Scholarly writing demands proper citations, which are more than just a formality; they maintain the integrity and credibility of the work. Citing sources accurately allows writers to give due credit to original authors whose ideas and research have influenced their own work. Furthermore, it allows readers to verify information, trace ideas’ origins, and further investigate a subject. Acknowledging and respecting academic contributions is made easier through effective citation. Let’s take a look at the MHRA citation style in this blog to learn more about it and show how it should be used correctly.

Hva er MHRAs referansestil?

MHRA (Modern Humanities Research Association) Citation Style er et referansesystem som ofte brukes innen humaniora, spesielt innen litteratur, historie og kunst. The Modern Humanities Research Association developed this style to make it easier for readers to follow citations and locate sources. Footnotes and endnotes are used in the MHRA style for in-text citations, and a comprehensive bibliography follows. While maintaining rigorous academic standards, this approach facilitates a smooth reading experience while providing detailed citations without cluttering the main text.

Disipliner og typer arbeid som ofte bruker MHRA

Ifølge MHRA er det først og fremst følgende fagområder som bruker sitatstilen:

  • Litteratur: For analyse av tekster, romaner, dikt og skuespill.
  • Lingvistikk: When discussing language structure, usage, and history.
  • Historie: Særlig kultur- og åndshistorie.
  • Filosofi: I diskusjoner om filosofiske tekster og ideer.
  • Teater og scenekunst: For referanser til manus, forestillinger og kritiske arbeider.
  • Kunsthistorie: When citing sources related to visual arts and criticism.

For å underbygge argumenter og tolkninger i slike fagområder er MHRA et passende valg fordi det ofte krever detaljert tekstanalyse og presise henvisninger.

Sammenligning med andre siteringsstiler 

  1. Fotnoter vs. parentetiske sitater: MHRA bruker fotnoter og sluttnoter for å gi detaljert informasjon nederst på siden. I kontrast til dette, MLA og APA bruke parentetiske sitater i teksten.
  2. Bibliografi og referansestil: While all styles require a bibliography, the formatting and details required differ. For elements like author’s name, title capitalization, and source publication information, MHRA’s bibliography entries are typically more detailed than those in APA and MLA.
  3. Faglig fokus: Ulike stiler passer for ulike akademiske disipliner, men MHRA-stilen egner seg spesielt godt for humaniora på grunn av sin omfattende og detaljerte tilnærming til siteringer.

Ved å identifisere disse forskjellene kan forskere velge den mest hensiktsmessige sitatstilen for arbeidet sitt, noe som sikrer klarhet, konsistens og overholdelse av disiplinære retningslinjer.

Generelle prinsipper for MHRA-sitasjonsstil

Fotnoter og sluttnoter spiller en avgjørende rolle når det gjelder å gi detaljerte referanser til kildene som brukes i oppgaven din. Når du refererer til en kilde, vises fotnoter nederst på siden, mens sluttnoter vises på slutten av et kapittel eller et dokument.

  • Fotnoter: Brukes i korte dokumenter eller artikler der det er praktisk å ha kildehenvisningen lett tilgjengelig.
  • Sluttnoter: Brukes i lengre arbeider som bøker og avhandlinger, der et stort antall notater kan gjøre siden uoversiktlig.

Fotnoter og sluttnoter i teksten tilsvarer oppskrevne tall. Sitater må inneholde en fullstendig referanse første gang de brukes. Ved senere henvisninger til samme kilde kan den forkortede formen brukes for å holde teksten lesbar.

Betydningen av en bibliografi

I MHRA-stil inneholder bibliografien en liste over alle kildene som er sitert i oppgaven din. Leserne kan selv finne kildene ved å bruke de fullstendige publikasjonsopplysningene. En effektiv bibliografi bør inneholde følgende:

  • Sikrer åpenhet og akademisk integritet.
  • Hjelper leserne med å verifisere informasjonen og utforske temaet videre.
  • Viser dybden og bredden i forskningen din.

Les også: Litteraturliste i en forskningsoppgave: Vet alt om det

Du bør ordne bibliografien alfabetisk etter forfatternes etternavn på slutten av oppgaven.

Forskjeller mellom tekstsitater og noter

I motsetning til APA eller MLA bruker MHRA-stilen noter i stedet for teksthenvisninger. Her er en sammenligning for å illustrere forskjellene:

Siteringer i tekst (APA/MLA)

En teksthenvisning er en kort referanse i teksten som inkluderer forfatterens etternavn og utgivelsesår (APA) eller forfatterens etternavn og sidetall (MLA). Til tross for at de er kortfattede, kan de forstyrre leseflyten.

Merknader (MHRA) 

MHRA bruker fotnoter eller sluttnoter for å sitere kilder. Hovedteksten forblir ryddig og lesbar, mens henvisningsdetaljene står i en note. Et eksempel på en kildehenvisning i teksten kan være som følger:

Noen forskere hevder at denne perioden markerte begynnelsen på en ny æra.^1

Den tilhørende fotnoten vil gi alle detaljer:

^1 John Smith, *History of Modern Times* (Paris: Academic Press, 2010), s. 123.

Humanistisk forskning inneholder som regel omfattende kommentarer og nyanserte kildediskusjoner, og da er det fornuftig å bruke noter i stedet for teksthenvisninger. Både argumentet og bevisene som underbygger det, blir presentert med større eleganse på denne måten.

Formatering av fotnoter og sluttnoter

MHRAs referansestil for fotnoter og sluttnoter er viktige verktøy for å referere til og gi ytterligere kommentarer i det akademiske arbeidet ditt. Her er en detaljert veiledning for å sikre at de formateres riktig.

Plassering av oppskrevne tall

  • I teksten: Tall i oppadskrevet form skal plasseres på slutten av setningen eller avsnittet som inneholder det refererte materialet, etter eventuelle skilletegn (f.eks. "Ifølge Smith er teorien godt underbygget av bevisene.^1").
  • Sekvensiell rekkefølge: De oppstilte numrene skal nummereres fortløpende gjennom hele dokumentet, fra 1 til slutten. Hvis en kilde refereres til flere ganger, får hver kilde et nytt nummer.

Formatering av den første henvisningen til en kilde: 

  • Forfatterens navn: Begynn med forfatterens fulle navn.
  • Tittel på verket: Skriv tittelen i kursiv for bøker og artikler, og innenfor anførselstegn for kapitler og nettsider.
  • Publiseringsdetaljer: Oppgi utgivelsessted, forlag og utgivelsesår for bøker. For artikler oppgir du tidsskriftets navn, årgang, nummer og årstall.
  • Sidetall: Angi de(t) spesifikke sidetallet(ene) det henvises til.

For eksempel:

John Smith, The Study of Literature (New York: Academic Press, 2020), s. 45.

Forkortelse av etterfølgende referanser

  • Forkortet form: Når du siterer samme kilde gjentatte ganger, bør du bruke en forkortet form. Dette inkluderer vanligvis forfatterens etternavn, en forkortet tittel og sidetallet.
  • Ibid: Hvis den påfølgende referansen viser til samme side som den første henvisningen, kan du bruke "Ibid." uten å gjenta detaljene.

For eksempel:

2. Smith, Litteraturstudier, s. 50.

3. Ibid. s. 51.

Eksempler på fotnoteoppføringer

Bøker

1. John Smith, The Study of Literature (New York: Academic Press, 2020), s. 45.

2. Jane Doe, Introduction to Humanities (London: Scholar Press, 2018), p. 67.

Tidsskriftartikler

3. Michael Brown, "Analyzing Modern Poetry", Journal of Literary Studies, 15 (2019), 123-45 (s. 120).

Nettsteder

4. Laura Green, "The Evolution of Digital Humanities", Humanities Online, 22. mars 2022 http://www.humanitiesonline.org/articles/evolution [besøkt 25. juni 2024].

Tips for konsekvent og nøyaktig bruk av fotnoter

  1. Alle fotnoter bør formateres konsekvent. Sørg for at dokumentets stil og struktur er konsistent.
  2. Sørg for at alle detaljer, for eksempel forfatterens navn, tittel, publikasjonsnummer og sidetall, er korrekte.
  3. Unngå duplisering av fotnoter ved å ha et system med kryssreferanser.
  4. For å sikre at fotnotene dine er korrekte, bør du lese grundig korrektur på dokumentet.

MHRAs retningslinjer for siteringsstil kan brukes til å sikre at fotnoter og sluttnoter er tydelige, nøyaktige og riktig formatert. På denne måten styrker du ikke bare troverdigheten til arbeidet ditt, men gjør også kildene dine mer tilgjengelige for leserne.

Opprette en bibliografi

Det er viktig å følge bestemte retningslinjer når du lager en bibliografi i MHRA Citation Style for å sikre konsistens og nøyaktighet. Her er noen viktige ting du bør huske på.

Bibliografiens oppbygning og layout

Bibliografien bør struktureres ut fra følgende hensyn:

  • Tittel: Plasser ordet "Bibliography" sentrert øverst på siden.
  • Avstand: Bibliografien skal ha dobbel linjeavstand.
  • Innrykk: For hver oppføring bruker du et hengende innrykk, der den første linjen er i flukt med venstre marg, og de påfølgende linjene er innrykket.
  • Bestill: Ordne oppføringene i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn. Hvis det ikke finnes noen forfatter, sorterer vi etter tittel. Hvis det er flere verk av samme forfatter i samme år, skiller du dem fra hverandre ved å legge til en liten bokstav (f.eks. 2023a, 2023b).

Vanlige siterte kilder og deres MHRA-formater

Bøker

En enkelt forfatter

  • Fotnote: Forfatterens fornavn, etternavn, bokens tittel (utgivelsessted: forlag, årstall), sidetall.
  • Eksempel: John Smith, History of Modern Europe (London: Penguin, 2010), s. 24.
  • Bibliografi: Forfatterens etternavn og fornavn. Tittel på boken. Utgivelsessted: Forlag, årstall.
  • Eksempel: Smith, John. Det moderne Europas historie. London: Penguin: Penguin, 2010.

