If you have two minutes to skim through a research paper, what would you go through? Probably the introduction, the conclusion, and? The graphs? That’s right!
Grafer er den beste måten å illustrere forskningsoppgaven visuelt på. Forskningsartikler inneholder som regel store mengder data og kompliserte begreper som skal forklares.
Grafer kan brukes til å fremstille disse dataene og konseptene på en visuell og lettfattelig måte. Grafer kan effektivt bidra til å formidle budskapet du ønsker å formidle.
Å legge til grafer i forskningsoppgaven kan også gjøre den mye, mye mer interessant. Noe som kan være nødvendig i en ellers monoton forskningsoppgave.
I tillegg til å representere dataene dine visuelt, kan grafer også konkretisere hypotesen og forskningsoppgaven din.
But, simply adding graphs for the sake of it won’t do. Graphs are meant to make your thesis sound more interesting and explain things better. But, you can easily go wrong with it by adding graphs that do not necessarily complement your research paper.
A good graph can make the world of difference to your research paper. It can make the text of your research paper sound more self-explanatory. If you are a student, then this means you’ll get better grades for your research paper.
I denne ultimate guiden skal vi se nærmere på noen nyttige triks og tips om hvordan du kan legge til omfattende grafer i forskningsoppgaven din for å gjøre den mer interessant og tiltalende.
Kjenn din målgruppe
Det er viktig å kjenne den primære målgruppen din før du bestemmer deg for hvilke typer grafer du vil legge til.
Ikke alle forstår grafer på samme måte. Sørg derfor for at du forstår målgruppen din før du begynner å bruke grafer i forskningsoppgaven din.
Tenk på hvem som kommer til å lese forskningsoppgaven din. Er det en forsker, en førskolelærer eller naboen din som jobber i et finansselskap? Ulike typer grafer passer for personer med ulike forståelsesnivåer.
Basert på målgruppens kapasitet og hvordan de vil oppfatte forskningsartikkelen din, kan du bestemme hvilke typer grafer som passer best for dem. Her er en liste som kan hjelpe deg:
Hvis målgruppen din er mindre erfaren, bør du velge grafer som er lettere å forstå uten omfattende kunnskap om grafer. Her er noen slike typer grafer:
- Flytskjema
- Lineær graf
- Kakediagram
- Ordkart
- Søylediagram med flere sett
Hvis målgruppen din er godt kjent med det grunnleggende om temaet for forskningsartikkelen din og kommer fra din bransje, kan du bruke mer avanserte typer grafer. Her er noen avanserte typer grafer som du kan bruke for et mer erfarent publikum:
- Stablet søylediagram
- Stablede arealdiagrammer
- Spiralformet tomt
- Punkt- og figurdiagram
- Choropleth-kart
- Lysestake-diagram
Tenk deg at du skulle lage et Choropleth-kart for et uerfarent publikum til en forskningsoppgave. Det ville vært en total katastrofe! Budskapet ditt ville ikke blitt formidlet like effektivt.
På samme måte kan en enkel lineær graf virke amatørmessig i en forskningsoppgave beregnet på forskere, når konseptet kunne vært forklart ved hjelp av en mer avansert graf.
Derfor er det svært viktig å kjenne målgruppen din når du skriver forskningsoppgaven og lager omfattende grafer for den.
Hold øye med estetikken
Når du lager og legger til grafer i forskningsoppgaven din, er det også viktig å tenke på estetikken. Det er ingen vits i å legge til en graf hvis den ser rotete og uoversiktlig ut. Alt fra farger og skrifttyper til plasseringen av grafene er viktig.
Farger
Bruk av de riktige fargene kan forandre grafene og forskningsoppgaven din fullstendig. Hvis du derimot legger til farger som ser avskrekkende ut, kan det hende at publikum ikke klarer å lese og forstå grafene dine. Det kan til og med hende at de legger fra seg oppgaven med en gang.
Farger kan forbedre grafene dine og gjøre dem mer lesbare. Hvis du for eksempel bruker forskjellige farger til å representere ulike datapunkter, vil grafen umiddelbart bli mer lesbar for publikum.
Fargekontrasten er også et viktig aspekt å ta hensyn til. Du bør unngå å bruke mørke bakgrunner med lysere skrifttyper og plott. Dette vil redusere lesbarheten.
Som en generell regel bør du ha en lysere bakgrunn og kontrastfargede elementer. Hvis du for eksempel bruker en hvit bakgrunn til grafen, bør du ikke tegne grafen med gule linjer, da disse ikke vil være tydelige. Bruk i stedet mørkere fargede linjer.
