Du lurer kanskje på hva konstrukter egentlig er? Vel, tenk på dem som forskningens byggesteiner - de abstrakte ideene, teoriene eller konseptene som forskere ønsker å studere og forstå. De fungerer som fundamentet som undersøkelsene bygger på. Men det er ikke nok å bare ha disse teoretiske konstruktene, forskerne må også ha effektive måter å måle og validere dem på. Det er her begrepsvaliditet kommer inn i bildet. 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på konseptet med Konstrukt i forskning i detalj og kjenner til deres typer og hvordan man måler konstruksjoner i sanntid. 

Hva er Construct in Research?

I forskningssammenheng refererer et konstrukt til et abstrakt konsept eller en idé som undersøkes eller studeres. Det representerer en teoretisk eller hypotetisk enhet som ikke kan observeres eller måles direkte. Konstrukter brukes ofte til å forklare og forstå komplekse fenomener eller sammenhenger innen ulike fagfelt.

Forskere utvikler ofte konstrukter basert på eksisterende teorier eller observasjoner og bruker dem som grunnlag for å designe eksperimenter eller gjennomføre undersøkelser. Konstrukter fungerer som byggesteiner for å formulere hypoteser og utvikle forskningsspørsmål. De gir et rammeverk for å organisere og tolke data, slik at forskere kan utforske og evaluere de underliggende faktorene eller variablene som bidrar til et bestemt fenomen.

Konstrukter spiller en grunnleggende rolle i kunnskapsutviklingen innen en rekke fagområder, blant annet psykologi, sosiologi, økonomi og pedagogikk. De gjør det mulig for forskere å undersøke komplekse fenomener, identifisere sammenhenger mellom variabler og etablere teoretiske rammeverk som bidrar til en dypere forståelse av verden rundt oss.

Typer av konstruksjoner

I forskningen kan konstrukter grovt sett kategoriseres i tre hovedtyper:

Latente konstruksjoner

Latente konstrukter er uobserverbare variabler eller begreper som utledes fra observerbare indikatorer eller mål. Disse konstruktene representerer abstrakte ideer eller underliggende dimensjoner som ikke kan måles direkte. Eksempler på latente konstrukter er intelligens, personlighetstrekk, holdninger og motivasjon. Forskere bruker statistiske teknikker som faktoranalyse eller strukturell ligningsmodellering for å identifisere og analysere latente konstrukter basert på deres observerbare indikatorer.

Sammensatte konstruksjoner

Sammensatte konstrukter dannes ved å kombinere flere observerte variabler eller indikatorer. Disse konstruktene skapes for å representere et overordnet begrep eller konstrukt som omfatter flere relaterte dimensjoner eller faktorer. Jobbtilfredshet kan for eksempel være et sammensatt begrep som omfatter indikatorer som lønn, balanse mellom arbeid og fritid, jobbsikkerhet og mellommenneskelige relasjoner på jobben. Forskere aggregerer eller kombinerer disse individuelle indikatorene for å danne et omfattende mål på det aktuelle konstruktet.

Operasjonelle konstruksjoner

Operasjonelle konstrukter, også kjent som operasjonaliseringer, refererer til de spesifikke målene eller indikatorene som brukes til å vurdere et konstrukt i en forskningsstudie. Disse konstruktene innebærer å oversette abstrakte begreper til konkrete og målbare variabler. Operasjonelle konstrukter kan omfatte spørreskjemaer, spørreundersøkelser, tester, observasjoner eller andre metoder for datainnsamling som gir empiriske data knyttet til konstruktet som studeres. Forskere utformer og validerer disse operasjonelle konstruktene nøye for å sikre at de fanger opp det tiltenkte konstruktet på en effektiv måte.

Det er viktig å merke seg at disse typene konstrukter ikke utelukker hverandre, og at de ofte kan henge sammen. En forsker tar vanligvis avgjørelser om hvilken type konstrukt som skal brukes, basert på forskningsmålene, det teoretiske rammeverket og tilgjengelige måleteknikker.

Måling av konstruksjoner

Prosessen med å måle konstrukter begynner vanligvis med operasjonalisering, som innebærer å definere og velge egnede mål eller indikatorer. Disse målene er nøye utformet for å fange opp ulike aspekter eller dimensjoner ved konstruktet som studeres. Det kan være i form av spørreundersøkelser, intervjuprotokoller, atferdsobservasjoner eller arkivdatakilder, avhengig av forskningens art.

Et konstrukt kan i hovedsak studeres eller måles på to måter:

1. Spørreundersøkelser

Spørreundersøkelser brukes ofte i forskning for å måle konstrukter indirekte. De gir en strukturert og systematisk tilnærming til datainnsamling ved å stille deltakerne en rekke forhåndsbestemte spørsmål. Spørsmålene er nøye utformet for å kartlegge ulike dimensjoner eller aspekter ved konstruktet som studeres.

Når forskere utarbeider spørreskjemaer, forsøker de å utvikle spørsmål som effektivt fanger opp det underliggende konstruktet. Dette innebærer å bruke et klart og entydig språk, sørge for at spørsmålene er relevante for konstruktet, og dekke de ulike fasettene på en omfattende måte. Spørsmålsformuleringene er utformet for å unngå ledende eller tendensiøse svar, noe som styrker validiteten i målingene.

2. Observasjonsmålinger

I forskning brukes observasjonsmålinger som et middel til indirekte å vurdere konstrukter uten å referere eksplisitt til dem. Disse tiltakene innebærer systematisk observasjon og registrering av deltakernes atferd, handlinger eller interaksjoner i spesifikke kontekster som er relevante for det aktuelle konstruktet.