Flere forfattere

  • Fotnote: Førsteforfatterens fornavn og etternavn og andreforfatterens fornavn og etternavn, bokens tittel (utgivelsessted: forlag, årstall), sidetall.
  • Eksempel: John Smith og Jane Doe, Exploring the World (New York: HarperCollins, 2015), s. 46.
  • Bibliografi: Førsteforfatterens etternavn, fornavn og andreforfatterens fornavn og etternavn. Tittel på boken. Utgivelsessted: Forlag, årstall.
  • Eksempel: Smith, John og Jane Doe. På oppdagelsesferd i verden. New York: HarperCollins, 2015.

Redigerte bind

  • Fotnote: Redaktørens fornavn etternavn (red.), bokens tittel (utgivelsessted: forlag, årstall), sidetall.
  • Eksempel: Michael Brown (red.), Anthology of Medieval Literature (Cambridge: Cambridge University Press, 2008), s. 68.
  • Bibliografi: Redaktørens etternavn, fornavn, red. Tittel på boken. Utgivelsessted: Utgiver, årstall.
  • Eksempel: Brown, Michael, red. Anthology of Medieval Literature. Cambridge, Cambridge University Press: Cambridge University Press, 2008.

Tidsskriftartikler

Trykt tidsskriftartikkel

  • Fotnote: Forfatterens fornavn etternavn, artikkelens tittel, tidsskriftets tittel, årgangsnummer (årstall), sidetall.
  • Eksempel: Lisa Green, "Revisiting Gothic Architecture", Journal of Art History, 14 (2011), s. 123.
  • Bibliografi: Forfatterens etternavn og fornavn. "Tittel på artikkelen". Tittel på tidsskriftet, årgangsnummer (år), sidetall.
  • Eksempel: Green, Lisa. 'Revisiting Gothic Architecture'. Tidsskrift for kunsthistorie, 14 (2011), 115-130.

Nettbasert tidsskriftartikkel

  • Fotnote: Forfatterens fornavn etternavn, artikkelens tittel, tidsskriftets tittel, årgangsnummer (årstall), sidetall [åpnet dag måned år].
  • Eksempel: Lisa Green, "Revisiting Gothic Architecture", Journal of Art History, 14 (2011), s. 123 http://www.example.com [besøkt 20. juni 2024].
  • Bibliografi: Forfatterens etternavn og fornavn. "Tittel på artikkelen". Tittel på tidsskriftet, volumnummer (år), sideområde [åpnet dag måned år].
  • Eksempel: Green, Lisa. 'Revisiting Gothic Architecture'. Journal of Art History, 14 (2011), 115-130 http://www.example.com [besøkt 20. juni 2024].

Nettsteder og nettressurser

  • Fotnote: Forfatterens fornavn etternavn, "Tittel på nettsiden", Tittel på nettstedet, År [åpnet dag måned år].
  • Eksempel: Sarah Johnson, "The Renaissance Art Movement", Art History Online, 2019 http://www.arthistoryonline.com [besøkt 20. juni 2024].
  • Bibliografi: Forfatterens etternavn og fornavn. "Tittel på nettsiden". Tittel på nettstedet. År [åpnet dag måned år].
  • Eksempel: Johnson, Sarah. "Renessansens kunstbevegelse". Art History Online. 2019 http://www.arthistoryonline.com [besøkt 20. juni 2024].

Visuelle og multimediale kilder

Film

  • Fotnote: Tittel på filmen, regissørens fornavn etternavn (produksjonsselskap, årstall).
  • Eksempel: Inception, regissert av Christopher Nolan (Warner Bros., 2010).
  • Bibliografi: Tittel på filmen. Regissørens fornavn og etternavn. Produksjonsselskap, år.
  • Eksempel: Inception. Dir. av Christopher Nolan. Warner Bros. 2010.

Kunstverk

  • Fotnote: Kunstnerens fornavn, etternavn, kunstverkets tittel, årstall, medium, navn på samling eller museum, sted.
  • Eksempel: Vincent van Gogh, Starry Night, 1889, olje på lerret, Museum of Modern Art, New York.
  • Bibliografi: Kunstnerens etternavn og fornavn. Tittel på kunstverket. Årstall. Medium. Navn på samling eller museum, sted.
  • Eksempel: van Gogh, Vincent. Stjernenatt. 1889. Olje på lerret. Museum of Modern Art, New York.

Bruk Mind The Graphs verktøy for å spare tid

Dykk dypt ned i forskningen din, og lag engasjerende visualiseringer som fanger publikums oppmerksomhet, samtidig som du sparer tid på å gjøre dem visuelt tiltalende. Fra intrikate datasett til komplekse konsepter, Mind the Graph gir deg muligheten til å lage overbevisende infografikk som vekker gjenklang hos leserne. Besøk vår nettsted for mer informasjon.

vitenskapelig-nøyaktige-plakater
logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler