Self-Citation: A guide on how to use it effectively

Academic writing involves citing sources to provide evidence for arguments and ideas presented in a paper. Self-citation, a practice of citing one’s own work, is often used in academic writing. However, it can be a controversial practice, and there are ethical considerations to take into account when using it. In this article, we will explore the definition of self-citation, reasons for using it, and strategies for avoiding it. We will also discuss the impact of self-citation on research quality and academic integrity.

Hva er selvsitering?

Self-citation is a common practice in academic writing that involves citing one’s own previously published work in a new publication. It can include citing articles, books, book chapters, conference papers, or any other type of publication that the writer has authored. Self-citation can be done in text or in the reference list. The primary goal of self-citation is to establish a link between a writer’s current research and their previous work. It can be used to build on previous findings, reinforce arguments, or demonstrate continuity in a writer’s research.

Årsaker til selvsitering

Selvsitering kan tjene noen formål, blant annet:

Bygger på tidligere funn: Self-citation can be used to show how a writer’s new research builds on their previous work. By citing their own work, writers can establish a link between their current research and their previous findings.
Forsterkende argumenter: Selvsitering kan brukes til å underbygge argumenter i en ny publikasjon. Ved å sitere sitt eget arbeid kan skribenter gi ytterligere bevis for sine påstander.
Demonstrere kontinuitet: Self-citation can be used to demonstrate continuity in a writer’s research. By citing their own work, writers can show how their research has evolved over time.

Etikk i forbindelse med selvcitering

Etisk selvsitering krever at forfattere bare siterer sitt eget arbeid når det er relevant og nødvendig for å støtte argumentet i den aktuelle publikasjonen. Det skal være transparent merket og basert på forskning av høy kvalitet.

Fordeler og ulemper ved selvcitering

Noen av fordelene med selvsitering er blant annet:

Etablering av troverdighet: Self-citation can help establish the author’s expertise in a particular field and build credibility as a researcher.
Utarbeide en forskningsagenda: Selvsitering kan være en effektiv måte å bygge opp en forskningsagenda på, ved å koble sammen flere arbeider og etablere en tydelig forskningsbane.
Økt synlighet: Self-citation can increase the visibility of an author’s work and help to establish their reputation in the field.

Noen av ulempene med selvsitering er blant annet:

Over-reliance on one’s own work: Overdreven bruk av selvcitering kan skape et inntrykk av at en skribent ikke forholder seg til den bredere litteraturen på sitt felt.
Inflating the importance of one’s own work: Selvsitering kan gi inntrykk av at skribenten er overfokusert på egen forskning og ikke er interessert i andres arbeid på sitt felt.
Undergraver integriteten til siteringsprosessen: Self-citation can be seen as an attempt to boost one’s own citation count, which can undermine the credibility of the citation process.

Hvordan selvcitering påvirker akademisk integritet

Selvsitering kan ha både positive og negative konsekvenser for den akademiske integriteten. Det kan være en legitim og hensiktsmessig måte å anerkjenne bidrag fra tidligere arbeid, etablere en forskningsbane og demonstrere ekspertise på et bestemt felt. På den annen side kan selvsitering også misbrukes, noe som kan føre til bekymring for den akademiske integriteten og forskningens objektivitet.

Her er noen måter selvcitering kan påvirke den akademiske integriteten på:

Partiskhet: Self-citation can create a bias towards an author’s own work, potentially leading to a lack of objectivity and a skewed representation of the state of the field. This can undermine the credibility of the research and raise questions about its validity.
Manipulering: Self-citation can be seen as a way to manipulate citation metrics and boost an author’s own profile, rather than as a legitimate way to acknowledge previous work. This can lead to concerns about academic integrity and ethical behavior.
Overdreven selvsitering: Overdreven selvsitering kan tyde på manglende engasjement i det bredere fagfeltet, og kan oppfattes som et forsøk på å øke siteringsstatistikken snarere enn som et genuint engasjement i andres arbeid. Dette kan undergrave forskningens troverdighet og redusere dens gjennomslagskraft.
Begrunnelse: Self-citation should be justified by a genuine need to reference previous work, rather than as a way to promote one’s own ideas. Authors should carefully consider whether their own work is the best source to support their arguments and provide context for their research.

Metoder for å unngå selvsitering

While self-citation can be useful in academic writing, it is important to avoid over-reliance on one’s own work. Here are some strategies for minimizing self-citation:

Strategier for å minimere selvsitering

Bruk et variert utvalg av kilder

To avoid over-reliance on one’s own work, it is important to use a diverse set of sources in academic writing. This can include literature reviews, empirical studies, and other types of publications that are relevant to the research question.

Bruk tredjepersonsreferanser

Instead of citing themselves, writers can use third-person references to describe their previous work. For example, instead of saying “In my previous study…” a writer could say “Smith (2010) found that…”

Vurder relevansen av tidligere arbeid

Before citing one’s own work, writers should consider whether it is truly relevant to the research question. If it is not, then it may be better to avoid self-citation altogether.

Beste praksis for kildehenvisning

Når du siterer kilder, er det viktig å følge beste praksis for å opprettholde akademisk integritet. Her er noen fremgangsmåter for kildehenvisning:

Nøyaktig kildehenvisning: Det er viktig å oppgi kildene nøyaktig for å gi kreditt til de opprinnelige forfatterne og unngå plagiat.
Bruk en konsekvent referansestil: Hvis du bruker en konsekvent referansestil gjennom hele oppgaven, kan det gjøre det lettere for leserne å finne kildene som er sitert, og det kan gjøre oppgaven lettere å lese.
Inkludert en referanseliste: Det er viktig å inkludere en referanseliste på slutten av en oppgave for å gi leserne en fullstendig liste over kildene som er sitert i oppgaven.

Effekten av selvcitering på forskningskvalitet

Self-citation can have an impact on the quality of research. If self-citation is overused or used inappropriately, it can undermine the credibility of a writer’s research. However, if used appropriately, self-citation can strengthen a writer’s argument and demonstrate continuity in their research.

One potential benefit of self-citation is that it can help to establish a writer’s expertise in a particular area. By citing their own work, writers can demonstrate their knowledge of a particular topic and their contribution to the field. This can be particularly important for early-career researchers who are trying to establish themselves in their field.

Another potential benefit of self-citation is that it can help to build a writer’s citation count. While citation count is not the only measure of research impact, it is often used as a proxy for the impact of a writer’s research. By citing their own work, writers can increase their citation count, which can be beneficial for their academic careers.

Det er imidlertid viktig å merke seg at antall siteringer ikke bør være den primære motivasjonen for selvsitering. Selvsitering bør bare brukes når det er relevant og hensiktsmessig i forhold til forskningsspørsmålet.

Kreasjonene dine er klare i løpet av få minutter!

Mind the Graph is a scientific platform that helps researchers create effective and engaging visual content for their work. With the platform’s user-friendly interface and pre-designed templates, scientists can create their own customized infographics, posters, and other visual materials within minutes.