Forskningsparadigme: En introduksjon med eksempler

Hvis du vurderer å skrive en forskningsoppgave, bør du være klar over at du må sette opp kriterier for hvilken tilnærming du skal bruke som metode i arbeidet ditt, og derfor må du forstå begrepet forskningsparadigme..

A forskningsparadigmeer, forenklet sagt, prosessen med å lage en forskningsplan som kan hjelpe deg med raskt å forstå hvordan teoriene og praksisene i forskningsprosjektet fungerer.

Formålet med denne artikkelen er å introdusere deg for forskningsparadigmer og forklare dem på en mest mulig beskrivende måte ved hjelp av eksempler.

Hva er et forskningsparadigme?

A forskningsparadigme er en metode, en modell eller et mønster for gjennomføring av forskning. Det er et sett med ideer, oppfatninger eller forståelser som teorier og praksis kan fungere innenfor. De fleste paradigmer stammer fra én av to forskningsmetoder: positivisme eller interpretivisme. Hvert forskningsprosjekt bruker ett av forskningsparadigmene som rettesnor for hvordan forskningsmetodene skal utformes og forskningsprosjektet gjennomføres på en mest mulig legitim og fornuftig måte.

Selv om det i utgangspunktet var to paradigmer, har det oppstått flere nye paradigmer fra disse to, særlig innen samfunnsvitenskapelig forskning. Husk at hvis du skal velge et av paradigmene for forskningsprosjektet ditt, må du sette deg grundig inn i hva som kjennetegner de ulike tilnærmingene.

Hva er de tre forskningsparadigmene?

For å velge det beste forskningsparadigmet for prosjektet ditt må du først forstå de tre pilarene: ontologi, epistemologi og metodologi.

Ontologi

Ontology is a philosophical theory regarding the nature of reality, asserts that there is either a single reality or none at all. To be more specific, ontology answers the question, “Hva er virkeligheten?”

Erkjennelsesteori

Epistemologi er læren om kunnskap, med fokus på kunnskapens gyldighet, omfang og måter å oppnå kunnskap på. Erkjennelsesteori søker å besvare spørsmålet: "Hvordan kan vi kjenne virkeligheten?“

Metode

Methodology refers to general concepts that underpin how one explores the social environment and proves the validity of the knowledge gained. The methodological question is “Hvordan går man frem for å finne ut av virkeligheten/svaret?“

Hva er hensikten med et forskningsparadigme?

The importance of choosing a paradigm for a research project stems from the fact that it establishes the foundation for the study’s research and its methodologies.

Et paradigme undersøker hvordan kunnskap forstås og utforskes, og det beskriver eksplisitt forskningens mål, motivasjon og forventede resultater.

Korrekt implementering av et forskningsparadigme i forskningen gir forskere en klar vei til å undersøke det aktuelle temaet.

Det gir en logisk og gjennomtenkt struktur for gjennomføringen, i tillegg til at det forbedrer kvaliteten på arbeidet og ferdighetene dine.

Eksempler på forskningsparadigmer

Nå som du har forstått de tre pilarene og betydningen av forskningsparadigmet, skal vi se på noen eksempler på paradigmer du kan bruke i forskningen din.

Positivistisk paradigme

Positivister tror på en enkelt virkelighet som kan måles og forstås. Derfor brukes kvantitative metoder for å kvantifisere denne virkeligheten.

Forskningspositivisme er en filosofi som er knyttet til begrepet "real inquiry". En positivistisk forskningsfilosofi baserer seg på en streng tilnærming til systematiske studier av datakilder.

Fortolkningsparadigmet eller konstruktivismeparadigmet

Den fortolkende tilnærmingen, som brukes i de fleste kvalitative samfunnsvitenskapelige studier, tar utgangspunkt i at det finnes flere virkeligheter, ikke bare én.

Ifølge interpretivister er menneskelig atferd kompleks og kan ikke forutsies ved hjelp av forhåndsdefinerte sannsynligheter.

Menneskelig atferd er ikke som en vitenskapelig variabel som enkelt kan kontrolleres. Ordet interpretivisme refererer til metoder for å få kunnskap om universet som baserer seg på å tolke eller forstå betydningen mennesker legger i atferden sin.

Pragmatismens paradigme

Forskningsspørsmålet bestemmer pragmatismen. Avhengig av forskningsspørsmålets art kan pragmatikk omfatte både positivistiske og fortolkende tilnærminger i én og samme studie.

Det er en problemløsningsfilosofi som hevder at de beste forskningsteknikkene er de som bidrar til det mest effektive svaret på forskningsspørsmålet. Deretter følger en undersøkelse av mange aspekter ved et forskningsproblem ved hjelp av en kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger.

Postpositivistisk paradigme

Det positivistiske paradigmet måtte vike for det postpositivistiske paradigmet, som er mer opptatt av virkelighetens subjektivitet og avviker fra de logiske positivistenes objektive perspektiv.

Postpositivismen søker objektive svar ved å forsøke å gjenkjenne og håndtere slike skjevheter i ideene og kunnskapen som utvikles av forskere.

Lag et grafisk sammendrag som representerer funnene dine på en perfekt måte.

Grafiske sammendrag blir stadig viktigere. Men hvor skal man begynne? Hvordan skal du gå frem for å lage et passende grafisk sammendrag til artikkelen din?

Se opp for grafen er det ideelle verktøyet for dette; ved hjelp av maler kan du enkelt lage det mest kvalifiserte grafiske sammendraget for målgruppen din.