse tilnærmingene kan forskerne tegne et mer omfattende og innsiktsfullt bilde.

Narrativ analyse X Tematisk analyse

Narrativ analyse går i dybden på individuelle historier og fortellinger og avdekker subjektive opplevelser og sosiale implikasjoner. Tematisk analyse, derimot, identifiserer og analyserer felles temaer på tvers av flere fortellinger. 

Når disse tilnærmingene brukes sammen, gir de en omfattende forståelse av både de enkelte historiene og de bredere mønstrene i et datasett. 

Registrering av narrative data

Innhenting av narrative data er en nyansert og mangesidig prosess som handler om mer enn bare å samle inn historier. Det innebærer å utvikle et rom der enkeltpersoner åpent kan uttrykke sine perspektiver, følelser og erfaringer i en narrativ tilnærming. 

Forskere kan dykke ned i den rike veven av menneskelige fortellinger ved å bruke teknikker som fokusgrupper, fokusintervjuer, skriftlige fortellinger, etnografiske observasjoner, arkivforskning eller digital historiefortelling. 

Transkribering av narrative data

Transkribering av narrative data er en viktig og komplisert prosess som gjør det mulig å overføre muntlige fortellinger til skriftlig form, noe som legger til rette for grundig analyse og tolkning. Her er noen viktige hensyn å ta ved transkribering av narrative data:

  • Nøyaktighet er avgjørende for å fange essensen i den opprinnelige fortellingen ved å transkribere ord, uttrykk og ikke-verbale signaler. 
  • Tydelighet og lesbarhet øker forståelsen ved hjelp av hensiktsmessig formatering og merking. 
  • Tidsstempler og merknader gjør det enklere å referere til bestemte avsnitt og dermed gjøre analysen mer effektiv. 
  • Transkripsjonsprogramvare eller -tjenester kan brukes til å effektivisere prosessen. 
  • Etiske hensyn sikrer at identifiserende informasjon fjernes, slik at deltakernes konfidensialitet ivaretas. 

Alt i alt gir transkribering av narrative data forskerne mulighet til å avdekke nyansene, meningene og innsikten som ligger i narrativene, noe som beriker den kvalitative analysen.

Koding i narrativ analyse

Koding i narrativ analyse innebærer å kategorisere og organisere data for å identifisere mønstre, temaer og meningsfulle enheter i narrativene. Koding er et avgjørende trinn som gjør det mulig for forskerne å analysere og tolke innholdet i narrativene på en systematisk måte. 

Induktiv metode for narrativ analyse

Den induktive metoden for narrativ analyse innebærer å utlede temaer og mønstre direkte fra dataene uten forutinntatte kategorier eller teorier. Forskerne fordyper seg i fortellingene, koder linje for linje for å identifisere de første mønstrene og utvikler koder og kategorier basert på nye temaer.

Deduktiv metode for narrativ analyse

Den deduktive metoden for narrativ analyse innebærer å bruke eksisterende teorier eller rammeverk for å analysere narrativer. Forskerne tar utgangspunkt i etablerte kategorier eller koder fra teorien og anvender dem på dataene.

Målet er å validere eller utforske teoretiske begreper i fortellingene. 

Hybrid induktiv og deduktiv narrativ analyse

En hybrid induktiv og deduktiv narrativ analyse er en tilnærming som kombinerer den induktive analysens utforskende karakter med strukturen fra deduktive rammeverk. 

Forskerne deltar i en iterativ prosess som starter med å gjøre seg kjent med fortellingene, etterfulgt av induktiv koding for å identifisere nye temaer og deduktiv koding for å anvende eksisterende begreper eller teorier. 

Steg-for-steg-tilnærming til fortellingsanalyse og identifisering av kjernefortellinger

Trinn 1: Koding av fortellende blokker

Identifiser og kod fortellingsblokker i datasettet, som representerer viktige passasjer eller deler av historiefortellingen.

Trinn 2: Grupper og les etter live-hendelse

Grupper fortellingsblokkene ut fra hvilke hendelser eller situasjoner de er knyttet til, og les dem i sammenheng med disse hendelsene.

Trinn 3: Opprett nestede koder for historiestruktur

Utvikle nestede koder for fortellingsstruktur for å fange opp de ulike elementene i fortellingene, som miljø, karakterer, handling, konflikter, oppløsninger og temaer.

Trinn 4: Fordyp deg i historiens struktur

Analyser fortellingens struktur i hver grupperte fortellingsblokk, og undersøk rekkefølgen, progresjonen og forholdet mellom ulike fortellingselementer.

Trinn 5: Sammenlign på tvers av historiens struktur

Sammenlign fortellingens struktur på tvers av de grupperte fortellingsblokkene, og se etter likheter, forskjeller eller variasjoner i elementene og organiseringen av dem.

Trinn 6: Fortell kjernefortellingen

Finn frem til kjernefortellingen som representerer de sentrale ideene, budskapene eller erfaringene som fortellingene deler, basert på analysen av fortellingens struktur og identifiserte temaer.

Over 75 000 nøyaktige vitenskapelige tall for å øke gjennomslagskraften din.

Bruk av Mind the Graph, en plattform som tilbyr mer enn 75 000 nøyaktige vitenskapelige figurer og illustrasjoner som kan brukes til grafisk formidling av forskningsresultater, konsepter og ideer, kan forskere øke effekten av arbeidet sitt ved hjelp av utmerket datavisualisering.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler