Hvordan skrive en hypotese

En hypotese er ganske enkelt et testbart utsagn for å finne svar på et spesifikt spørsmål; en formalisert hypotese tvinger frem en tanke om hvilke resultater man kan forvente i et eksperiment.

As a result, a hypothesis can be used for almost anything, such as testing different outcomes in daily tasks, identifying a possible ending in research, forming the basis of a scientific experiment, and so on.

With this article, you will learn the reasoning behind it, the various types of hypotheses as well as hvordan skrive en hypotese tydeligere.

Hva er en hypotese?

En hypotese er en metode for å lage prognoser, et forsøk på å finne svar på noe som ennå ikke er testet, en idé eller et forslag basert på begrenset bevismateriale.

In most cases, this entails proposing relationships between two variables (or more): the independent variable (the change made) and the dependent variable (the measure). For example, suppose you’re used to studying all night before a test, but you’re always too tired to understand the subject clearly, resulting in poor grades.

Hypotesen er altså at hvis du studerer på dagtid, vil du forstå faget og dermed få en god karakter. I dette eksemplet er den uavhengige variabelen studietiden, og de avhengige variablene er forståelsen av faget og karakteren.

Som du ser, kan en hypotese brukes i nesten alle situasjoner, men det er vanligst å bruke den i forskningsartikler eller vitenskapelige eksperimenter.

When writing a hypothesis, it is critical to be cautious and thorough before beginning to write it down. Because any hypothesis must be proven through facts, direct testing, and data evidence, even minor flaws or misunderstandings in hypothesis construction can have a negative impact on the quality of your research and its subsequent results.

Typer forskningshypoteser og eksempler

There are various types of hypotheses available depending on the nature or purpose of your hypothesis, whether it is for research or a scientific experiment.

Før vi går inn på hvordan skrive en hypoteseLa oss gå gjennom de forskjellige typene for å se hvilken som passer best for deg.

Enkel hypotese

En enkel hypotese vil kun teste og eksperimentere med forholdet mellom to variabler: den uavhengige variabelen og den avhengige. Som vi tidligere har eksemplifisert med studietid og karakterer.

Kompleks hypotese

En mer kompleks hypotese innebærer en sammenheng mellom mer enn to variabler, for eksempel to uavhengige variabler og én avhengig variabel eller omvendt.

Eksempel: Når fattigdommen og analfabetismen i samfunnet øker, øker også kriminaliteten.

Nullhypotese

En nullhypotese, forkortet H0, er en hypotese om at det ikke er noen sammenheng mellom variablene.

Eksempel: Fattigdom har ingenting å gjøre med kriminalitetsraten i et samfunn.

Alternativ hypotese

I forbindelse med en nullhypotese brukes en alternativ hypotese (H1 eller HA). Den angir det motsatte av nullhypotesen, noe som innebærer at bare én av dem må være sann.

Eksempel: Fattigdom er årsaken til kriminaliteten i samfunnet.

Sammensatt hypotese

En sammensatt hypotese er en hypotese som ikke predikerer den avhengige variabelens nøyaktige parametere, fordeling eller rekkevidde.

Vi vil ofte forutsi et eksakt resultat. "23 år gamle menn er i gjennomsnitt 189 cm høye", for eksempel. Her oppgir vi en eksakt parameter. Hypotesen er derfor ikke sammensatt.

Men det er ikke alltid vi kan sette opp en presis hypotese. I slike tilfeller kan vi si: "I gjennomsnitt er 23 år gamle menn ikke 189 cm høy." Vi har ikke etablert et fordelingsintervall eller presise parametere for gjennomsnittshøyden til 23 år gamle menn. Derfor har vi introdusert en sammensatt hypotese i stedet for en eksakt hypotese.

En alternativ hypotese (som diskutert ovenfor) er vanligvis sammensatt fordi den er definert som alt annet enn nullhypotesen. Fordi dette "alt annet enn" ikke spesifiserer parametere eller fordeling, er det et eksempel på en sammensatt hypotese.

Logisk hypotese

En hypotese som kan verifiseres logisk, kalles en logisk hypotese. En logisk hypotese antyder altså en sammenheng mellom variabler uten faktiske bevis.

Eksempel: Alligators have green scales, therefore dinosaurs closely related to them most likely had green scales as well. However, because they are all extinct, we must rely on logic rather than empirical data.

Empirisk hypotese

En empirisk hypotese er det motsatte av en logisk hypotese. Det er en hypotese som er under utprøving gjennom vitenskapelige undersøkelser, og den baserer seg på konkrete data. Den er også kjent som en "arbeidshypotese".

Eksempel: Kuenes levetid reduseres ved å fôre dem med 1 kilo mais per dag.

Statistisk hypotese

En statistisk hypotese bruker representative statistiske modeller for å trekke konklusjoner om større populasjoner. I stedet for å teste alt, tester man en delmengde og generaliserer resten basert på tidligere innsamlede data.

Eksempel: Naturlig rødt hår finnes hos omtrent 2% av verdens befolkning.

Retningsbestemt hypotese

En retningshypotese forutsier om effekten av en intervensjon vil være positiv eller negativ før selve testen.

Eksempel: Har regnvær betydning for hvor mye folk trener med moderat til høy intensitet per uke? Det er positivt at regnvær reduserer mengden moderat til hard trening per uke.

Hvordan skrive en hypotese i 6 trinn

1. Still et spørsmål

Å skrive en hypotese innebærer at du har et spørsmål å besvare. Spørsmålet bør være direkte, fokusert og spesifikt. For å lette identifiseringen kan du formulere spørsmålet ved hjelp av de klassiske seks spørsmålene: hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Men husk at en hypotese må være en påstand og ikke et spørsmål.

2. Samle inn primærforskning

Collecting background information on the topic may necessitate the reading of several books, academic journals, experiments, and observations, or it may be as simple as an internet search.

Husk å vurdere spørsmålene dine fra flere perspektiver; motstridende forskning kan være svært nyttig når du utvikler en hypotese; du kan bruke funnene som potensielle motargumenter og utforme studien din slik at den tar hensyn til disse bekymringene.

3. Definer variablene dine

Når du har bestemt deg for hva problemstillingen skal være, må du identifisere de uavhengige og avhengige variablene, samt hvilken type hypotese som skal gjelde.

4. Sett det i form av en hvis-da-setning

Når du skal konstruere en hypotese, kan det være nyttig å bruke et hvis-så-format. For eksempel "Hvis jeg trener mer, vil jeg gå ned mer i vekt." Dette formatet kan være vanskelig når du har med flere variabler å gjøre, men generelt er det en pålitelig måte å uttrykke årsakssammenhengen du tester på.

5. Samle inn mer data for å bevise hypotesen din

Det viktigste med en hypotese er å besvare spørsmålet og bevise om det er riktig eller galt. Når du har etablert hypotesen og bestemt variablene, kan du begynne eksperimentene dine. Ideelt sett samler du inn data som støtter hypotesen din.

6. Skriv det ned

Finally, once you’ve written your hypothesis, analyze all of the data you’ve gathered and draw your conclusions in a research paper format.

Frigjør kraften i infografikk med Mind the Graph

Use this opportunity to include a visual tool in your research paper to help clarify your hypothesis. Mind The Graph transforms scientists into designers to increase the visual impact of your research with scientific images and infographic templates.

Begynn å skape med Mind the Graph