Det kan være svært vanskelig å velge den ideelle fonten for et prosjekt, noe enhver grafisk designer kan bekrefte. Valget av font blir enda viktigere når du forventer omfattende og hyppig bruk.
Det er en viktig del av typografiDet er kunsten å få designet ditt til å se visuelt sammenhengende ut. En fontgruppes generelle design starter vanligvis søket, men med litt graving kan du finne deg selv i skaperens mest detaljerte utvalg.
Det finnes en rekke forskningsstudier som har fokusert på typografi for å finne gode grunner til å velge en bestemt skrifttype for en bestemt prosjektkategori.
Det er også best å velge en profesjonell skrifttype som er lett å lese, uten for mange overflødige funksjoner.
Vitenskapelig forskning, for eksempel, bør skrives på en slik måte at leseren fokuserer på informasjonen, ikke bare på formatet.
Some people find today’s scientific fonts boring and overdone. Because of their legibility and simplicity, these fonts are everywhere. Use a trusted font to make your work appear professional.
Når det gjelder valg av skrifttype, er det flere hensyn å ta enn det som synes ved første øyekast. Noen fonter har for eksempel rykte på seg for å være legitime, mens andre ikke har det.
I denne artikkelen vil vi dele en håndfull vitenskapelige funn med deg i håp om at de kan være til hjelp når du skal velge vitenskapelige skrifter.
Hvis du noen gang har funnet valget av skrifttyper skremmende, er hensikten med denne artikkelen å gi deg veiledning og informasjon som kan hjelpe deg med å ta en beslutning.
Hvilken betydning har skrifttyper?
Når en skrifttype er valgt med omhu, kan den gi leseren den ønskede effekten og ordene det livet de fortjener, samtidig som den gjenspeiler det feltet den representerer.
Fonten representerer ordene på en side visuelt i stedet for et bilde, slik at ordene kan formidle den tiltenkte betydningen når de leses. En skrifttype som er for stor eller liten, vil kanskje ikke formidle alvoret i enkelte saker eller budskap.
Hva er den siste gangen du skrev en tekstmelding eller sendte en e-post og ordene ble lest feil? Vi kan kommunisere mer effektivt ved hjelp av stemmeleie, enkle håndbevegelser og mimikk, og vi kan formidle budskapet vårt mer effektivt enn med enkle ord på et papir.
På fancy dokumenter som invitasjoner kan det være spektakulært å bruke en skrifttype, men på barnebøker kan det se feil ut, og hvis det er for mye tekst, er det ikke sikkert at den er lesbar.
Som du ser, er det svært viktig å velge riktig skrifttype til riktig type innhold. Å bruke riktig skrifttype er imidlertid bare en del av ligningen. Misvisende skrifttyper fører til feil informasjon.
7 skrifter som styrker forskningens troverdighet og profesjonelle fremtoning
1. Arial
De siste årene har fonts.com rapportert at Arial er blant de mest brukte skrifttypene. Med sin utpreget moderne design er Arial mer synkronisert med det siste tiåret av det tjuende århundret enn mange av sine forgjengere.
Det er ingen horisontal linje nederst på kantene av Arial-bokstavene. De er i stedet vinklet. Det bidrar til å gi bokstavene et mer organisk utseende ved å kutte kantene diagonalt.
Arial-familien av skrifttyper er utrolig robust. Den egner seg til å sette tekst i rapporter, artikler, publikasjoner og til bruk i displaymedier, aviser og reklamemateriell.
Whether you’re writing small or large chunks of text, Arial makes reading easy. Figures should be formatted in Arial or Helvetica as per Nature’s instructions.
Denne skrifttypen egner seg spesielt godt til etiketter og tegnforklaringer. Som en tommelfingerregel bør du holde skriftstørrelsen liten *8 punkter når du bruker Arial til figurforklaringer.
2. Baskerville
Baskerville ble designet av John Baskerville i 1757 og er en skrifttype som er lett å lese og ser bra ut på trykk. Ifølge Baskerville var bokstavene enkle og elegante.
Her og der viste det seg at Baskerville-skrifttypen økte tekstens pålitelighet sammenlignet med andre skrifttyper. Lesernes atferd i den samme studien ble mest negativt påvirket av Comic Sans.
Skrifttypene i Baskerville-familien er kjent som den første romerske overgangsskriften. Disse fontene skiller mellom tynne og tykke streker. Den store størrelsen på Baskerville ser bra ut på grunn av denne funksjonen.
Baskerville er basert på serif-stilen og har "haler" på kantene av bokstavene. Denne skrifttypen egner seg best til trykking. Den egner seg best til lange tekstblokker.
Det beste resultatet får du ved å velge en skriftstørrelse på mellom 8 og 14 punkter. Da vil teksten se mer profesjonell ut.
3. Helvetica
Den mest brukte skrifttypen er Helvetica. Den sveitsiske designeren Max Miedinger skapte Helvetica i 1957.
Fonten er designet for å være enkel å lese, og ble umiddelbart populær. Den er oppkalt etter den latinske betegnelsen for Sveits, Helvetia. Neue Helvetica er navnet på den nyere versjonen av skrifttypen, som ble introdusert i 1983.
Det er til og med laget en film om Helvetica. Helvetica er ikke bare en Hollywood- (indie-) font, den ser også fantastisk ut på skjerm og på trykk.
Science, Nature og Cell ber om at figurtekstene skal være i Helvetica. Selv om det ser bra ut når det trykkes i små formater, ser det enda bedre ut når det trykkes i store formater.
Det er vanskelig for forfattere å holde oversikt over hvor mange figurer de har merket med Helvetica nå, siden det er det forleggerne bruker.
4. Georgia
Til tross for Georgias rolle som klargjørende ved lave oppløsninger på skjermen, er den gjennomsyret av en typografisk estetikk som treffer leserne.
Dette vennlige ansiktet er tydelig selv i små størrelser. Georgias design ledsages av en fantastisk, jevn kursiv; kunstverket minimerer kompleksiteten ved å lage en skjermvennlig kursiv.
I motsetning til mange moderne skrifttyper har den autentisk kursiv, inkludert de slanke små bokstavene a og g.
Den fete vekten er også nøye tilpasset, med en tyngre vekt enn den vanlige; dette er spesielt nyttig på små skjermstørrelser der de to vektene må skilles fra hverandre (telefonskjermer).
5. Garamond
Denne skrifttypens historie går også langt tilbake i tid. Den franske kongen Frans I av Frankrike (1515-1547) ga Claude Garamond i oppdrag å designe en skrifttype til bruk i en serie bøker.
Den ble gjenopplivet av Robert Slimbach i 1989 som en elektrisk skrifttype. Garamond finnes i mange forskjellige varianter fordi det finnes ulike kilder. Den mest brukte versjonen er Adobe Garamond.
Franske forlag fortsetter å bruke Garamond i stor utstrekning. Størrelse 9 er også et must for Garamond i Frankrike. Historien om Frankrikes forlagsbransje er publisert i Garamond, og det samme er Histoire de l'édition française.
Denne fonten ble valgt på grunn av sin eleganse, overdådighet og lesbarhet, i tillegg til en enkel layout som fremhever den detaljerte teksten og gir et godt innblikk i det moderne aspektet ved innholdet.
In long documents such as thesis papers, dissertations, and academic books, Garamond is a reliable font to use. Garamond is the font that many master’s thesis writers use.
6. Caslon
Blant de skrifttypene som har en lang historie, er Caslon. Skriften ble designet tidlig på 1700-tallet av William Caslon. Engelske skrifttyper begynte med denne. Det var en vanlig skrifttype i kolonitidens Amerika, og til og med USAs uavhengighetserklæring ble skrevet med denne skrifttypen.
Fordi det ikke finnes noe varemerke som kan håndheves på navnet "Caslon", finnes det mange skrifttyper som kalles "Caslon", hvorav noen er eksakte kopier av originalene, mens andre ikke er det.
Den egner seg best i tekstblokker siden det er en serif-skrifttype (med haler). Hvis du vil ha best mulig resultat, bør du holde skriftstørrelsen mellom 8 og 14 punkter, slik du ville gjort med Baskerville. Det beste stedet å bruke denne skrifttypen er i en applikasjon eller en rapport.
7. Times New Roman
Denne skrifttypen ble først publisert av avisen The Times of London i 1932, og ble designet for publikasjonen.
Siden den gang har den utviklet seg til å bli en av verdens mest populære skrifttyper. Victor Lardent i The Times skapte de opprinnelige designene under ledelse av Stanley Morison.
Monotype’s Type Drawing Office then further refined it in an extensive step-by-step process. Many of its characteristics were taken from Morison’s experiments with Perpetua and Plantin, but it was adapted so that it was highly readable and also very efficient.
Bruksområdene er mange: i bøker og tidsskrifter, i rapporter, i presentasjoner og i reklame.
Er det noe annet du bør tenke på når du skal velge riktig skrifttype?
Når du skal velge skrifttype, er det flere ting du bør tenke på i tillegg til disse kategoriene. Har den for eksempel alle funksjonene du er ute etter?
Du kan kanskje komme unna med å bare bruke bokstavene i alfabetet i den første artikkelen, men hva om du må skrive en rask artikkel for publikum?
Er det symboler som valutasymbol eller utropstegn i teksten? Spesielt når du sender inn en søknad om finansiering. (Les guiden vår om alt du trenger å vite om Forskningsforslag.)
Av og til hender det at vi prøver å legge til en pris, men symbolet vi trenger, er ikke der.
I tillegg til skriftstørrelsen bør man også ta hensyn til andre faktorer, for eksempel om den finnes i mange størrelser og stiler, eller om det bare er light, regular og bold som er tilgjengelig.
Hvis du ikke har så mange detaljer, er det greit, men du bør ta hensyn til et bredere perspektiv og hva du har tenkt å oppnå.
Når det gjelder å kommunisere budskapet ditt, kan ulike skriftstørrelser være til stor hjelp. Til tross for at det er bra å ha forskjellige skrifttyper, finnes det en regel som sier at man maksimalt bør bruke tre skrifttyper i ett og samme bidrag.
Hvis du bruker mer enn det, risikerer du å ta bort fokuset på det som blir sagt. Det er viktig å bruke skrifttyper som utfyller hverandre, men de bør ikke være for like, da dette kan føre til et rotete og forvirrende uttrykk.
Til slutt, når vi velger en skrifttype, bør vi ta hensyn til de trykte aspektene for å sikre at den blir lett å lese. Disse faktorene inkluderer farge, størrelse og stil. De mest dekorative skrifttypene kan se bra ut, men de er ikke alltid et godt alternativ.
Sørg derfor for å ta hensyn til alle mulige aspekter ved informasjonen som kan bli publisert over hele verden gjennom ulike medier.
Hvordan bruke vitenskapelige skrifttyper?
Leserens primære mål bør være å forstå fakta om prosjektet ditt på en klar og tydelig måte. Et lettlest dokument vil hjelpe deg med å nå dette målet.
Redaktører av aviser og utgivere av tidsskrifter har utviklet mange retningslinjer for å gjøre tekst mer lesbar. Disse retningslinjene er nå tilgjengelige for vitenskapelige formål.
- Hold skriftstørrelsen på hovedteksten på minst 16 poeng. En mindre størrelse ville gjøre teksten vanskelig å lese.
- En prosjekttittel bør ha en minimumshøyde på 2 tommer.
- Det anbefales at overskriftene har minst en tomme høye bokstaver.
- Hvis du ønsker å holde deg til normen, kan du bruke Arial, Tider Ny Romerskeller en annen skrifttype som ligner på disse.
- Hvis du har til hensikt å trekke oppmerksomhet til noe, kan du bruke kursiv eller fet skrift.
- Plasser din tekst under bildet dittDet gjør det lettere å lese.
- Vennligst avstå fra å bruke STORE BOKSTAVER; de kan være vanskelige å oppfatte.
- Du bør ikke bruke omvendt skrifttype (lys tekst på mørk bakgrunn).
- Hvis du skriver i en skrifttype, unngå å bruke kunstneriske skrifttypersiden de er vanskeligere å følge.
- Du kan velge mellom Serif eller Sans Serif avhengig av mediet eller målgruppen du henvender deg til.
- Posteren eller artikkelen bør inneholde følgende ikke inneholde mer enn to eller tre kontrasterende skrifttyper.
- For brødtekst og overskrifter, Time New Roman og Arial kombineres på en fin måte.
Vær oppmerksom på at alle tidsskrifter og forlag har ulike retningslinjer for hvordan de håndterer innsendinger, så husk å sjekke dem.
Det er også viktig å ta hensyn til hvilket medium teksten skal vises på når du velger skrifttype. Plakater må ha bedre skrifttyper som ser bra ut når de trykkes.
Valg av feil skrifttype kan ha negativ innvirkning på fremtidige beslutninger. Det er viktig å huske at skrifttypen du velger for å presentere forskningen eller informasjonen din, har stor innvirkning på hvor effektiv den er.
Sørg for at du gjør det riktige valget, for det vil etterlate et meningsfylt inntrykk hos leseren. (Her kan du lære hvordan du lager en enestående presentasjon som vil imponere publikum, her)
Skrifttyper for vitenskapelige illustrasjoner og infografikk
Infografikk, eller informasjonsgrafikk, er en voksende trend innen datapresentasjon. Med denne presentasjonsformen kan du formidle budskapet ditt raskt og enkelt.
Illustrasjoner er svært nyttige for å gjøre komplekse emner forståelige. En god skrifttype er viktig uansett.(Se vår veiledning til vitenskapelige illustrasjoner)
Valg av skrifttype er like viktig som selve forskningen når den skal presenteres. (I de fleste tilfeller.) Generelt er bok-, tidsskrift- og avisfonter serif-fonter, som kjennetegnes av små streker på slutten av hver linje.
De aller fleste tekster på nettet bruker sans serif-fonter. Serif-fonter gjør det lettere for leserne å følge tekstlinjer, noe som er nyttig når man designer illustrasjoner eller bruker infografikkprodusenten.
Den beste skrifttypen for grafisk design er sans serif. Arial, Calibri, Helvetica, Verdana og open sans, som er lett tilgjengelige, forbedrer lesbarheten betydelig.
Hvis du forstår hvordan visse fontvalg påvirker sammensetningen av innholdet ditt, blir det mye enklere å bestemme seg for en fontfamilie og et typografisk oppsett.
Etter hvert som du blir bedre kjent med verdiene, tonen og visjonen i arbeidet, vil du begynne å identifisere hva som fungerer. Det er mulig å formidle ideene dine på en ikke-verbal, men likevel kraftfull måte ved hjelp av skrifttyper.
Nå som vi har kommet til den siste delen, bør du også vite hvor du finner alle skriftene på ett sted.
Her finner du alle de beste vitenskapelige skrifttypene for grafisk design på ett sted.
Vi i mind the graph forstår hvor viktig typografi er, og hvordan den spiller en viktig rolle i fremstillingen av vitenskapelige ideer. Mind the graph, det mest brukervennlige verktøyet.
Forskere og akademikere fra over 100 toppinstitusjoner innen akademia, utdanning og industri stoler på Mind the Graph. Derfor er alt oppdatert og vitenskapelig forsvarlig.
Her finner du alle A til Å-fonter du trenger for alt som har med vitenskap å gjøre. I tillegg foreslår vi også skrifttyper som passer til innholdstypen din. Du kan velge fra listen vi har.
I tillegg har vi mange maler som hjelper deg med å lage plakater og grafikk. I tillegg kan de tilpasses etter dine behov. Men gjett hva som er enda bedre? Vi tilbyr en GRATIS prøveperiode, slik at du kan bestemme hvilken plan som passer deg best.
Når du melder deg inn, blir du en del av vår misjon om å gjøre det beste forskningsverktøyet lettere tilgjengelig for flest mulig. Vår blogg har en rekke opplysninger om alt fra å lage vitenskapsplakater til en liste over de beste vitenskapspodcastene fra 2022, absolutt verdt å sjekke ut.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.