Kasus-kontrollstudier spiller en svært viktig rolle i medisinsk forskning og har bidratt betydelig til vår forståelse av etiologien til en rekke sykdommer og plager. Disse studiene er spesielt nyttige for å undersøke uvanlige eller kompliserte sykdommer, eller for å undersøke potensielle risikofaktorer for sykdommer der en randomisert kontrollert studie ville være upraktisk eller uetisk.

Denne artikkelen er ment å gi deg nyttig informasjon om kasus-kontrollstudier. Den tar for seg det grunnleggende, for eksempel forskjellen mellom en kohort- og en kasus-kontrollstudie, før den går inn på mer komplekse temaer for å hjelpe deg med å få en dypere forståelse av emnet.

Hva er en kasus-kontrollstudie?

A case-control study is a sort of observational study that is frequently used in medical research to determine the causes of a particular disease or condition. A case-control study compares a group of people with the disease or condition of interest, called as cases, to a control group of people who do not have the ailment, the controls. The study’s purpose is to detect variations in exposures, risk factors, or other features between the two groups that may be related to illness development.

De brukes ofte som en første fase i forskningsprosessen for å avdekke potensielle risikofaktorer for sykdom før man gjør bredere og mer omfattende undersøkelser. 

En av de viktigste fordelene med kasus-kontrollstudier er at de er effektive. Forskerne trenger ikke å overvåke et stort antall personer over lang tid for å finne ut hvem som vil få sykdommen, fordi studien gjennomføres etter at sykdommen allerede har oppstått. I stedet kan de rekruttere et mindre utvalg av pasienter og kontroller og sammenligne deres egenskaper.

Når brukes en kasus-kontrollstudie?

I medisinsk forskning brukes vanligvis en kasus-kontrollstudie i slike situasjoner:

  • Identifisere risikofaktorer for sykdom: Case-control studies are frequently used to discover illness risk factors. They’re ideal for this because they allow researchers to compare the exposures, lifestyles, and other features of people with and without the disease.
  • Når en kontrollert studie er upraktisk eller uetisk: I flere tilfeller er det ikke etisk forsvarlig eller mulig å gjennomføre en randomisert kontrollert studie. Det ville for eksempel være uetisk å tilfeldig tildele personer til en gruppe som er eksponert for et kjent kreftfremkallende stoff. 
  • When it’s a rare disease: Når hyppigheten av en sykdom er lav, er det kanskje ikke mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en stor randomisert kontrollert studie for å evaluere årsakene til sykdommen. 
  • Lang latenstid: Siden visse sykdommer utvikler seg over svært lang tid, kan det være upraktisk å studere et stort antall personer over tid for å identifisere hvem som vil få sykdommen. 

Kohort- vs. kasus-kontrollstudie

Kohortstudier og kasus-kontrollstudier er to metoder for observasjonsstudier som ofte brukes i medisinsk forskning. Selv om de har visse fellestrekk, har de også noen vesentlige forskjeller.

En kohortstudie er en metode for observasjonsforskning som følger en gruppe mennesker over tid for å se om en bestemt eksponering eller intervensjon har sammenheng med et bestemt resultat. Individene i en kohortstudie defineres ut fra eksponeringsstatus, for eksempel en risikofaktor eller en bestemt behandling, og følges over tid for å se om de utvikler den aktuelle sykdommen. 

En kasus-kontrollstudie er derimot en metode for observasjonsforskning som sammenligner en gruppe mennesker, kasus, med en sykdom eller tilstand med en gruppe mennesker, kontroll, som ikke har sykdommen. Målet med en kasus-kontrollstudie er å finne forskjeller i eksponeringer, risikofaktorer eller andre forhold mellom de to gruppene som kan ha sammenheng med sykdomsutvikling.

Viktige forskjeller mellom kohort- og kasus-kontrollstudier

  • Tidspunkt: I en kohortstudie overvåkes personer for å finne ut om de vil få den aktuelle sykdommen, mens i en kasus-kontrollstudie har de allerede sykdommen.
  • Ulykke: I en kohortstudie er eksponeringen eller intervensjonen årsaken til sykdommen, og studien vil avgjøre om det er en årsakssammenheng mellom de to, men i en kasus-kontrollstudie er årsakssammenhengen mindre sikker, og studien forsøker å identifisere mulige risikofaktorer snarere enn årsakssammenhengen.
ta hensyn til grafen

Fordeler og begrensninger ved kasus-kontrollstudier

Fordeler

  • Kasus-kontrollstudier er mindre tidkrevende og billigere å gjennomføre enn andre forskningsmetoder, siden de involverer færre personer. 
  • Kasus-kontrollstudier kan omfatte flere eksponeringer som har resultert i ett enkelt utfall.
  • Muligheten til å undersøke sykdommer med lange latensperioder uten å måtte observere pasientene før de blir syke.

Begrensninger

  • Kasus-kontroll-studier er utsatt for seleksjonsskjevhet, som oppstår når kasusene og kontrollene ikke stemmer overens med populasjonen de er hentet fra.
  • Siden kasus-kontrollstudier gjennomføres etter at hendelsen har skjedd, kan de ikke vise tidsmessige sammenhenger mellom eksponering og utfall. 
  • Kasus-kontrollstudier er, i likhet med observasjonsstudier, utsatt for skjevheter. De er spesielt sårbare for observatør-, erindrings- og intervjuerskjevhet. 
  • Et annet typisk problem med kasus-kontrollstudier er konfundering. Dette skjer når en tredje variabel er knyttet til eksponeringen og resultatet, noe som gjør det vanskelig å skille effekten av eksponeringen og forvekslingsvariabelen fra hverandre.

Eksempler på kasus-kontrollstudier

Sammenhengen mellom røyking og kreft: En studie undersøkte røykeatferden til personer med lungekreft sammenlignet med personer som ikke hadde lungekreft, og fant en betydelig sammenheng mellom røyking og utvikling av lungekreft.

Pesticide exposure and Parkinson’s disease: A study compared pesticide exposure in people with Parkinson’s disease to people without the condition and discovered a substantial connection between pesticide exposure and Parkinson’s disease development.

Kosthold og brystkreft: I en studie ble kostholdet til kvinner med brystkreft sammenlignet med kostholdet til kvinner som ikke hadde sykdommen, og man fant en sammenheng mellom fettrikt kosthold og økt risiko for brystkreft.

Profesjonell og tilpasset design for publikasjonene dine

A well-designed and illustrated publication displays professionalism and attention to detail, which can boost the content’s trustworthiness. Make your publication stand out by utilizing the Mind the Graph og dra nytte av et profesjonelt og brukervennlig verktøy som fanger målgruppens oppmerksomhet og gjør et varig inntrykk på leseren.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler