Hva er problemstillingen, og hvordan bør den formuleres? MTG

Alle vitenskapelige artikler har som mål å tilføre ny innsikt til litteraturen, gjennomgå kjente observasjoner eller finne nye løsninger på et problem.

Som et generelt prinsipp bør et forskningsforslag eller en forskningsartikkel tydelig beskrive temaet for forskningen, slik at leseren kan forstå konteksten for forskningen, dens relevans, egnetheten til metodene som brukes, og gyldigheten av funnene.

Det er avgjørende å definere og presentere problemstillingen som har inspirert forskningen din på en forståelig, lettlest og fremfor alt relevant måte.

Ofte begynner kolleger eller potensielle sponsorer med å lese problemstillingen. Med tanke på at forskningen din vil være sentrert rundt problemstillingen, er det en fordel å vite hvordan man lager en slik.

Hvordan skal du gå frem for å lage en slik? Det er viktig å forstå hva som kjennetegner en god problemstilling, i tillegg til elementene og rammene rundt den.

Her er en guide som hjelper deg med å skrive en grundig problemstilling for forskningsoppgaven eller -forslaget ditt.

Hva er problemstillingen i en forskningsoppgave?

I en problemformulering spesifiserer du problemet som forskningen skal forsøke å løse. Studien din vil bruke pålitelige resultater for å fylle det eksisterende kunnskapshullet.

En effektiv problemstilling kan bestå av bare noen få setninger eller være så lang som noen få avsnitt, men må tydelig angi årsaken til studien.

Du bør ikke gjøre problemstillingen for bred. Den skal være rettet mot en spesifikk problemstilling og bidra til fagets kunnskapsgrunnlag for videre studier.

Hvis det dreier seg om en forskningsoppgave, kan du skrive problemstillingen som en frittstående del i begynnelsen, men du må følge anvisningene i oppgaven hvis den har et annet format.

I en forskningsartikkel som skal publiseres i et fagfellevurdert tidsskrift, vil innledningen hovedsakelig inneholde problemstillingen og bakgrunnsinformasjon.

Relevansen av problemstillingen

Ved å definere et problem før du starter et forskningsprosjekt, kan du tydelig identifisere målene for forskningen og gi innsikt i forskningens omfang. Den skisserer det aktuelle problemet, den foreslåtte løsningen og den potensielle effekten av løsningen.

Både forskere og lesere har nytte av en velskrevet problemstilling. Forskere bruker problemstillingen til å definere prosjektets omfang og rammer.

Å lage en problemstilling er et nyttig verktøy for forskere som trenger finansiering til forskningen sin. Den hjelper finansiørene til å forstå hvorfor du er en god kandidat for finansiering.

En god problemstilling bør inneholde følgende elementer

Leseren får vite hva du planlegger å gjøre for å løse det oppgitte problemet og begrunnelsen for det. Derfor må en god problemstilling inneholde følgende elementer:

1. Hva er forskningsspørsmålet?

Forskningsproblemet du foreslår, er drivkraften bak studien. I lys av resultatene fra studien din må du finne ut hvilket gap som må tettes. Du må med andre ord formulere forskningsspørsmålet ditt tydelig. Det kan være lurt å tenke på disse spørsmålene:

Gir problemstillingen mening?

Kjenner du til kjernen i denne saken?

Hvordan ville en mulig løsning på studiens problem endre studien?

2. Tvister og konsekvenser

I neste del av problemstillingen bør du beskrive den nåværende forskningsstatus. Denne delen består av tre deler: identifiserer problemet, forklarer hvorfor det eksisterer og identifiserer hvem problemet påvirker.

Deretter bør du forklare hvilke effekter problemet har i neste del av redegjørelsen. Ettersom denne delen beskriver hvordan problemet påvirker menneskene som er berørt av problemet, kvantifiseres problemets alvorlighetsgrad.

3. Med tanke på studiens betydning

I denne delen bør du forklare hvorfor forskningen i det hele tatt er verdifull og hvorfor den er nødvendig. Diskuter studiens relevans og innvirkning på dette området. Sørg for å legge vekt på hvordan arbeidet ditt bidrar til litteraturen, samt hvordan det vil gi verdi for andre.

Hvordan skrive en effektiv problemstilling

1. Identifiser problemet

Først må du identifisere problemet før du kan begynne å skrive problemstillingen. Å identifisere problemet er det viktigste og mest avgjørende trinnet.

2. Beskriv den optimale situasjonen i uttalelsen din

I neste omgang må du forklare hva det perfekte miljøet ville ha bestått av hvis problemet ditt ikke hadde eksistert. Som en del av forskningen for å forbedre prosessen må du beskrive hva du forventer at forskningen skal oppnå.

3. Oversikt over nåværende mangler

Problemstillingen din bør deretter inneholde en del om den virkelige verden. Her skal du tydelig forklare det aktuelle scenariet. I denne delen skal du beskrive hvordan, når og hvor du identifiserte problemet, samt årsaken til det og hvorfor det er et problem.

4. Beskriv effektene av og målet med problemet.

Skriv et avsnitt om virkningen av problemstillingen. Her kvantifiseres og forklares problemet.

Informasjonen i denne delen kan brukes til å identifisere spesifikke tall, for eksempel varigheten av en sykdom eller virkningen på et bestemt befolkningssegment. Gyldige data bør inkluderes her for å underbygge påstandene dine.

Etter hvert som du beskriver effektene, bør du også utdype de nøyaktige målene dine, slik at alle aspekter av artikkelen din henger sammen og leseren kan ta en informert beslutning om hvorvidt han eller hun godtar begrunnelsen din og er overbevist om tilnærmingen din.

5. Skissere en plan for å løse problemet

En konklusjonsdel skal avslutte redegjørelsen. Formålet med denne delen er å identifisere hvordan forskningen vil bidra til å nå målene dine.

Forklar den mulige løsningen og hvilke fordeler den har for verden. Problemformuleringer er en av de viktigste delene av en forskningssøknad, fordi de hjelper finansiører med å forstå initiativet.

Et eksempel på en problemstilling

Dette er et eksempel på en problemstilling om hvordan bruk av en maske av XYZ-materiale under Covid kan påvirke helsen til en person.

Et første skritt ville være å skissere Covids effekt på immunforsvaret og hvordan det påvirker helsen.

Anta at en maske brukes og at miljøet der masken brukes er ideelt for brukeren. Deretter skal du identifisere problemene som er forbundet med covid og ikke bruk av maske, samt vanskelighetene forbundet med det. I dette tilfellet kan du se de vanlige covid-problemene som oppstår når man ikke bruker maske.

Etter hvert som du går gjennom denne fasen, kan du kanskje identifisere en problemstilling og utvide den på en måte som egner seg for et forskningsprosjekt. Det kan være at du foreslår en bestemt type materiale XYZ som kan brukes til maskeproduksjon, og som kan være til størst nytte for personer med covidbeskyttelse.

Forklar hvordan forskningen din vil kunne bidra til kunnskapsbasen om hvordan dette materialet vil være best for masker for ikke bare Covid, men også andre luftveissykdommer, kanskje KOLS. Deretter bør du beskrive den praktiske anvendelsen av forskningsforslaget ditt. Du bør fokusere på "hvorfor" bak forskningsproblemet ditt.

Vær oppmerksom på

For å få godkjenning fra rådgiveren din eller for å få finansiering til forskningen din, må du definere problemet klart og tydelig.

Ved å formulere en problemstilling kan du forklare hvorfor temaet er verdt å undersøke og hvorfor det bør tas opp.
Målet er å understreke hovedformålet med forskningen din og å lokke leserne til å investere i forskningsprosjektet ditt. Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du skriver en god forskningssøknad, kan du besøke denne andre siden artikkel.

Hva er problemstillingen, og hvordan bør den formuleres?