Forskningsoppgavens disposisjon: hva skal den brukes til?

A research paper outline aids writers to organize their thoughts. Most contain – apart from its subject – the key points of each paragraph, the thesis, topic sentences, and supporting sentences, quotes or citations. The typical outline of a research paper also consists of other details like subtopics and evidential sources to help the writer stay organized.

En disposisjon for forskningsoppgaven kan med andre ord gjøre prosessen betydelig mer overkommelig, ettersom oppgaven har en tendens til å flyte mer effektivt.

Denne artikkelen belyser viktigheten av å lage en disposisjon for forskningsartikler for å få effektive og velstrukturerte prosjekter, rapporter og essays.

Hvordan skrive en disposisjon for en forskningsoppgave?

Vanligvis lager man en disposisjon for en forskningsoppgave etter at man har valgt en tese og funnet forskningsresultater, men før man skriver det første utkastet. Detaljeringsgraden kan variere avhengig av skrivestilen din eller kravene til oppgaven.

Følg dette eksemplet på hvordan du organiserer en disposisjon for en forskningsoppgave:

Innledning

This section should aim to engage the reader, by providing context and motivation for the research. You may include here the reason why you chose that particular topic or simply the significance of your research paper’s topic. You may also state what type of approach it is that you will be using in your paper for the entire discussion of your topic. Generally, your Introduction should orient your readers to the major points the rest of the paper will be covering, and how.

Kropp

The body of your paper is where you will be presenting all your arguments to support your thesis statement. Remember the “Rule of 3” which states that you should find three supporting arguments for each position you take. Start with a strong argument, followed by a stronger one, and end with the strongest argument as your final point.

Konklusjon

I konklusjonen oppsummerer du alle argumentene dine, slik at du kommer frem til den endelige konklusjonen. Forklar og gjenta hvorfor du har kommet frem til denne konklusjonen.

Syv trinn for å skissere en forskningsoppgave

Husk: planlegg først, skriv senere. Sørg for å gjøre strukturelle endringer i planleggingsfasen, før du skriver det første utkastet til forskningsoppgaven. Det er også et godt råd å legge til eller fjerne enkelte emner på et tidlig tidspunkt uten å kaste bort tid på å skrive dem.

The typical outline of a research paper is broken up into sections and paragraphs, listing each paragraph’s topic and the related evidence or data to include therein. The depth of detail can change depending on your writing style or the requirements of the paper.

Følg disse sju trinnene for å lage en god disposisjon for en forskningsoppgave:

1. Velg oppgave og samle inn kilder

Gather primary and secondary sources to back up your thesis, the research paper’s main subject. Once you have settled on a thesis, you will need evidence to support it. Collect all the relevant sources and data early on so that you know what to write.

2. Lag en liste over temaer, undertemaer og punkter.

Gå gjennom forskningen din og noter hvert emne, underemne og støttepunkter. Sørg for å holde relatert informasjon samlet. Husk at alt du diskuterer i artikkelen, skal være relatert til oppgaven din, så utelat alt som virker uvesentlig.

Hvis du har uthevet spesifikke avsnitt eller sitater fra kildene dine, kan du gjerne ta med dem også.

3. Velg en type som passer til oppgaven

Simple papers only require simple outlines, but more advanced topics with lots of research can benefit from outlines that are more detailed. Choose the type of research paper outline that best matches your topic, the assignment’s length, and the complexity of your paper.

4. Finn den beste strukturen for å presentere temaene dine

Før du begynner å skrive disposisjonen til forskningsoppgaven, bør du tenke nøye gjennom rekkefølgen du presenterer temaene i. Hva er den mest logiske rekkefølgen? Hvilken struktur vil kommunisere tydeligst til leserne dine, som kanskje ikke er kjent med disse temaene?

5. Lag et rammeverk for disposisjonen din

I stedet for å skrive hele disposisjonen til forskningsoppgaven på én gang, bør du begynne med rammeverket. Prøv å sette hovedtemaene i rekkefølge uten å inkludere undertemaer eller støttepunkter. Ved å begynne med rammeverket får du et klart bilde av ryggraden i forskningsoppgaven.

6. Legg til flere detaljer

Når du er fornøyd med rammeverket, kan du gå videre og legge til detaljene. De fleste disposisjoner for forskningsartikler har nytte av å inkludere avsnittsstrukturen, så legg gjerne til linjer om emnesetning, utvikling/støttesetninger og konklusjon for hvert avsnitt.