Observasjonsmålinger gjør det mulig for forskere å samle inn objektive data i sanntid om deltakernes observerbare atferd, noe som gir innsikt i det underliggende konstruktet. Forskere utformer nøye observasjonsprotokoller eller kodingsskjemaer for å fange opp spesifikke indikatorer eller dimensjoner knyttet til konstruktet.

I løpet av datainnsamlingsprosessen observerer forskerne deltakerne i naturlige eller kontrollerte omgivelser, med fokus på atferd eller handlinger som er relevante for konstruktet som studeres. De bruker sin ekspertise til å identifisere og registrere spesifikk atferd, ofte ved hjelp av forhåndsdefinerte kategorier eller kriterier. Disse kategoriene kan være basert på eksisterende teorier, tidligere observasjoner eller ekspertkonsensus.

Konstruksjonsvaliditet

Begrepet begrepsvaliditet er et kritisk begrep innen forskning som handler om i hvilken grad et måleinstrument eller en operasjonalisering nøyaktig og effektivt fanger opp det underliggende konstruktet det er ment å måle. Det vurderer i hvilken grad målingene stemmer overens med den teoretiske betydningen og konseptualiseringen av konstruktet som studeres. 

To typer som forskere i stor utstrekning bruker for å kontrollere begrepsvaliditet er:

1. Konstruktets konvergente validitet

Konvergent validitet undersøker i hvilken grad et måleinstrument korrelerer positivt med andre mål eller indikatorer som måler samme eller lignende konstrukt. Det innebærer å påvise at måleinstrumentet er positivt relatert til andre mål som teoretisk sett burde være assosiert med konstruktet. Dette viser at måleinstrumentet fanger opp det tiltenkte konstruktet på en effektiv måte.

2. Konstruksjonsdiskriminerende validitet

Diskriminant validitet evaluerer i hvilken grad et måleinstrument ikke korrelerer sterkt med mål eller indikatorer som er konseptuelt forskjellige fra konstruktet som studeres. Det innebærer å påvise at instrumentet har lave eller ubetydelige korrelasjoner med mål som ikke burde være sterkt relatert til konstruktet. Dette indikerer at instrumentet er distinkt og spesifikt for konstruktet som undersøkes.

Trusler mot konstruksjonsvaliditeten

Når man utfører forskning, er det potensielle faktorer som kan true begrepsvaliditeten, som refererer til i hvilken grad et måleinstrument fanger opp det underliggende begrepet på en nøyaktig måte. Disse truslene kan påvirke målingens validitet og potensielt føre til feilaktige eller misvisende konklusjoner.

Dårlig operasjonalisering

Dårlig operasjonalisering refererer til situasjoner der måleinstrumentet eller metodene som brukes til å vurdere et konstrukt, ikke effektivt fanger opp den tiltenkte betydningen eller dimensjonene. Dette kan svekke validiteten til målingene og føre til unøyaktigheter eller skjevheter i forskningsresultatene.

Når operasjonaliseringen er mangelfull, kan det hende at måleinstrumentet ikke representerer konstruktet som studeres, på en adekvat måte. Det kan være at måleinstrumentet ikke er omfattende nok og ikke dekker alle relevante aspekter eller indikatorer for konstruktet. Dette kan føre til at målingene som innhentes, ikke gjenspeiler det underliggende konseptet eller teorien på en nøyaktig måte.

Eksperimentatorens forventninger

Eksperimentatorforventninger refererer til de ubevisste eller bevisste skjevhetene og forventningene som forskere kan ha, og som kan påvirke målingen eller tolkningen av konstruktet som studeres. Disse skjevhetene kan føre til systematiske feil og svekke validiteten til målingene og forskningsresultatene.

Når forskere har forutinntatte meninger eller forventninger til resultatene, kan det på en subtil måte påvirke atferden deres, interaksjonen med deltakerne eller tolkningen av dataene. Forskere kan for eksempel utilsiktet kommunisere sine forventninger til deltakerne gjennom ikke-verbale signaler eller utilsiktede signaler i studiedesignet. Deltakerne kan da reagere på en måte som samsvarer med disse forventningene, noe som kan forvrenge målingene.

Bias i forhold til emnet

Subjektskjevhet er en potensiell trussel mot begrepsvaliditet i forskning. Med subjektskjevhet menes at deltakernes oppfatninger, forventninger eller sosial ønskverdighet påvirker svarene deres, noe som kan føre til forvrengte eller unøyaktige målinger av konstruktet som studeres. Denne skjevheten kan svekke validiteten og reliabiliteten til forskningsresultatene.

Konklusjonen er at konstrukter spiller en viktig rolle i forskning, ettersom de representerer de teoretiske begrepene og fenomenene som undersøkes. Konstruktvaliditet er avgjørende for å sikre at målingene som brukes, fanger opp de tiltenkte konstruktene på en nøyaktig måte. Ved å bruke strenge operasjonaliseringsteknikker kan forskere styrke validiteten og reliabiliteten til målingene sine. Forskere må imidlertid også være oppmerksomme på potensielle trusler mot begrepsvaliditeten, som for eksempel dårlig operasjonalisering, forventninger hos eksperimentator og skjevhet hos forsøkspersonene. 

Integrer informasjon og illustrasjoner i vakre og virkningsfulle lysbilder

Presentasjonen din er viktig for å lokke publikum, men informasjonen i lysbildene er den hemmelige sausen som fanger oppmerksomheten. Her er et godt tips for å få mest mulig ut av presentasjonen. Bruk Mind the Graph til å integrere informasjon og illustrasjoner i vakre og virkningsfulle lysbilder. Registrer deg nå og ta presentasjonene dine til neste nivå. 

Hva er konstruksjon i forskning? Avsløring av det skjulte systemet.
logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler