Hva er en deskriptiv studie og hvorfor er den viktig i forskning?

Deskriptive studier er et viktig verktøy for forskere innen en rekke fagområder, og gir verdifull innsikt i egenskaper, atferd og trender i populasjoner, grupper eller fenomener av interesse. Det er et kraftfullt verktøy for å generere hypoteser, identifisere mønstre og generere ny kunnskap om et bestemt tema eller interesseområde.

Hva er en deskriptiv studie?

En deskriptiv studie er en forskningsmetode som innebærer å observere og beskrive atferd, egenskaper eller forhold ved en bestemt populasjon eller et bestemt fenomen uten å manipulere noen variabler. Hovedmålet med deskriptive studier er å gi en detaljert og nøyaktig beskrivelse av et fenomen eller en populasjon, vanligvis ved hjelp av ulike datainnsamlingsteknikker som spørreundersøkelser, intervjuer og observasjoner.

Mål for en deskriptiv studie

Hovedformålet med en deskriptiv studie er å gi en detaljert og nøyaktig beskrivelse av et fenomen eller en populasjon av interesse. Noen av de vanligste målene for deskriptive studier er blant annet:

Beskriv hva som kjennetegner en populasjon: Deskriptive studier tar sikte på å gi en detaljert beskrivelse av egenskapene til en bestemt gruppe mennesker, for eksempel demografi, helsetilstand, atferd, holdninger og tro.
Identifiser mønstre eller trender: Deskriptive studier kan bidra til å identifisere mønstre eller trender i atferd eller andre fenomener som kan være nyttige for videre forskning eller intervensjoner.
Utarbeide hypoteser: Deskriptive studier kan generere hypoteser eller ideer om mulige årsaker eller faktorer som påvirker et bestemt fenomen eller en bestemt populasjon.
Legge til rette for forståelse: Deskriptive studier kan hjelpe forskere og praktikere med å forstå et bestemt fenomen eller en bestemt populasjon bedre, noe som kan være nyttig for å utvikle effektive tiltak eller retningslinjer.

Typer av deskriptive studier

Hvilken type deskriptiv studie som brukes, avhenger av forskningsspørsmålet og tilgjengelige ressurser. Det finnes flere typer deskriptive studier, blant annet:

Kasusrapporter og kasusserier

Kasuistikker og kasusserier er deskriptive studier som omfatter observasjon og rapportering av ett eller flere tilfeller av en bestemt tilstand eller sykdom. Kasuistikker beskriver vanligvis sykehistorie, symptomer og behandling av en enkelt pasient, mens kasusserier omfatter observasjon av en gruppe pasienter med lignende tilstander. Disse studiene kan gi verdifull informasjon om sjeldne tilstander eller uventede utfall av behandlinger. De har imidlertid begrenset evne til å fastslå årsakssammenhenger eller generaliserbarhet til større populasjoner.

Tverrsnittsstudier

Cross-sectional studies are descriptive studies that collect data at a single point in time. These studies are useful for describing the prevalence of a particular condition or behavior in a population, as well as identifying potential risk factors or associations with other variables. They are relatively quick and easy to conduct, but they are limited in their ability to establish cause-and-effect relationships. Read more about cross-sectional studies in our article “Kartlegging av nåtiden: Utforskning av fordeler og ulemper ved tverrsnittsstudier“.

Økologiske studier

Økologiske studier er deskriptive studier som undersøker sammenhengen mellom eksponering og et utfall på befolkningsnivå. De bruker vanligvis aggregerte data, for eksempel data fra folketellinger eller administrative registre, for å undersøke sammenhengen mellom en bestemt eksponering og helseutfall, og er nyttige for å generere hypoteser og identifisere mønstre eller trender på befolkningsnivå. De er imidlertid begrenset i sin evne til å ta hensyn til faktorer på individnivå eller fastslå årsakssammenhenger.