Skrifttyper
Fontene i grafene dine er også et svært viktig element. Hvis du bruker for store skrifttyper, kan grafen din se rotete ut.
Hvis du derimot bruker for små skrifttyper, kan det hende at grafen ikke er lesbar. Leserne kan bli nødt til å anstrenge øynene for å forstå grafen. Bruk derfor riktig størrelse på skriftene i grafene dine.
Prøv også å ikke velge fancy skrifttyper som er vanskelige å forstå. Velg heller standard serif-fonter. Du bør også formatere skriftene dine riktig. Bruk for eksempel fete og kursive skrifttyper der det er nødvendig med utheving. Ikke bruk fete typer i hele teksten. Bruk det selektivt.
Ikoner
Ikoner kan være et flott tillegg til forskningsoppgavens grafer. De kan gjøre forskningsoppgaven din selvforklarende. Du kan bruke ikoner til å merke diagrammer eller grafer. Du kan også bruke dem til å merke ulike elementer i grafene dine.
Når du bruker ikoner, bør du igjen tenke på fargekontrasten. Ikonene bør se tydelige ut og skille seg fra bakgrunnen. Bruk for eksempel et ikon i en mørkere farge på en lysere bakgrunn.
Fontene i ikonene dine er også viktige. Enten du designer dine egne fonter eller bruker make my graph-verktøy, må du sørge for at eventuelle fonter i ikonene er lesbare uten å anstrenge øynene.
Få leserne til å visualisere effektivt
Poenget med å legge til grafer, diagrammer eller illustrasjoner i en forskningsartikkel er å gjøre det lettere for leserne å forstå poenget ditt.
Å lese og forstå forskningsartikler er ikke alle forunt. Derfor bør du gjøre en iherdig innsats for å gjøre det så lettforståelig som mulig.
For at publikum skal forstå grafene dine best mulig, må de kunne visualisere dem på en effektiv måte. Visualisering er lett å si, men vanskelig å gjennomføre.
Du må sørge for at grafene dine er utformet på en slik måte at de kan visualiseres på en effektiv måte. For å gjøre dette må du se på grafen med nye øyne.
Hvis grafen virker litt for komplisert, kan du prøve å gjøre den mindre komplisert ved å dele opp en enkelt graf i flere mindre grafer. Du kan også kombinere to eller flere mindre grafer for å representere alt i én enkelt graf, hvis det virker som en bedre representasjon.
Prøv å sette deg inn i hvordan leserne dine, som ikke vet alt om temaet ditt, ser på grafene. Vil de kunne visualisere og forstå budskapet du prøver å formidle?
Hvis ikke, må du lage bedre grafer. Hvis grafen din ser kjedelig ut, kan du bruke online-verktøy som kan hjelpe deg med å lage flotte, omfattende grafer til en rimelig pris.
Hvis du får til denne delen, vil forskningsoppgaven din bli en stor ressurs som alle kan referere til. I tillegg vil grafene og de visuelle fremstillingene dine bli mye delt i bransjen.
Vit hva du ønsker å formidle
Det er også viktig å ta hensyn til budskapet du ønsker å formidle, eller konseptet du ønsker å forklare leserne ved hjelp av grafer.
What exactly do you not want to convey? Do you want to add a visual representation of data? Do you want to create scientific infographics that easily explain your research paper’s findings? Do you want to visually explain the differences between the two sets of data?
Alt etter hvilket budskap du ønsker å formidle, kan du lage ulike typer grafer. Her er noen typer grafer som kan hjelpe deg med å komme i gang:
Hierarkisk
Alle begreper som danner et hierarki, kan enkelt representeres ved hjelp av hierarkiske grafer.
Du kan lage flotte grafer med hierarkiske representasjoner ved hjelp av et brukervennlig verktøy som MindTheGraph.
Histogram
Et histogram er en graf som viser frekvensfordelingen til et sett med kontinuerlige data. Du kan visualisere formen på datapunktene og den underliggende fordelingen.
Geospatial
Hvis forskningsoppgaven din består av data som er spesifikke for geografiske steder, kan du representere resultatet ved hjelp av geospatiale data. Geospatiale grafer representerer geografiske steder ved hjelp av breddegrader, lengdegrader eller navn på geografiske steder.
Flerdimensjonal
Flerdimensjonale grafer kan brukes til å representere data som bedre kan visualiseres og representeres i mer enn to dimensjoner. Slike grafer kan være svært effektive når det gjelder å hjelpe leserne med å visualisere data og funn på en effektiv måte.
