Hvorfor sitering er viktig: Ulike stiler og eksempler

For å oppgi forfatteren eller kilden til en idé du har brukt, bør du oppgi bidragsyteren/forfatteren eller ressursen. Selv om du ikke bruker deres presise ord eller ideer, er det nødvendig å oppgi deres navn.

Du kan hjelpe seerne til å forstå forskningen din ved å oppgi kildene dine og forklare hvordan forskningen din forholder seg til dem. Det finnes flere ulike måter å referere til kilder på. Det kan være et krav om å bruke en bestemt stil, eller det kan være et valg du selv har tatt.

Reference sections are an integral part of the research proposal or scientific paper and should be included. The fact that it’s often listed as one of the last parts of a research proposal checklist does not mean that you should ignore it; it just means that you will need to devote a lot of attention to it.

Det er mulig for en forsker å bli forvirret over hvilke siteringsformater eller stiler han eller hun skal bruke i sine forskningsartikler.

The purpose of this article is to cover why citation is influential to validating a paper, as well as what are the most appropriate citation styles to use for a scientific research paper, journal article, or a master’s or doctoral dissertation.

Vi har også tatt med verktøy som kan gjøre denne prosessen mye mer praktisk og brukervennlig, og som gjør det enkelt å gjennomføre den. Nå er vi klare til å sette i gang!

Hva er det som gjør siteringer så viktige?

Nøyaktighet er svært viktig i all form for skriving, spesielt når vi skriver om vitenskap. Det er her kildehenvisninger kommer inn i bildet.

Det å ta seg tid til å slå opp i en referanse for å bekrefte at den er korrekt, er en sikkerhet. Det er flere grunner til at det er så viktig å oppgi kilder. Vi har samlet en liste over noen av de viktigste grunnene.

1. Sjekk for nøyaktighet

Det endelige utkastet til en akademisk artikkel blir gjennomgått flere ganger før den kan publiseres eller lastes opp på nettet. Spesielt for fagfellevurderere, redaktører og redaksjonsassistenter, som har som oppgave å spore opp kilder i bibliografier og verifisere at de er korrekte, er det viktig å holde øye med innholdet i en kilde og sørge for at den oppgis.

Det er større sannsynlighet for at arbeidet ditt blir publisert raskere hvis du har tatt deg tid til å kreditere informasjon og oppgi alle kilder når du sender inn.

2. En pålitelig skrivepraksis

Et forskningsprosjekt av høy kvalitet kjennetegnes av detaljorientert forskning som resulterer i evnen til å skille ut temaer og trekke konklusjoner mellom dem.

God kildehenvisning hjelper deg med å skrive en god forskningsartikkel og få de resultatene du ønsker. Det er viktig å være presis når du oppgir kilder, noe som inkluderer dato, nummer og korrekt skrivemåte av forfatternavn, samt å være nøyaktig med dataene du presenterer i artikkelen.

Having focused methods that are focused on details in one aspect of your research automatically affects your entire research process. As far as recognizing trends and regularities is concerned, a good reference library prepares you for this skill, especially important for scientific research. Its condensed nature makes it easy to absorb a large amount of information.

3. Hva som gjør en forsker til en god forsker

Vi streber alle etter å skrive en imponerende oppgave som kan få oss til å skille oss ut blant de andre forskerne. For å nå dette målet trenger vi gode siteringsvaner og overbevisende argumenter, og alle disse tingene går hånd i hånd.

Vi kan forvandle akademisk uaktsomhet, vage tanker og åpenbart feilaktige påstander til mye mer veldokumenterte temaer når vi oppgir konkrete kilder som underbygger informasjonen vi presenterer.

Research skal sikre at all informasjon er lett å forstå for publikum, og at all informasjon er korrekt. Det etterlater ingen tvil hos publikum om at poenget ditt er autentisk når du oppgir kildene på en god måte.

Som en ekstra bonus gjør kildehenvisninger det mulig å skrive aktivt og unngå å mistenkeliggjøre argumentasjonen. Hvis du siterer kildene nøyaktig, kan det hende at du kan skrive en velbegrunnet oppgave.

Disse tre faktorene gjør at sitering har stor betydning. Nesten all forskning og alle oppdagelser er basert på tidligere forskning eller forbedringer av disse. Som en fortsettelse av det forrige punktet er det like viktig å sitere de riktige kildenavnene.

