Du har sikkert hørt om Research Bias, der forskningsartikkelen er partisk, men har du noen gang tenkt på forskeren som skriver den? Hva om forskeren er partisk, og at artikkelen derfor også blir partisk?
Dette fenomenet er kjent som forskernes forutinntatthet og i denne artikkelen skal vi gå i dybden på dette ved å analysere fordommene, typene og metodene for å forebygge dem. Så la oss gå i dybden og forstå hvordan unngå skjevheter i forskningen.
Hva er forskerskjevhet?
Forskerbias refererer til en forskers subjektive oppfatninger, verdier, holdninger eller preferanser som kan påvirke utformingen, gjennomføringen eller tolkningen av resultatene av en studie. Det oppstår når forskerens personlige fordommer utilsiktet eller med vilje påvirker forskningsprosessen eller rapporteringen av funn, noe som potensielt kan føre til forvrengte eller unøyaktige resultater.
Det er viktig å merke seg at forskerskjevhet kan oppstå utilsiktet på grunn av ubevisste fordommer eller uten onde hensikter. Det utgjør likevel en trussel mot forskningens objektivitet og integritet. For å minimere forskerskjevhet bruker forskere strenge forskningsmetoder, opprettholder åpenhet og tar i bruk strategier som blindstudier, fagfellevurderingog uavhengig replikasjon.
Typer av forskerskjevheter
Det kan oppstå flere typer forskerskjevheter i forskningsprosessen. Her er noen vanlige eksempler:
Utvalgsskjevhet
Denne skjevheten oppstår når forskeren selektivt inkluderer eller ekskluderer visse individer eller datapunkter i en studie, noe som fører til en skjev representasjon av populasjonen som undersøkes. Det kan være utilsiktet eller bevisst, noe som resulterer i et ikke-representativt utvalg.
Bekreftelsesskjevhet
Forskere kan ha en tendens til å foretrekke eller oppsøke informasjon som bekrefter deres forutinntatte oppfatninger eller hypoteser, mens de ignorerer eller bagatelliserer motstridende bevis. Denne skjevheten kan føre til at man plukker ut data som støtter ønskede resultater.
Partiskhet hos observatøren
Observatørskjevhet, også kjent som eksperimentatorskjevhet, oppstår når forskerens forventninger eller forkunnskaper påvirker observasjonene eller tolkningene av studiedeltakernes atferd eller svar. Det kan påvirke objektiviteten i datainnsamlingen og analysen.
Rapporteringsskjevhet
Denne skjevheten innebærer selektiv rapportering eller vektlegging av visse funn som er i tråd med forskerens foretrukne resultater, mens motstridende eller ugunstige resultater neglisjeres eller bagatelliseres. Det kan forekomme på alle stadier, fra dataanalyse til publisering av forskningsresultater.
Publikasjonsskjevhet
Publikasjonsskjevhet refererer til forskeres eller tidsskrifters tendens til å publisere studier med positive eller statistisk signifikante resultater oftere enn studier med negative eller ikke-signifikante resultater. Denne skjevheten kan forvrenge den samlede dokumentasjonen om et bestemt tema.
Tilbakekallingsskjevhet
I studier som baserer seg på deltakernes hukommelse eller selvrapportering, kan det oppstå hukommelsesskjevhet når deltakernes erindring av hendelser eller opplevelser påvirkes av deres nåværende oppfatninger eller forventninger. Denne skjevheten kan føre til unøyaktige eller forvrengte data.
Kulturelle fordommer
Forskere kan utilsiktet påføre forskningsprosessen sine egne kulturelle perspektiver, verdier eller normer, noe som kan resultere i forutinntatte tolkninger eller generaliseringer som kanskje ikke er gyldige i ulike kulturer eller kontekster.
Skjevhet i design
Designskjevhet, også kjent som skjevhet i studiedesign eller skjevhet i forskningsdesign, refererer til en systematisk feil eller forvrengning som introduseres i en studie på grunn av mangler eller begrensninger i design eller metode. Det oppstår når utforming av en undersøkelse studien systematisk favoriserer visse utfall eller fører til skjeve resultater.
