Disposisjon for en forskningsoppgave: Hva skal den brukes til?

A research paper outline aids writers to organize their thoughts. Most contain – apart from its subject – the key points of each paragraph, the thesis, topic sentences, and supporting sentences, quotes or citations. The typical outline of a research paper also consists of other details like subtopics and evidential sources to help the writer stay organized.

En disposisjon for forskningsoppgaven kan med andre ord gjøre prosessen betydelig mer overkommelig, ettersom oppgaven har en tendens til å flyte mer effektivt.

Denne artikkelen belyser viktigheten av å lage en disposisjon for forskningsartikler for å få effektive og velstrukturerte prosjekter, rapporter og essays.

Hvordan skrive en disposisjon for en forskningsoppgave?

Vanligvis lager man en disposisjon for en forskningsoppgave etter at man har valgt en tese og funnet forskningsresultater, men før man skriver det første utkastet. Detaljeringsgraden kan variere avhengig av skrivestilen din eller kravene til oppgaven.

Følg dette eksemplet på hvordan du organiserer en disposisjon for en forskningsoppgave:

Innledning

This section should aim to engage the reader, by providing context and motivation for the research. You may include here the reason why you chose that particular topic or simply the significance of your research paper’s topic. You may also state what type of approach it is that you will be using in your paper for the entire discussion of your topic. Generally, your Introduction should orient your readers to the major points the rest of the paper will be covering, and how.

Kropp

I brødteksten skal du presentere alle argumentene dine for å underbygge tesen din. Husk "3-regelen", som sier at du bør finne tre argumenter for hvert standpunkt du inntar. Begynn med et sterkt argument, etterfulgt av et sterkere argument, og avslutt med det sterkeste argumentet som siste punkt.

Konklusjon

I konklusjonen oppsummerer du alle argumentene dine, slik at du kommer frem til den endelige konklusjonen. Forklar og gjenta hvorfor du har kommet frem til denne konklusjonen.

Sju trinn for å skissere en forskningsoppgave

Husk: planlegg først, skriv senere. Sørg for å gjøre strukturelle endringer i planleggingsfasen, før du skriver det første utkastet til forskningsoppgaven. Det er også et godt råd å legge til eller fjerne enkelte emner på et tidlig tidspunkt uten å kaste bort tid på å skrive dem.

Den typiske disposisjonen for en forskningsoppgave er delt inn i seksjoner og avsnitt, med en liste over hvert av avsnittenes tema og tilhørende bevis eller data som skal inkluderes i dem. Hvor detaljert du går til verks, kan variere avhengig av skrivestilen din eller kravene til oppgaven.

Følg disse sju trinnene for å lage en god disposisjon for en forskningsoppgave:

1. Velg tese og samle inn kilder

Samle primær- og sekundærkilder for å underbygge tesen din, forskningsoppgavens hovedtema. Når du har bestemt deg for en tese, trenger du bevis for å underbygge den. Samle inn alle relevante kilder og data tidlig i prosessen, slik at du vet hva du skal skrive.

2. Lag en liste over temaer, undertemaer og punkter

Gå gjennom forskningen din og noter hvert emne, underemne og støttepunkter. Sørg for å holde relatert informasjon samlet. Husk at alt du diskuterer i artikkelen, skal være relatert til oppgaven din, så utelat alt som virker uvesentlig.

Hvis du har uthevet spesifikke avsnitt eller sitater fra kildene dine, kan du gjerne ta med dem også.

3. Velg en type som passer til oppgaven

Enkle oppgaver krever bare enkle disposisjoner, mens mer avanserte emner med mye research kan ha nytte av mer detaljerte disposisjoner. Velg den typen disposisjon som passer best til temaet ditt, oppgavens lengde og oppgavens kompleksitet.

4. Finn den beste strukturen for å presentere temaene dine

Før du begynner å skrive disposisjonen til forskningsoppgaven, bør du tenke nøye gjennom rekkefølgen du presenterer temaene i. Hva er den mest logiske rekkefølgen? Hvilken struktur vil kommunisere tydeligst til leserne dine, som kanskje ikke er kjent med disse temaene?

5. Lag rammeverket for disposisjonen din

I stedet for å skrive hele disposisjonen til forskningsoppgaven på én gang, bør du begynne med rammeverket. Prøv å sette hovedtemaene i rekkefølge uten å inkludere undertemaer eller støttepunkter. Ved å begynne med rammeverket får du et klart bilde av ryggraden i forskningsoppgaven.

6. Legg til flere detaljer

Når du er fornøyd med rammeverket, kan du gå videre og legge til detaljene. De fleste disposisjoner for forskningsartikler har nytte av å inkludere avsnittsstrukturen, så legg gjerne til linjer om emnesetning, utvikling/støttesetninger og konklusjon for hvert avsnitt.

7. Revidere for å forbedre strukturen

Dobbeltsjekk at alle temaene er i riktig rekkefølge for leseren. Til slutt sjekker du den ferdige disposisjonen for å se om det er rom for forbedringer. Dette er din siste sjanse før du begynner på det første utkastet.

Populære formater for disposisjoner

Disposisjoner for forskningsartikler kan være på ett nivå, to nivåer og så videre, avhengig av hvor detaljerte de er. Disposisjoner på ett nivå viser bare overskriftene eller hovedtemaene, mens disposisjoner på fire nivåer er svært detaljerte med avsnitts- og setningsoversikter.

Det finnes tre populære formater for disposisjoner til forskningsartikler: alfanumerisk, full setning og desimal. Nedenfor vil vi forklare detaljene i hvert enkelt format.

Alfanumerisk disposisjon for forskningsoppgave

Alfanumerisk er det vanligste disposisjonsformatet - med hovedtemaer oppført som romertall, undertemaer som store bokstaver, spesifikke punkter for hvert undertema som arabiske tall, og ytterligere detaljer for de enkelte punktene som små bokstaver. Du skriver informasjonen i korte stikkord - bare noen få ord - i stedet for hele setninger.

Disposisjon for forskningsoppgave i hele setninger

Disposisjoner for forskningsartikler i hele setninger er organisert på samme måte som alfanumeriske disposisjoner - med hovedtemaer oppført med romertall, undertemaer med store bokstaver, underpunkter med arabiske tall og detaljer for hvert punkt med små bokstaver.

Den store forskjellen er imidlertid at du skriver informasjonen i fullstendige setninger i stedet for i korte setninger. Fordelen er at disposisjonen blir mer spesifikk og enklere å dele med kolleger når dere jobber i team. Ulempen er at det tar litt lengre tid å skrive.

Disposisjon for desimal forskningsoppgave

Desimale disposisjoner for forskningsartikler går bort fra det alfanumeriske systemet og bruker i stedet et tallsystem med stigende desimaler - med hovedtemaer oppført som hele tall (1 eller 1.0), undertemaer med ett desimaltegn (1.1), punkter under et undertema med to desimaler (1.1.1) og ytterligere detaljer med tre desimaler (1.1.1.1).

For hver ny opplysning brukes det påfølgende nummeret (1.1.1, 1.1.2 osv.), slik at du alltid vet hvor du er i disposisjonen. Du skriver innholdet for hver linje i korte stikkord, akkurat som i den opprinnelige alfanumeriske formen.

Desimalskisser er de mest grundige, men kan bli kompliserte. De anbefales for skribenter som foretrekker teknisk presisjon, eller for lange disposisjoner med mange emner og underemner.

Litteraturgjennomgang som avansert kunnskap

Formålet med en litteraturgjennomgang er å gi en oppsummering, evaluering og kritisk analyse av eksisterende forskning om et bestemt tema eller forskningsspørsmål. Målet er å identifisere hull, uoverensstemmelser og områder som krever ytterligere undersøkelser, samtidig som den gir en oversikt over den eksisterende kunnskapen på et bestemt område.

En litteraturgjennomgang hjelper også forskere med å identifisere relevante teorier, metoder og tilnærminger fra tidligere studier. Til syvende og sist er en litteraturgjennomgang et viktig verktøy for forskere og akademikere når de søker å fremme kunnskap på sine felt.

Når du skriver en litteraturgjennomgang, er det god praksis å gjøre det:

oppsummere og analysere tidligere forskning og teorier;
identifisere kontroversielle områder og omstridte krav;
synliggjøre eventuelle mangler i forskningen så langt.

Lag en infografikk som taler for avisen din

Infografikk kan hjelpe folk til å forstå komplekse konsepter ved hjelp av visuelle hjelpemidler som diagrammer, grafer og figurer. De kan bruke både bilder og tekst i et visuelt format for å forklare konsepter.

For å lage en infografikk fra en forskningsartikkel må du først lage en disposisjon som følger den grunnleggende strukturen i forskningsartikkelen. Deretter fyller du ut disposisjonen med innhold, informasjon eller data som det refereres til i forskningsoppgaven, og setter informasjonen inn i en layout som flyter logisk.

Vitenskapskommunikasjon er ikke en disiplin som inngår i de fleste vitenskapsrelaterte kurs, og forskere mangler ofte designferdigheter eller tilgang til profesjonell programvare. Likevel er det en 120% vekst i antall siteringer for artikler med infografikk, noe som betyr at de er effektive når det gjelder å skape oppmerksomhet rundt forskning.

Så hvordan lager du interessant infografikk fra bunnen av, uten profesjonelle ressurser eller designkompetanse? Mind the Graph gjør forskere til designere, og frigjør kreativiteten med alle visuelle ressurser som trengs for effektiv vitenskapskommunikasjon.