Vitenskapelige siteringer er faktisk prikken over i-en på en artikkel med mange siteringer. Bibliografier er også et middel til å skape troverdighet i forskerens fagfelt. Arbeidet ditt vil bli akseptert som mer legitimt av fagfellene dine hvis forskningen og argumentene dine er godt underbygget.

Ulike sitatformater og eksempler

Det finnes en rekke ulike sitatformater for forskningsartikler, så har du noen anelse om hvilke som er mest brukt i vitenskapelige artikler? Vi har samlet en liste over de vanligste referansestilene i vitenskapelige artikler for å gjøre det enklere å skrive og lese artikkelen din. Stilbeskrivelsene gir deg innsikt i hvordan stilen brukes og skrives.

A citation mark uniquely identifies one or more published works such as books, articles, chapters, or websites. Those who have authored these works are listed in bibliographies. Articles and journal databases also include them.

Det er flere standardkomponenter i sitater, blant annet følgende informasjon som gjør det mulig å identifisere publikasjoner:

Navnene på forfatterne
Boktitler, artikkeltitler og titler på tidsskrifter
Dato for publisering
Referanser til sider
Identifisere bind og utgaver (for artikler)

I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan de ovennevnte elementene er satt sammen, og hvordan de ulike siteringstypene fungerer.

#1 APA

Den APA siteringsformatet APA, også kjent som American Psychological Association-stilen, har hovedsakelig blitt brukt innen utdanning, samfunnsvitenskap, psykologi og ingeniørfag. Siteringer i teksten og en referanseliste er de to delene av APA-formatet.

Du kan for eksempel bruke følgende format: XYZ 2022, som refererer til en forfatter-dato-stil, der forfatterens etternavn og utgivelsesåret oppgis som en henvisning i teksten. Henvisninger i teksten henviser leseren til referansedelen på slutten av artikkelen, som inneholder informasjon om alle kilder som er sitert.

Eksempel på referanseliste:

"Pamplona, F. A., Prediger, R. D., Pandolfo, P., & Takahashi, R. N. (2006). Cannabinoidreseptoragonisten WIN 55,212-2 letter utryddelsen av kontekstuelt fryktminne og romlig minne hos rotter. Psykofarmakologi, 188 (4), 641-649."

From the aforementioned example, we see that the author’s name follows the year of publication and, of course, the title of the article.

Eksempel på sitering i tekst:

"Akselereres av CB1-agonister eller cannabinoide gjenopptakshemmere (Chhatwal et al., 2005a; Pamplona et al., 2006)."

Dette er en sitering i teksten som inkluderer forfatter og publiseringsår (sitert i parentes ved hjelp av Author-Date-formatet). I vitenskapelige artikler brukes vanligvis APA-formatet.

Les også: Alt du trenger å vite om APA-formatering

#2 MLA-stil

Innenfor humaniora er det vanlig å formatere tekster på MLA (Modern Language Association) style by students and authors. This style is commonly used in disciplines ‌such‌ ‌ as‌ ‌cultural‌ ‌studies,‌ ‌language, ‌literature,‌ ‌and‌ ‌theoretical studies. It is uncommon for scientific papers to be cited using the MLA format.

MLA-formatet kan imidlertid brukes for artikler og bøker som siteres innen samfunnsvitenskap eller humaniora. Det er derfor nyttig å kjenne til MLA-formatet.

Eksempel på referanseliste:

"Homburger, Julian R., et al. "Genomisk innsikt i Sør-Amerikas forfedre og demografiske historie." PLoS genetics 11.12 (2015): e1005602."

Eksempel på sitering i tekst:

"I dag utføres det i mange populasjonsgenetiske studier bare én runde med klyngeinferens per verdi av K (Homburger et al.)..."

Les også: En forfatters guide til MLA-formatet: Slik gjør du det riktig

#3 Chicago

En populær form for sitering innen vitenskapen er Chicago stil. Sammenlignet med andre stiler er formatet litt mer komplisert, med to formater: noter og bibliografier, og forfatterdatoer. I humaniora er det mest vanlig å bruke noter og litteraturliste. Innenfor naturvitenskap er det vanligst å bruke forfatterdatoer.

Eksempel på referanseliste:

"Homburger, Julian R., Andrés Moreno-Estrada, Christopher R. Gignoux, Dominic Nelson, Elena Sanchez, Patricia Ortiz-Tello, Bernardo A. Pons-Estel et al. "Genomic insights into the ancestry and demographic history of South America". PLoS genetics 11, nr. 12 (2015): e1005602."

Eksempel på sitering i tekst:

"I dag er det mange populasjonsgenetiske studier som bare utfører én runde med klyngeinferens per verdi av K (Homburger et al., 2015)..."

Les også: Chicago Style Citation Made Easy: Formatering og eksempler

#4 Vancouver Style

Many journals and institutions in the medical field use the Vancouver Style, which uses a standardized author-number system. This style differs from the others by using square brackets to enclose the number [ ] within an in-text citation. In the reference list at the end of the paper, bracketed numbers direct the reader to the relevant cited source. It’s pretty much similar to IEEE format.

Eksempel på referanseliste:

"[1] : Pamplona FA, Prediger RD, Pandolfo P, Takahashi RN. Cannabinoidreseptoragonisten WIN 55,212-2 letter utryddelsen av kontekstuelt fryktminne og romlig minne hos rotter. Psykofarmakologi. 2006 Nov;188(4):641-9."

Eksempel på sitering i tekst:

"....accelereres av CB1-agonister eller cannabinoide gjenopptakshemmere[1]"

#5 CSE

Fysikere og biologer bruker CSE eller Council of Science Editors-stilen som foretrukket format for sitering. I CSE-stilen brukes referanselister i stedet for bibliografier. Sitatsystemene i denne stilen inkluderer sekvens, navn-år og navn-sitering.

Navn-år: Write the author’s last name and the year of publication in parentheses, then include a bibliography at the end of the paper with a complete list of references.

Siteringssekvens: Hver kilde er sitert i teksten med et opphøyet nummer. Alle nummer som forekommer i teksten, er oppført i bibliografien i den rekkefølgen de er sitert i den.

Sitat-navn: Det finnes en alfabetisk liste over referanser etter forfatterens etternavn; hvert navn har et nummer som kan settes inn som en referanse i teksten. Oppgi det aktuelle referansenummeret i overskriften. Hvis du bruker en graf, et diagram eller en illustrasjon fra en kilde som også er med i teksten, skriver du det opphøyde nummeret i bildeteksten.

Eksempel på referanseliste :

"Pamplona, F. A., Prediger, R. D., Pandolfo, P., & Takahashi, R. N. (2006). Cannabinoidreseptoragonisten WIN 55,212-2 letter utryddelsen av kontekstuelt fryktminne og romlig minne hos rotter. Psychopharmacology, 188(4), 641-649."

Eksempel på sitering i tekst:

"....accelerated by CB1 agonists or cannabinoid reuptake inhibitors" (Pamplona, F. A., Prediger, R. D., Pandolfo, P., & Takahashi, R. N. 2006).

Forfatterne er oppført i alfabetisk rekkefølge med utgivelsesår etter navnet.

Les også: Grunnleggende om CSE-stil: En guide til vitenskapelig kommunikasjon

#6 IEEE

Ingeniør- og naturvitenskapelige artikler skal siteres i henhold til IEEE eller Institute of Electrical and Electronics Engineers-stilen, som er basert på Chicago-stilen. En henvisning i teksten i denne stilen angis som et nummer i hakeparentes. Oppføringer i referanselisten på slutten identifiseres med dette nummeret.

Eksempel på referanseliste:

" [1] : Pamplona, F. A., Prediger, R. D., Pandolfo, P., & Takahashi, R. N. (2006). Cannabinoidreseptoragonisten WIN 55,212-2 letter utryddelsen av kontekstuelt fryktminne og romlig minne hos rotter. Psykofarmakologi, 188(4), 641-649.."

Eksempel på sitering i tekst:

"....accelereres av CB1-agonister eller cannabinoide gjenopptakshemmere[1]"

Les også: Mestre IEEE Citation Format: En omfattende guide

#7 AIP

Den er kjent som AIP eller American Institute of Physics-stilen, og brukes ofte i fysikk- og astronomipublikasjoner. Sitatene i denne stilen er nummererte, med opphøyde tall som viser sitater i teksten. Du finner numrene i en liste i slutten av artikkelen sammen med fullstendig forfatternavn og tittel.

