Sitering vs. referering: Forstå de viktigste forskjellene

Kildehenvisninger og referanser er to viktige elementer i akademisk skriving. De spiller en avgjørende rolle når det gjelder å anerkjenne kildene som er brukt i en tekst, og å anerkjenne andre forskeres arbeid.

Å forstå de grunnleggende forskjellene mellom kildehenvisninger og referanser er avgjørende for å oppnå akademisk suksess. I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellene mellom kildehenvisninger og referanser, samt viktigheten av dem og praktiske verktøy for å bruke dem når du skriver.

Hva er en henvisning?

Kildehenvisning er en praksis der du oppgir en kilde i brødteksten i et dokument. Når du henviser til en kilde, viser du at du har brukt denne kildens informasjon, ideer eller ord. Kildehenvisninger anerkjenner den opprinnelige forfatteren og gjør det mulig for leserne å finne kildematerialet hvis de ønsker å lære mer.

Siteringer i akademiske tekster inkluderer ofte forfatterens navn, årstall for publisering og sidetall for originalmaterialet. Siteringer kan brukes til å underbygge et argument, gi troverdighet til en påstand eller anerkjenne arbeidet til andre forskere.

Hva er en referanse?

Kildehenvisninger er en grundig liste over alle kilder som er nevnt i et dokument. Denne listen kommer til slutt i dokumentet og inneholder omfattende bibliografisk informasjon for hver kilde, inkludert forfatterens navn, verkets tittel, utgiver og utgivelsesdato.

Sitering vs. referering: De viktigste forskjellene

Definisjon og formål

Selv om sitering og referering henger tett sammen, er det flere vesentlige forskjeller mellom de to:

En kildehenvisning er en måte å gjenkjenne en informasjonskilde på i teksten i et dokument, vanligvis ved å sette inn forfatterens navn og utgivelsesår i parentes, eller ved å bruke en fotnote eller sluttnote. Kildehenvisninger brukes ofte for å underbygge et argument eller en påstand, eller for å gi bevis for noe spesielt i brødteksten.

Å referere er derimot å presentere en fullstendig liste over alle kildene som er nevnt, vanligvis mot slutten av dokumentet. Hensikten med kildehenvisninger er å gi leserne en omfattende og nøyaktig oversikt over kildene som er brukt i dokumentet, slik at de kan identifisere og verifisere materialet som er nevnt, og slik at senere forskere kan bygge videre på arbeidet ved å bruke de samme kildene.

Innhold

En kildehenvisning inneholder normalt forfatterens navn, utgivelsesår og kildematerialets sidetall. I noen tilfeller kan det være nødvendig å oppgi tilleggsinformasjon, for eksempel verkets tittel eller forlagets navn.

En referanseliste inneholder derimot mer detaljert informasjon om kilden; hver oppføring i referanselisten inneholder vanligvis forfatterens navn, verkets tittel, forlaget og utgivelsesdatoen, i tillegg til annen relevant informasjon som utgave, bind eller sidetall.

Formatering

Kildehenvisninger er ofte kortfattede og brukes i selve dokumentet for å forklare hvor visse opplysninger eller ideer kommer fra. De kan ha ulike former avhengig av hvilken referansestil som brukes, og de kan formateres som parenteser, fotnoter eller sluttnoter, og plasseringen i dokumentet kan også variere avhengig av referansestilen.

Referanser er derimot en fullstendig liste over alle kildene som er referert til i et dokument. De plasseres vanligvis på slutten av dokumentet, på en annen side, og er organisert alfabetisk etter forfatterens etternavn eller, hvis det ikke er noen forfatter, etter det første ordet i tittelen.

Referansestrukturen kan, i likhet med sitering, endres avhengig av hvilken referansestil som brukes.

Typer av henvisninger

Det finnes flere typer kildehenvisninger som kan brukes i en tekst. Her er noen eksempler på de vanligste typene:

Direkte sitat:

Et direkte sitat er en nøyaktig gjengivelse av en tekst, frase eller setning fra en kilde som er omgitt av anførselstegn og oppgitt med forfatterens navn, utgivelsesår og sidetall for kildematerialet.

"Det vakreste vi kan oppleve, er det mystiske" (Einstein, 1979, s. 5).

Parafrasering:

Å omformulere materialet fra en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir korrekt kildehenvisning, kalles parafrasering. Siden parafraseringen inneholder mange setninger, bør du inkludere forfatterens navn og utgivelsesår, men ikke sidetall.

Ifølge Einstein (1979) er den vakreste følelsen undringen over det ukjente.

Oppsummering:

Sammenfatning er når du presenterer et kortfattet sammendrag eller en forkortet versjon av en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir forfatteren. Forfatterens navn og utgivelsesår bør inkluderes i kildehenvisningen.

Forskere har funnet ut at inntak av sukker er forbundet med økt risiko for fedme og diabetes (Smith, 2015).

Indirekte eller sekundær henvisning:

Sitering av materiale som du har funnet i én kilde, men som først ble publisert i en annen. Både den opprinnelige forfatterens navn og forfatteren av kilden du har brukt, skal inkluderes i kildehenvisningen.

Johnson (1998), referert i Smith (2015), fant at det er en positiv sammenheng mellom trening og psykisk helse.

Typer av referanser

System for forfatter og dato

Kildene i forfatter-datasystemet er oppført i slutten av rapporten i alfabetisk rekkefølge etter etternavnet til førsteforfatteren, som i følgende eksempel:

Smith, J.K., L.M. Johnson og R.T. Green. 2020. Effekter av klimaendringer på skogøkosystemer. Ecology and Conservation, 25(4), 45-56.

Numerisk system

I forfatter-datasystemet ordnes kildene i alfabetisk rekkefølge basert på etternavnet til førsteforfatteren og plasseres for eksempel til slutt i rapporten:

4. Wilson, J.T., P. Mitchell og K. Jones. 2010. Fuglesamfunn i et fragmentert skoglandskap. Journal of Wildlife Management, 74(2), 223-231.

Betydningen av kildehenvisninger og referanser

Kildehenvisninger og referanser er viktige i akademisk skriving, da de gjør det mulig for forfattere å oppgi originalkildene til informasjonen som brukes. De gjør det mulig for leserne å verifisere påstandene i teksten og finne kildene som brukes som støtte.

Korrekte kildehenvisninger og referanser bidrar til å formidle forfatterens troverdighet og ekspertise om emnet, samtidig som man unngår plagiatanklager.

Verktøy for kildehenvisninger og referanser

Citerings- og referanseverktøy kan gjøre kildehåndteringen betydelig mer effektiv og presis. Blant disse verktøyene er:

EndNote, Zotero, og Mendeley er eksempler på programvare for referansehåndtering som kan hjelpe deg med å samle inn, lagre og organisere kilder samt lage kildehenvisninger og litteraturlister.
Sitatgeneratorer, for eksempel EasyBib, Sitat Maskin, og BibMe, kan du legge inn kildeinformasjon og generere en henvisning i riktig henvisningsstil.
Tekstbehandlingsprogramvare med innebygde sitatfunksjoner, som Microsoft Word og Google Docs, som kan produsere sitater og litteraturlister i en rekke ulike formater.

Disse verktøyene kan hjelpe deg med å sikre at kildehenvisninger og referanser er presise, konsistente og riktig strukturert, slik at du sparer tid og krefter og unngår potensielle feil og etiske brudd.

Begynn å lage infografikk og vitenskapelige illustrasjoner

Mind The Graph er et brukervennlig og tilpasningsdyktig verktøy som kan hjelpe brukerne med å formidle vanskelige vitenskapelige begreper og data grafisk. Verktøyet er utviklet for å gjøre livet enklere for forskere, studenter, lærere og fagfolk på mange områder.