Akademisk innflytelse: Målingene som betyr mest

One can measure the amount of success that a celebrity achieved based on his/her films or fans, similarly one can measure the good deeds done by a government through its people and for each job profile we can measure their achievements through some metrics. One such metric for measuring the influence of a person on an academic area is what we call akademisk innflytelse. It is very important as it can boost the confidence of academic scholars who are doing research and also motivate them to explore various domains and achieve supremacy in their field.

In this article, we will explore the various measures of academic influence, from citation counts to altmetrics, and assess their strengths and limitations. We will examine the ways in which these measures are used by researchers, publishers, and academic institutions to evaluate the impact of research and to make decisions about funding, promotion, and tenure.

Hva er akademisk innflytelse?

Den innflytelsen en person eller en gruppe har på det akademiske miljøet gjennom sitt arbeid, kalles akademisk innflytelse. Antall siteringer, fagfellevurderinger og priser som er vunnet for bidrag til et bestemt fagfelt, kan alle brukes til å måle dette.

Academic influence is typically viewed as an indicator of the caliber and significance of a person’s contributions to their field and has a significant impact on how research is conducted. High-profile academicians frequently have a significant impact on the advancement of their field, and their work may continue to have impact years after it has been published.

Hvordan kvantifiseres akademisk innflytelse?

Akademisk innflytelse kvantifiseres vanligvis ved hjelp av en rekke ulike mål som er utformet for å måle en enkeltpersons eller gruppes innvirkning på det akademiske miljøet. Noen av de vanligste målene som brukes for å kvantifisere akademisk innflytelse, er

1. Antall siteringer:

Antall ganger en forskers arbeid har blitt sitert av andre forskere i deres publiserte arbeider, kalles siteringsantall, og det fungerer som en indikator på akademikernes innflytelse og gjennomslagskraft på sitt felt. Siteringstall brukes ofte som et mål for å vurdere verdien og betydningen av en akademikers arbeid.

Numerous resources, including academic databases like Web of Science, Scopus, and Google Scholar, can be used to determine the number of citations. These databases enable researchers to keep track of the number of times their work has been referenced by other researchers and to locate the publications and authors who have done so. Citation counts are frequently used as an essential metric in academic evaluation, involving grant applications, tenure, and promotion.

Basert på det typiske antallet siteringer som artikler i akademiske tidsskrifter mottar, brukes de også til å evaluere tidsskriftenes verdi og gjennomslagskraft.

Relatert artikkel: Hvorfor sitering er viktig: Ulike stiler og eksempler

2. H-indeks

H-indeksen er et mål for å evaluere gjennomslagskraften og innflytelsen til en forskers arbeid, som tar hensyn til både antall publikasjoner og siteringshyppighet. Fysikeren Jorge Hirsch foreslo i 2005 å bruke h-indeksen som et substitutt for enkle siteringstall.

For å finne h-indeksen må man først liste opp alle publikasjonene personen har skrevet, og deretter rangere publikasjonene etter det totale antallet siteringer de har fått. Det høyeste tallet "n" viser at personen har "n" publikasjoner som har blitt sitert minst "n" ganger, og dette regnes som h-indeksen.

En forsker med en h-indeks på 10 har for eksempel skrevet 10 artikler som hver har fått minst 10 siteringer. Siden h-indeksen tar hensyn til både kvantiteten og kvaliteten på en persons forskningsproduksjon, anses den som en nyttig indikator på vedkommendes gjennomslagskraft og innflytelse.

3. Tidsskriftets Impact Factor

A metric used to assess the relative significance and influence of academic journals is the journal impact factor (JIF). The average number of citations per article published in a journal over a specific time period, usually two years, is the statistic that is used to calculate it. It was created by the publishing company Thomson Reuters (now Clarivate Analytics).

JIF beregnes ved å dividere det totale antallet artikler publisert i et tidsskrift i løpet av en toårsperiode med antallet siteringer til artikler publisert i tidsskriftet i et gitt år i løpet av den samme toårsperioden.
For eksempel vil et tidsskrifts JIF være 10 hvis det er publisert 100 artikler i løpet av de siste to årene, og det er gjort 1000 siteringer i løpet av denne tiden.

JIF brukes i stor grad av forskere, forlag og akademiske institusjoner som et mål på kvaliteten og prestisjen til akademiske tidsskrifter.
Journals with higher impact factors are seen as having greater influence and importance within their field, and articles published in high-impact journals are often viewed as more valuable and impactful than those published in lower-impact journals.

Relatert artikkel: Impact factor for forskningstidsskrifter: En komplett guide og benchmarking

4. AltMetrics

Altmetrics, eller alternative metrics, har som mål å vurdere innflytelsen og gjennomslagskraften til forskningsproduksjonen i tillegg til mer konvensjonelle akademiske metrics som antall siteringer og tidsskriftets impact factor.
Altmetrics, som tar hensyn til et bredere spekter av kilder, inkludert sosiale medier, blogger, nyhetsmedier og politiske dokumenter, kan gi et grundigere og mer nyansert bilde av forskningens gjennomslagskraft og rekkevidde.

The number of times an article has been downloaded or viewed, tweeted about, blogged about, or discussed on social media is an example of the various types of online attention and engagement with research output that are measured by altmetrics.
De tar også hensyn til bakgrunnen og identiteten til dem som deltar i forskningen, for eksempel om de er akademikere, journalister, beslutningstakere eller privatpersoner.

Altmetrikk genereres av en rekke verktøy og plattformer, som for eksempel Altmetric.com og PlumX Metrics, som sporer og samler omtale av forskningsresultater på nettet. Disse verktøyene bruker algoritmer til å generere poengsummer som gjenspeiler graden av oppmerksomhet og engasjement rundt en bestemt forskningsrapport.

Relatert artikkel: Altmetric: Den ultimate guiden til å gjøre forskningen din mer synlig

5. Fagfellevurderinger

Fagfellevurderinger er en annen måte å kvantifisere akademisk innflytelse på. Eksperter på et bestemt fagfelt evaluerer en persons arbeid for å avgjøre kvaliteten og betydningen av det. Positive fagfellevurderinger kan øke den enkeltes synlighet og anerkjennelse innenfor fagfeltet.

Relatert artikkel: Hva er en fagfellevurdert artikkel, og hvor finner vi den?

Hull i den akademiske innflytelsen

Akademisk innflytelse kan være en nyttig indikator på en persons innflytelse i det akademiske miljøet, men den har også noen svakheter og begrensninger. Her følger noen av de største svakhetene ved akademisk innflytelse:

Skjevhet og ulikhet

Academic influence is frequently subjected to bias and inequality, which can limit the visibility and acknowledgment of particular people or groups. Bias can exist based on factors like race, gender, and institutional affiliation, and it can affect how well someone is acknowledged for their contributions to their field.

Smalt fokus

Målinger som brukes for å måle akademisk innflytelse, for eksempel antall siteringer og impact-faktorer, prioriterer ofte forskning innen visse fagområder eller underområder, noe som fører til et snevert fokus og potensielt overser viktig arbeid på andre områder.

Begrenset omfang

En persons innflytelse på samfunnet eller politikken fanges kanskje ikke fullt ut opp av akademiske innflytelsesmålinger, som ofte bare måler påvirkning innenfor akademiske miljøer.

Overdreven vekt på kvantitet fremfor kvalitet

Metrics such as citation counts can reward individuals who publish frequently, rather than those who produce high-quality, impactful research.

Begrenset til visse typer forskning

Metoder som brukes til å måle akademisk innflytelse, er ofte rettet mot konvensjonelle forskningsmetoder som tidsskriftartikler og bøker, noe som kan overse bidrag fra ukonvensjonelle forskningsmetoder som samfunnsbasert forskning og kunstneriske praksiser.

Selv om akademisk innflytelse kan være et nyttig mål for å vurdere en persons innvirkning på det akademiske miljøet, er det viktig å være klar over begrensningene og ta hensyn til en rekke faktorer når man gjør dette.

Samlet sett er akademisk innflytelse en nøkkelfaktor når det gjelder å avgjøre en persons omdømme og gjennomslagskraft innenfor sitt felt. Akademikere med stor innflytelse er ofte ettertraktet som samarbeidspartnere, mentorer og ledere, og arbeidet deres kan ha en varig innvirkning på det akademiske samfunnet i mange år fremover.

Gi plakatene dine visuell effekt med vitenskapelige illustrasjoner

Every research paper should have scientific illustrations to enhance readability and ensure it is understandable to the right audience. But as a scientist, it’s difficult to find the right visual that aligns with the concept of your research paper or the poster. Mind the Graph kommer med en løsning som hjelper forskere med å utforske det visuelle biblioteket og gir plakater, forskningsartikler og artikler større gjennomslagskraft.