Du kan enkelt lage flotte grafer i flere dimensjoner ved hjelp av online infografikkverktøy som Mind the Graph.
Her er et eksempel på en mal du kan bruke til å lage en flerdimensjonal infografikk til forskningsoppgaven din.
Tidsmessig
Tidsgrafer kan brukes til å representere data som vanligvis endrer seg med tiden. Du kan plotte inn ulike datapunkter med en av grafens akser som tidsakse.
Kakediagrammer
Kakediagrammer er et sirkulært statistisk diagram som kan brukes til å representere ulike andeler av data.
Spredningsdiagrammer
Spredningsdiagrammer kan brukes til å forklare forholdet mellom to datasett i et visuelt format. I spredningsdiagrammer brukes prikker til å representere ulike tallverdier.
Rutetabeller
Tidslinjediagrammer brukes til å representere vitenskapelige data i form av tidslinjer.
Venn-diagrammer
Venn-diagrammer er et av de mest brukte formatene for visuell presentasjon. Venn-diagrammer brukes til å vise alle mulige logiske relasjoner mellom en avgrenset gruppe ting. De kan være gode til å vise likheter og forskjeller mellom to eller flere ting.
Stablede arealgrafer
Et stablet areadiagram er en utvidelse av et areadiagram. Her representeres flere grupper av data i grafen ved at de stables over hverandre.
Strømdiagrammer
Strømgrafer er en annen form for stablede arealgrafer. I stedet for å stable lagene over hverandre, er lagene i en strømgraf plassert rundt en sentral akse.
Stablede søylediagrammer
Stablede søylediagrammer ligner på stablede diagrammer, bortsett fra at det samme konseptet brukes på søylediagrammer. Ulike grupper av data representeres ved å stable dem i samme søylediagram, den ene over den andre.
Parallelle sett
Parallelle sett brukes til å representere flyt og proporsjoner av data. Disse representerer datafrekvenser i stedet for individuelle datapunkter.
Søylediagrammer med flere sett
Søylediagrammer med flere datasett, også kjent som grupperte søylediagrammer, er en type søylediagram. Her er to eller flere datasett representert side om side for bedre forståelse og tolkning. Alle søylediagrammene bruker en felles akse som kan være X-aksen eller Y-aksen.
Be andre om å gi tilbakemelding
Til slutt er det nesten like viktig å få et nytt sett med øyne til å gjennomgå og kritisere forskningsoppgavens grafer som det er å utforme grafene selv.
Du vil sannsynligvis elske og beundre grafene du har laget. Men andre kan ha en helt annen mening om det. Derfor er det best å få andres meninger om dette.
Den beste måten å gjøre det på er å velge personer som mest sannsynlig passer til din primære målgruppe. Hvis forskningsoppgaven din for eksempel er ment for lesere med erfaring fra din bransje, bør du velge noen med samme type bransjeerfaring.
Be dem se gjennom grafen din, analyser den første reaksjonen deres og samle inn tilbakemeldinger. Er de i stand til å forstå grafene dine? Er grafen lesbar og lett å fordøye uten at du trenger å forklare den i dybden?
Ved å stille og svare på disse spørsmålene kan du få en bedre forståelse av den mest sannsynlige reaksjonen fra din primære målgruppe.
Hvis korrekturleseren synes det er vanskelig å forstå, bør du vurdere å forenkle grafene våre. Dette kan du enten gjøre ved å bruke en enklere type graf eller ved å bruke flere grafer i stedet for én.
Hvis anmelderen mener at grafene er unødvendige eller amatørmessige, kan du vurdere å bruke mer avanserte grafer eller fjerne dem helt.
Konklusjon
Vi kan konkludere med å si at grafer kan være avgjørende for forskningsoppgaven din. Folk kan oppfatte forskningsrapporten din i et helt annet lys hvis du har lagt til de riktige grafene.
Alt fra valg av type grafer til farger og skrifttyper må være nøye gjennomtenkt før du begynner å lage grafer.
Ta deg god tid og lag gode og omfattende grafer til forskningsoppgaven din. Hvis du gjør det, vil du oppleve at folk setter større pris på arbeidet ditt enn de ellers ville gjort.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
Norwegian 
English 
Chinese 
Czech 
Dutch 
French 
German 
Italian 
Indonesian 
Japanese 
Korean 
Polish 
Portuguese 
Russian 
Spanish 
Turkish 
Ukrainian 
Swedish 
Romanian 
Bulgarian 
Finnish 
Greek 
Hungarian 
Danish 
Estonian 
Slovenian 
Lithuanian 
Latvian 
Slovak