7. Revidere for å forbedre strukturen

Dobbeltsjekk at alle temaene er i riktig rekkefølge for leseren. Til slutt sjekker du den ferdige disposisjonen for å se om det er rom for forbedringer. Dette er din siste sjanse før du begynner på det første utkastet.

Populære formater for disposisjoner

Disposisjoner for forskningsartikler kan være på ett nivå, to nivåer og så videre, avhengig av hvor detaljerte de er. Disposisjoner på ett nivå viser bare overskriftene eller hovedtemaene, mens disposisjoner på fire nivåer er svært detaljerte med avsnitts- og setningsoversikter.

Det finnes tre populære formater for disposisjoner til forskningsartikler: alfanumerisk, full setning og desimal. Nedenfor vil vi forklare detaljene i hvert enkelt format.

Alfanumerisk disposisjon for forskningsoppgave

Alphanumeric is the most common outline format—with main topics listed as Roman numerals, subtopics as capital letters, specific points for each subtopic as Arabic numerals, and further details for individual points as lowercase letters. You would write the information in quick blurbs—just a few words—instead of complete sentences.

Disposisjon for forskningsoppgave med fullstendige setninger

Full-sentence research paper outlines have the same organization as alphanumeric outlines—with main topics listed as Roman numerals, subtopics as capital letters, subtopic points as Arabic numerals, and details for each point as lowercase letters.

Den store forskjellen er imidlertid at du skriver informasjonen i fullstendige setninger i stedet for i korte setninger. Fordelen er at disposisjonen blir mer spesifikk og enklere å dele med kolleger når dere jobber i team. Ulempen er at det tar litt lengre tid å skrive.

Desimal disposisjon for forskningsoppgave

Decimal research paper outlines forgo the alphanumeric system and instead use a system of numbers with increasing decimal points—with main topics listed as whole numbers (1 or 1.0), subtopics with one decimal point (1.1), points under a subtopic with two decimal points (1.1.1), and further details with three decimal points (1.1.1.1).

For hver ny opplysning brukes det påfølgende nummeret (1.1.1, 1.1.2 osv.), slik at du alltid vet hvor du er i disposisjonen. Du skriver innholdet for hver linje i korte stikkord, akkurat som i den opprinnelige alfanumeriske formen.

Desimalskisser er de mest grundige, men kan bli kompliserte. De anbefales for skribenter som foretrekker teknisk presisjon, eller for lange disposisjoner med mange emner og underemner.

Litteraturgjennomgang som avansert kunnskap

Formålet med en litteraturgjennomgang er å gi en oppsummering, evaluering og kritisk analyse av eksisterende forskning om et bestemt tema eller forskningsspørsmål. Målet er å identifisere hull, uoverensstemmelser og områder som krever ytterligere undersøkelser, samtidig som den gir en oversikt over den eksisterende kunnskapen på et bestemt område.

En litteraturgjennomgang hjelper også forskere med å identifisere relevante teorier, metoder og tilnærminger fra tidligere studier. Til syvende og sist er en litteraturgjennomgang et viktig verktøy for forskere og akademikere når de søker å fremme kunnskap på sine felt.

Når du skriver en litteraturgjennomgang, er det god praksis å gjøre det:

oppsummere og analysere tidligere forskning og teorier;
identifisere kontroversielle områder og omstridte krav;
synliggjøre eventuelle mangler i forskningen så langt.

Lag en infografikk som taler for oppgaven din

Infografikk kan hjelpe folk til å forstå komplekse konsepter ved hjelp av visuelle hjelpemidler som diagrammer, grafer og figurer. De kan bruke både bilder og tekst i et visuelt format for å forklare konsepter.

For å lage en infografikk fra en forskningsartikkel må du først lage en disposisjon som følger den grunnleggende strukturen i forskningsartikkelen. Deretter fyller du ut disposisjonen med innhold, informasjon eller data som det refereres til i forskningsoppgaven, og setter informasjonen inn i en layout som flyter logisk.

Vitenskapskommunikasjon er ikke en disiplin som inngår i de fleste vitenskapsrelaterte kurs, og forskere mangler ofte designferdigheter eller tilgang til profesjonell programvare. Likevel er det en 120% vekst i antall siteringer for artikler med infografikk, noe som betyr at de er effektive når det gjelder å skape oppmerksomhet rundt forskning.

Så hvordan lager du interessant infografikk fra bunnen av, uten profesjonelle ressurser eller designkompetanse? Mind the Graph gjør forskere til designere og frigjør kreativitet med alle visuelle ressurser som trengs for effektiv forskningskommunikasjon.