Fordeler med deskriptive studier

Deskriptive studier har flere fordeler som gjør dem nyttige for forskere og praktikere, blant annet:

Gi detaljert informasjon: Deskriptive studier kan gi en detaljert og nøyaktig beskrivelse av et fenomen eller en populasjon, noe som kan hjelpe forskere til bedre å forstå egenskaper, atferd, holdninger og oppfatninger hos en bestemt gruppe mennesker.
Utarbeide hypoteser: Deskriptive studier kan generere hypoteser eller ideer om mulige årsaker eller faktorer som påvirker et bestemt fenomen eller en bestemt populasjon, noe som kan være nyttig for fremtidig forskning.
Relativt raskt og enkelt å gjennomføre: Deskriptive studier er ofte relativt raske og enkle å gjennomføre, noe som gjør dem til en kostnadseffektiv måte å samle inn data på.

Ulemper ved deskriptive studier

Selv om deskriptive studier har flere fordeler, er det også noen ulemper å ta hensyn til:

Begrenset evne til å fastslå årsakssammenheng: Deskriptive studier kan beskrive et bestemt fenomen eller en bestemt populasjon, men de kan ikke fastslå årsakssammenheng. De kan ikke avgjøre om en bestemt eksponering eller atferd forårsaket et bestemt utfall.
Begrenset generaliserbarhet: Deskriptive studier bruker ofte et lite, spesifikt utvalg, som kanskje ikke er representativt for en større populasjon. Derfor er det ikke sikkert at funnene fra deskriptive studier kan generaliseres til andre populasjoner eller miljøer.
Begrenset mulighet til å kontrollere for konfunderende variabler: Deskriptive studier er ofte ikke i stand til å kontrollere for alle potensielt forstyrrende variabler, noe som kan gjøre det vanskelig å trekke konklusjoner om forholdet mellom en bestemt eksponering eller atferd og utfallet.

Datainnsamlingsmetoder for deskriptive studier

I deskriptive studier er valget av datainnsamlingsmetode avhengig av formålet med studien. forskningsspørsmål, tilgjengelige ressurser og arten av populasjonen som studeres. Ved å velge riktig datainnsamlingsmetode kan forskere samle inn nøyaktig og nyttig informasjon. De viktigste datainnsamlingsmetodene for deskriptive studier inkluderer:

Spørreundersøkelser og spørreskjemaer

Spørreundersøkelser og spørreskjemaer brukes ofte i deskriptive studier for å samle inn data fra et stort antall mennesker. Disse metodene innebærer at man stiller en rekke standardiserte spørsmål for å samle inn informasjon om holdninger, oppfatninger, atferd eller andre kjennetegn ved populasjonen som studeres. Spørreundersøkelser kan gjennomføres ansikt til ansikt, over telefon eller på nettet, og kan brukes til å samle inn kvantitative eller kvalitative data.

Observasjoner og intervjuer

Observasjoner og intervjuer innebærer at man direkte observerer eller snakker med enkeltpersoner eller grupper for å samle inn informasjon om deres atferd eller erfaringer. Observasjoner kan gjennomføres i naturlige omgivelser eller i laboratorier, mens intervjuer kan gjennomføres personlig eller over telefon. Disse metodene kan brukes til å samle inn kvalitative eller kvantitative data og kan gi rik og detaljert informasjon om populasjonen som studeres.

Fokusgrupper

Fokusgrupper er en type gruppeintervju som brukes til å samle inn kvalitative data om et bestemt tema eller problem. Fokusgrupper består vanligvis av en liten gruppe mennesker som blir stilt en rekke åpne spørsmål om sine erfaringer eller meninger. Fokusgrupper kan gjennomføres personlig eller på nettet, og kan gi innsikt i holdninger, oppfatninger og erfaringer i populasjonen som studeres.

Analyse av sekundærdata

Sekundær dataanalyse innebærer å analysere eksisterende data som er samlet inn for andre formål, for eksempel administrative registre, medisinske journaler eller folketellingsdata. Denne metoden kan være en kostnadseffektiv måte å samle inn informasjon om en bestemt populasjon på og kan gi innsikt i trender eller mønstre over tid. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til begrensningene i dataene og potensialet for skjevheter i sekundære datakilder.

Dataanalyseteknikker for deskriptive studier

Dataanalyse er en viktig del av enhver deskriptiv studie. Målet med dataanalyse er å trekke ut meningsfull innsikt fra dataene som samles inn i løpet av studien. Det finnes flere dataanalyseteknikker som ofte brukes i deskriptive studier, blant annet:

Beskrivende statistikk

Deskriptiv statistikk brukes til å oppsummere og beskrive egenskapene til et bestemt datasett. Vanlig deskriptiv statistikk omfatter mål på sentraltendens, som gjennomsnitt, median og modus, samt mål på variabilitet, som standardavvik og variasjonsbredde. Den kan brukes til å beskrive fordelingen av en variabel, identifisere ekstremverdier og sammenligne ulike undergrupper i populasjonen som studeres.

Utforskende dataanalyse

Eksplorativ dataanalyse (EDA) innebærer bruk av visuelle og grafiske teknikker for å utforske dataene og identifisere mønstre eller sammenhenger mellom variabler. EDA kan brukes til å identifisere ekstremverdier, kontrollere normalitet og oppdage potensielle feil eller inkonsekvenser i dataene. Vanlige EDA-teknikker omfatter spredningsdiagrammer, histogrammer, boksdiagrammer og korrelasjonsmatriser.

Etiske hensyn i deskriptive studier

Som med alle forskningsstudier er det etiske hensyn som bør tas i betraktning når man gjennomfører deskriptive studier. Ved å sørge for at studien gjennomføres på en etisk forsvarlig måte, kan forskerne bidra til å sikre at deltakernes rettigheter og velferd ivaretas, og at studien gir gyldige og pålitelige resultater. Noen av de viktigste etiske hensynene er blant annet:

Informert samtykke: Deltakerne i en deskriptiv studie skal informeres fullt ut om studiens formål og art, samt om potensielle risikoer og fordeler.
Konfidensialitet og anonymitet: Forskere bør sørge for at dataene som samles inn i en deskriptiv studie, holdes konfidensielle og anonyme.
Risiko for skade: Forskere bør nøye vurdere alle potensielle risikoer som deltakerne kan utsettes for ved å delta i studien. Eventuelle risikoer bør minimeres så mye som mulig.

Eksempler på deskriptive studier

When learning about research methods, it’s important to understand the question ‘What is a descriptive study’ and its role in gathering data. Below are some examples of descriptive studies:

En forsker ønsker å forstå søvnmønsteret til studenter. De gjennomfører en spørreundersøkelse blant 500 studenter og stiller dem spørsmål om hvor mange timer de sover hver natt, når de vanligvis legger seg og våkner, og om de føler seg uthvilte om morgenen. Forskeren analyserer deretter dataene fra undersøkelsen for å lage en profil av det typiske søvnmønsteret til collegestudenter.

Et selskap ønsker å forstå demografien i kundebasen sin. De gjennomfører en spørreundersøkelse blant 1000 kunder og stiller dem spørsmål om alder, kjønn, utdanningsnivå og andre relevante faktorer. Deretter analyserer selskapet dataene fra undersøkelsen for å lage en profil av den typiske kunden, inkludert informasjon om aldersgruppe, kjønnsfordeling og gjennomsnittlig inntektsnivå.

A researcher wants to understand the eating habits of people in a particular region. They conducted observations of people’s food choices and eating behaviors in public places. The researcher then analyzes the observations to create a description of the typical eating habits of people in that region, including what types of food they consume, how much they eat, and how often they eat out.

Over 75 000 nøyaktige vitenskapelige tall for å øke gjennomslagskraften din

Mind the Graph er en nettbasert plattform som hjelper forskere med å lage vitenskapelige presentasjoner av høy kvalitet for å styrke forskningen deres. Plattformen tilbyr et bibliotek med over 75 000 vitenskapelige figurer som er utformet for å være informative og visuelt tiltalende. En av hovedfordelene med Mind the Graph er at det er enkelt å lage og tilpasse vitenskapelige presentasjoner uten at man trenger å ha erfaring med design på forhånd.