Eksempel:

"En lignende studie ble gjennomført i 1977¹ "
"1: Berg, Howard C., og Edward M. Purcell. "Physics of chemoreception". Biofysisk tidsskrift 20.2 (1977): 193-219."

#8 ACS

For kjemi er ACS stilen er standarden. Den bruker både nummererte henvisninger og forfatterdateringer. Henvisninger i teksten kan skrives med opphøyet skrift eller kursiv. Når det gjelder forfatterdatoen, er den basert på forfatterens etternavn og publiseringsdato. I begge tilfeller følger en referanseliste etter forfatteren.

Eksempel:

"(1) Mater, A. C.; Coote, M. L. Deep Learning in Chemistry. J. Chem. Inf. Model. 2019, 59 (6), 2545-2559. https://doi.org/10.1021/acs.jcim.9b00266."

Siteringsverktøy som forenkler prosessen

Den vitenskapelige artikkelen din må inneholde en bibliografi eller referansedel, der du oppgir alle kilder som er nevnt. På slutten av artikkelen bør du oppgi alle kildehenvisninger i sin helhet, slik at leseren får all relevant informasjon.

Siteringer bør være et sentralt element i enhver artikkel, og forlagene verdsetter dem høyt. Det kan imidlertid være tidkrevende og omstendelig å sitere i henhold til kravene som stilles av det enkelte tidsskriftet, og i henhold til typen innhold.

Les også artikkelen: Forskningsoppgave: Hvordan skrive fra bunnen av i 5 enkle trinn

Slike verktøy kan hjelpe deg med å forenkle prosessen. Ved å bruke slike enkle verktøy kan vi gjøre det enklere å sitere, og vi kan gjøre det raskt og effektivt.

Mendeley

Ved å bruke MendeleyMed Mendeley kan du integrere referanser fra Mendeley-biblioteket direkte i Word-dokumentet ditt, lage en bibliografi og endre sitatstiler uten å forlate dokumentet. Verktøyet er svært enkelt å bruke, og man kan utnytte det til sitt fulle potensial og forbedre prosessen.

Du kan redigere referansen ved hjelp av attributtpanelet. I tillegg til å angi et prefiks/suffiks, kan du angi spesifikke referanseattributtverdier. Du kan også velge å undertrykke forfatternavnet. Alle endringer du gjør i denne spesifikke referansen, vil gjenspeiles i artikkelen din, avhengig av hvilken referansestil du har valgt.

Les også: Hvordan bruke Mendeley: En omfattende guide for forskere

Zotero

Innsamling, organisering, sitering og deling av forskning gjøres enkelt med Zoteroer et gratis og brukervennlig verktøy. Med dette verktøyet kan du opprette referanser og litteraturlister direkte i et hvilket som helst tekstredigeringsprogram, inkludert Microsoft Word, LibreOffice og Google Docs. Du kan formatere arbeidet ditt ved hjelp av over 100 000 stilguider og publikasjoner, takket være støtte for over 100 000 referansestiler.

En stor fordel med Zotero er at dataene dine kan synkroniseres på tvers av enheter, slik at sitater, filer og bibliografiske poster alltid er oppdaterte. Forskningen din vil alltid være tilgjengelig fra nettet hvis du velger å synkronisere.

En annen fordel med dette verktøyet er at du kan skrive en oppgave sammen med en kollega. Utvikle en felles bibliografi eller spre kursmateriell. Zotero-biblioteket kan deles med så mange du vil, helt gratis.

See what these amazing tools can do for you to make the most of them. You can make the most of their solutions, and they will certainly be your best citation buddies!

Les også: Slik bruker du Zotero: Optimaliser arbeidsflyten din

Over 75 000 nøyaktige vitenskapelige tall for å øke gjennomslagskraften din.

Mind the Graph er en plattform som tilbyr et bredt spekter av maler og verktøy som hjelper forskere med å lage profesjonelle og tilpassede design for sine vitenskapelige publikasjoner. Plattformen har et brukervennlig grensesnitt som gjør det mulig for brukerne å lage vitenskapelig grafikk av høy kvalitet uten at de trenger designkunnskaper. Plattformen inneholder også et stort bibliotek med vitenskapelige illustrasjoner som er vitenskapelig korrekte og visuelt tiltalende.