Hva er prosessuelle skjevheter og hvordan oppdage dem i en forskningsartikkel?
Prosessuelle skjevheter refererer til systematiske feil eller skjevheter i forskningsstudier som skyldes feil eller skjevheter i prosedyrene eller metodene som brukes i studien. Slike skjevheter oppstår når måten forskningen gjennomføres på, fører til skjevheter i datainnsamlingen, dataanalysen eller tolkningen av resultatene. Prosedyremessige skjevheter kan påvirke gyldigheten og påliteligheten av studiens resultater og svekke forskningens integritet.
Her er noen viktige punkter som kan hjelpe deg med å oppdage prosessuelle skjevheter:
Evaluere forskningsdesign
Gå nøye gjennom studiens overordnede design. Se etter potensielle kilder til skjevheter i utvelgelsen av deltakere, fordelingen av behandlings- eller kontrollgrupper eller studiens overordnede struktur. Vurder om det valgte designet er egnet for forskningsspørsmålet og om det i tilstrekkelig grad tar hensyn til potensielle konfunderende variabler.
Gjennomgå prøvetakingsprosedyrene
Vurder hvordan deltakerne ble rekruttert eller valgt ut til studien. Se etter eventuelle skjevheter i utvalgsprosessen som kan føre til et ikke-representativt eller skjevt utvalg. Felles skjevheter i utvalget inkluderer bekvemmelighetsutvalg, selvseleksjonsskjevhet eller bruk av upassende utvalgsteknikker som ikke fanger opp målpopulasjonen i tilstrekkelig grad.
Vurdere metoder for datainnsamling
Undersøk metodene som er brukt for å samle inn data. Vurder om det er noen potensielle skjevheter som er introdusert gjennom datainnsamlingsprosessen. Se etter indikasjoner på målefeil, for eksempel inkonsekvent bruk av måleteknikker, manglende pålitelighet eller validitet i måleinstrumentene eller potensielle skjevheter i selvrapporterte data.
Hva er respondentskjevhet?
Respondentskjevhet, også kjent som deltakerskjevhet eller undersøkelsesskjevhet, refererer til systematiske feil eller forvrengninger som kan oppstå i forskningsstudier når deltakerne gir unøyaktige eller skjeve svar. Respondentskjevhet kan oppstå på grunn av ulike faktorer, for eksempel deltakernes subjektive tolkninger, sosial ønskverdighet, hukommelsesbegrensninger eller motivasjon for å fremstille seg selv i et gunstig lys. Det kan påvirke reliabiliteten og validiteten til data som samles inn gjennom selvrapporteringsmålinger, spørreundersøkelser, intervjuer eller spørreskjemaer.
Forekomst av skjevheter under analyse og rapportering
Partiskhet kan oppstå i analyse- og rapporteringsfasen av en forskningsstudie, noe som kan føre til forvrengte eller villedende tolkninger av dataene. Her er noen måter skjevheter kan komme til uttrykk i disse fasene:
Bekreftelsesskjevhet
Forskere kan ha forutinntatte oppfatninger eller forventninger om studiens resultater, noe som kan påvirke analysen og rapporteringen. Bekreftelsesskjevhet oppstår når forskere selektivt fokuserer på eller legger vekt på funn som stemmer overens med deres eksisterende oppfatninger eller hypoteser, mens de bagatelliserer eller ignorerer motstridende bevis.
Utvelgelse av resultater
Skjevhet kan oppstå når forskere selektivt rapporterer eller fremhever spesifikke funn som støtter deres ønskede resultater, mens de neglisjerer eller utelater andre resultater som kan være mindre gunstige. Dette kan føre til en ufullstendig eller skjev fremstilling av dataene, noe som kan forvrenge helhetsbildet.
Overtolkning eller feiltolkning
Forskere kan tolke resultatene på en måte som går ut over det dataene gir grunnlag for. Overtolkning oppstår når forskere trekker brede eller generaliserte konklusjoner utover det studiens funn kan underbygge. Feiltolkning kan også forekomme når forskere misforstår eller feilaktig fremstiller de statistiske analysene eller unnlater å vurdere alternative forklaringer på resultatene.
HARKing (hypoteser etter at resultatene er kjent)
HARKing refererer til praksisen med å danne hypoteser etter at dataene er analysert, slik at det ser ut som om hypotesene ble generert før dataanalysen. Dette kan føre til skjevheter ved at post hoc-forklaringer feilaktig presenteres som eksisterende hypoteser, noe som kan svekke forskningens integritet.
Les også: Post hoc-analyse: Prosess og typer tester
Hvordan unngå skjevheter i forskningen?
Å forhindre forskerbias er avgjørende for å opprettholde integriteten og objektiviteten i forskningsstudier. Selv om det er utfordrende å eliminere skjevheter fullstendig, kan forskere ta flere grep for å minimere effekten av dem. Her er noen strategier for å forebygge forskerbias:
Bevissthet og refleksivitet
Forskere bør være bevisste på sine egne fordommer og forutinntatte meninger. Ved å reflektere over egne oppfatninger og potensielle fordommer kan forskeren bevisst skille sine egne perspektiver fra forskningsprosessen. Det er viktig å utvikle en holdning preget av åpenhet og upartiskhet.
Klare forskningsspørsmål og mål
Definer forskningsspørsmål og mål klart og tydelig før du setter i gang studien. Dette gjør det lettere for forskerne å fokusere på å samle inn relevante og objektive data for å nå spesifikke forskningsmål, i stedet for å søke bevis for å støtte forutinntatte ideer.
Robust studiedesign
Bruk grundige metoder for studiedesign som minimerer skjevheter. Randomisering, blinding og kontrollgrupper er vanlige teknikker for å sikre rettferdige og objektive sammenligninger. Det er også viktig å sikre at utvalget er representativt og minimere skjevheter i utvelgelsen ved hjelp av tilfeldige utvalgsteknikker.
Forhåndsregistrering
Det er en effektiv strategi å forhåndsregistrere forskningsprotokoller, inkludert hypoteser, studiedesign og analyseplaner, før datainnsamlingen starter. Dette forhindrer endringer og datadrevne analyser som kan føre til skjevheter.
Replikering og verifisering
Oppmuntre til replikasjonsstudier for uavhengig validering av resultatene. Replikasjon bidrar til å redusere skjevheter ved å sikre at resultatene er konsistente på tvers av ulike forskere, miljøer og metoder.
Etiske betraktninger
Overholde etiske prinsipper som informert samtykke, konfidensialitet og unngåelse av interessekonflikter. Etisk atferd bidrar til forskningens generelle gyldighet og troverdighet.
Ved å implementere disse strategiene kan forskere minimere forskerskjevhet og styrke validiteten, reliabiliteten og objektiviteten i forskningsresultatene.
Konklusjon
Forskerskjevhet er et stort problem i forskningsstudier, ettersom det kan føre til systematiske feil eller forvrengninger som svekker integriteten til funnene. Ved å ta i bruk strategiene som er diskutert i denne artikkelen, og ved å fremme etisk atferd, kan forskere styrke objektiviteten og påliteligheten i studiene sine og dermed sikre troverdigheten og gyldigheten av forskningsresultatene.
Finner du ikke akkurat det du trenger? Vi designer det for deg!
Som forsker er det ofte vanskelig å finne bilder på internett som passer til oppgaven din. Hvis du står overfor det samme problemet, har du løsningen her. Mind the Graph. Det er et infografikkverktøy som hjelper deg med å bruke bilder fra et bibliotek med vitenskapelige grafer. Og hvis du ikke finner bildene du trenger, kan teamet vårt designe dem for deg. Registrer deg nå for å utforske vitenskapelige bilder av høy kvalitet.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
Norwegian 
English 
Chinese 
Czech 
Dutch 
French 
German 
Italian 
Indonesian 
Japanese 
Korean 
Polish 
Portuguese 
Russian 
Spanish 
Turkish 
Ukrainian 
Swedish 
Romanian 
Bulgarian 
Finnish 
Greek 
Hungarian 
Danish 
Estonian 
Slovenian 
Lithuanian 
Latvian 
Slovak