Forskningsforslag: En steg-for-steg-guide med mal

There’s no doubt you have the most cutting-edge research idea to date, backed up by a solid methodology and a credible explanation proving its relevance! There are thousands of research ideas that could change the world with many new ideologies.

Sannheten er at ingenting av dette ville hatt noen betydning uten støtte. Det kan være skremmende, utfordrende og usikkert å sikre finansiering til et forskningsprosjekt. Spesielt når det ikke er gjennomtenkt, skissert og inkluderer alle detaljer.

En effektiv løsning for å presentere prosjektet ditt eller be om finansiering er å levere et forskningsforslag til potensielle investorer eller finansiører på dine vegne.

Det er viktig å forstå at hvis du sørger for at søknaden din er perfekt, vil det drastisk forbedre sjansene dine for å få en vellykket forskerstilling. Hvis forskningsforslaget ditt er mangelfullt utformet eller ufullstendig, kan det føre til at forskningsproblemet ikke blir undersøkt i det hele tatt.

Derfor har vi laget en utmerket guide som dekker alt du trenger å vite om hvordan du skriver en forskningssøknad, og som inneholder nyttige tips til hvordan du kan presentere søknaden din på en profesjonell måte og øke sannsynligheten for at den blir godkjent!

Hva er et forskningsforslag?

Et forskningsforslag er vanligvis et godt utformet, formelt dokument som gir en grundig forklaring på hva du planlegger å undersøke. Dette inkluderer en begrunnelse for hvorfor det er verdt å undersøke, samt en metode for å undersøke det.

Å skrive forskningsforslag i dagens akademiske miljø er en utfordrende oppgave med tanke på de stadige endringene i forskningsmetodikk og forpliktelsen til å innlemme vitenskapelige gjennombrudd.

Søknaden er en skisse av planen eller veikartet for studien, og når den er ferdig, bør alt gå som smurt. Det er fortsatt vanlig at evalueringspaneler og finansieringssøknader etter doktorgradsstudier sender inn forslag som ikke holder mål.

Forskningsforslaget er i seg selv et verktøy for å overbevise veilederen, komiteen eller universitetet om at den foreslåtte forskningen passer inn i programmet og er gjennomførbar med tanke på tilgjengelig tid og ressurser.

Et forskningsforslag skal overbevise den som skal godkjenne forskningen din, eller sagt på en annen måte, du må overbevise dem om at forskningsideen din er den beste.

Hvis den ikke overbeviser dem om at den er rimelig og tilstrekkelig, må du selvsagt revidere den og sende den inn på nytt. Resultatet er at du mister mye tid, noe som kan føre til at forskningen din blir forsinket eller avkortet, noe som ikke er bra.

Et godt forskningsforslag bør ha følgende struktur

Et forskningsforslag til en avhandling eller en masteroppgave kan ha ulike former avhengig av universitet, men vanligvis vil et forskningsforslag inneholde følgende elementer:

Titler eller tittelblad som gir en beskrivelse av forskningen

Detaljert forklaring av den foreslåtte forskningen og dens bakgrunn

Oversikt av forskningsprosjektet

En oversikt over viktige forskningsstudier i felten

Beskrivelse av den foreslåtte forskningsdesign (tilnærming)

Hvis du inkluderer alle disse elementene, har du en generell disposisjon. La oss se nærmere på hvordan du skriver dem og hva du bør inkludere i hvert element, slik at forskningsforslaget blir like robust som selve ideen.

En trinn-for-trinn-guide til hvordan du skriver en forskningsoppgave

#1 Innledning

Forskere som ønsker å få bevilget penger til et prosjekt, skriver ofte en søknad når de søker om finansiering til et forskningsbasert doktorgradsprogram, eller for å få godkjent en avhandling eller doktorgrad. Selv om dette bare er en kort innledning, bør vi se på det som begynnelsen på en innsiktsfull diskusjon om betydningen av et tema som fortjener oppmerksomhet.

Når leserne har lest innledningen, skal de forstå hva du prøver å oppnå. I tillegg bør de kunne merke at du brenner for emnet og er genuint interessert i det mulige resultatet av forskningen.

Som innledning kan du svare på disse spørsmålene i tre til fire avsnitt:

På hvilken måte svarer studien på hovedproblemstillingen?

Faller dette emnet inn under det aktuelle fagområdet?

Hvilken metode bør brukes for å undersøke dette problemet?

Hvilken betydning har denne studien?

Hvordan påvirker det akademia og samfunnet generelt?

Hvilke konsekvenser kan den foreslåtte forskningen få for dem som vurderer forslaget?

It is not necessary to include an abstract or summary for the introduction to most academic departments and funding sources. Nevertheless, you should confirm your institution’s requirements.

#2 Bakgrunn og betydning

I denne delen forklares begrunnelsen for forskningsforslaget og betydningen av det. Det er en fordel å skille denne delen fra innledningen, slik at fortellingen flyter sømløst.

Denne delen bør ta utgangspunkt i at leserne har dårlig tid, men ønsker en generell oversikt over hele studien og forskningsspørsmålet.

Husk at dette ikke er et uttømmende essay som inneholder alle detaljer om den foreslåtte forskningen din, men snarere et kortfattet dokument som vil vekke interesse for forslaget ditt.

Du bør forsøke å ta hensyn til følgende faktorer når du vurderer betydningen av den foreslåtte studien, men det finnes ingen faste regler.

Gi en detaljert redegjørelse for studiens formål og problemstilling. Flerdimensjonale eller tverrfaglige forskningsproblemer krever ofte dette.

Skisser formålet med den foreslåtte forskningen og beskriv fordelene ved å gjennomføre studien.

Skisser de viktigste spørsmålene eller problemene som skal diskuteres. Dette kan være i form av spørsmål eller kommentarer.

Sørg for å fremheve hvordan forskningen din bidrar til eksisterende teorier som er relatert til studiens problemstilling.

Beskriv hvordan studien skal gjennomføres, inkludert datakilde og analysemetode.

For å gi studien en retning, må du definere omfanget av forslaget ditt.

Det anbefales å definere sentrale begreper eller termer hvis det er nødvendig.

Trinnene til et perfekt forskningsforslag blir mer og mer spesifikke etter hvert som vi går videre for å forbedre forskningskonseptet. I dette tilfellet blir det viktig å sørge for at veilederen eller finansiøren din har en klar forståelse av alle aspekter ved forskningsstudien.

#3 Gjennomgang av tidligere litteratur og studier

Målet med dette avsnittet er å etablere konteksten og betydningen av studien din, inkludert en gjennomgang av aktuell litteratur som er relevant for den.

Målet med denne delen er å plassere den foreslåtte studien i en større sammenheng, samtidig som du viser hvor nyskapende og originalt det foreslåtte arbeidet er.

Når du skriver en litteraturgjennomgang, er det viktig at formatet er effektivt, fordi den ofte inneholder omfattende informasjon som gjør det mulig for deg å demonstrere dine viktigste forskningspåstander sammenlignet med andre forskere.

Å dele inn litteraturen etter hovedkategorier eller konseptuelle rammeverk er en utmerket måte å gjøre dette på. Dette er en mer effektiv metode enn å liste opp hver enkelt studie i kronologisk rekkefølge.

For å ordne gjennomgangen av eksisterende relevante studier på en effektiv måte, skrives en litteraturgjennomgang ofte ved hjelp av følgende fem kriterier:

Sørg for å henvise til tidligere studier for å sikre at fokuset forblir på forskningsspørsmålet. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du lese veiledningen vår om hvordan skrive en forskningsoppgave.

Studere litteraturens metoder, resultater, hypoteser og konklusjoner. Gjenkjenne forfatternes ulike perspektiver.

Sammenlign og kontraster de ulike temaene, argumentene, metodene og perspektivene som diskuteres i litteraturen. Forklar de mest fremtredende uenighetene.

Evaluer litteraturen. Identifisere overbevisende argumenter fra forskere. Velge de mest pålitelige, gyldige og egnede metodene.

Vurder hvordan litteraturen forholder seg til forskningsområdet og temaet ditt. Undersøk om ditt forslag til undersøkelse gjenspeiler eksisterende litteratur, avviker fra eksisterende litteratur, syntetiserer eller supplerer den på en eller annen måte.

#4 Forskningsspørsmål og mål

Det neste trinnet er å utvikle forskningsmålene dine når du har bestemt forskningsfokuset.

Hva vil du at leserne skal lære når de leser søknaden din? Prøv å skrive målene dine i én setning, hvis du kan. Bruk tid og omtanke på å formulere dem på en god måte.

Ved å sette deg et mål for forskningen din, holder du deg på sporet og unngår å komme inn på et sidespor.

Alle forslag til studier bør ta for seg følgende spørsmål, uavhengig av tema eller problemstilling:

Hva håper du å oppnå med studien? Vær kortfattet og presis når du beskriver temaet for studien og forskningsspørsmålet.

Hva er formålet med forskningen? Du må også begrunne ditt valg av tema med et overbevisende argument.

Hvilke forskningsmetoder vil du bruke? Det er viktig at du skisserer en klar og logisk strategi for hvordan du vil gjennomføre studien, og at den er gjennomførbar.

Noen forfattere inkluderer dette avsnittet i innledningen, men det er vanligvis plassert i slutten av avsnittet.

#5 Forskningsdesign og -metoder

Det er viktig å skrive denne delen riktig og organisere den logisk, selv om du ikke har startet forskningen ennå. Dette må gi leserne en følelse av trygghet for at temaet er interessant.

For å oppnå dette må du overbevise leseren om at forskningsdesignet og -prosedyrene dine vil løse studiens problemstillinger på en tilfredsstillende måte. I tillegg må du sikre at de metodene du bruker, er egnet til å tolke de sannsynlige resultatene av studien på en effektiv måte.

Du bør utforme forskningen på en måte som er direkte relatert til målene dine.

Ved å eksemplifisere studiedesignet ditt ved hjelp av eksempler fra litteraturgjennomgangen setter du opp studiedesignet ditt på en effektiv måte. Du bør følge andre forskeres gode praksis.

Vær oppmerksom på hvilke metoder du vil bruke for å samle inn data, hvilke analyser du vil utføre, og hvordan du vil måle gyldigheten av resultatene.

Hvis du beskriver metodene du vil bruke, må du ta med følgende punkter:

Utarbeid en plan for hvordan du skal gjennomføre forskningen, og hvordan du har tenkt å tolke funnene ut fra studiens mål.

Når du beskriver målene dine med de valgte teknikkene, er det viktig at du også utdyper planene dine.

Denne delen inneholder ikke bare en liste over hendelser. Når du har valgt strategi, må du forklare hvorfor det er en god måte å analysere problemstillingen på. Gi tydelige forklaringer.

Sist, men ikke minst, bør du planlegge hvordan du skal takle eventuelle utfordringer du kan støte på under implementeringen av forskningsdesignet.

Hvis du følger de beste fremgangsmåtene som er beskrevet i relevante studier, og begrunner valget ditt, vil du være forberedt på å svare på eventuelle spørsmål eller bekymringer.

Vi har en fantastisk artikkel som vil gi deg alt du trenger å vite om forskningsdesign.

#6 Kunnskapens bidrag og relevans

I denne delen beskriver du teorien din om hvordan studien vil bidra til, utvide eller endre kunnskapen om temaet for studien.

Du bør diskutere implikasjonene av forskningen din for fremtidige studier, anvendelser, konsepter, beslutninger og prosedyrer. Det er vanlig å ta for seg studiens funn fra et konseptuelt, analytisk eller vitenskapelig perspektiv.

Hvis du er i ferd med å utforme et forskningsforslag, kan disse veiledende spørsmålene være til hjelp:

Hvordan kan resultatene tolkes i en kontekst der premissene for studien bestrides?

Kan de forventede studieresultatene føre til forslag til videre forskning?

Vil den foreslåtte forskningen komme folk til gode på noen måte?

Kommer resultatet til å påvirke enkeltpersoner i deres arbeidssituasjon?

På hvilken måte vil den foreslåtte studien påvirke eller forbedre livskvaliteten?

Kommer resultatene av studien til å påvirke intervensjonsformer, teknikker eller retningslinjer?

Hvilke potensielle kommersielle, samfunnsmessige eller andre fordeler kan resultatene gi?

Vil politiske beslutninger bli påvirket av resultatene?

Kan de føre til ny innsikt eller nye gjennombrudd når de implementeres?

I denne delen skal du identifisere uløste spørsmål eller forskningshull i den eksisterende litteraturen. Hvis studien gjennomføres som foreslått, er det viktig å vise hvordan forskningen vil bidra til å forstå hva forskningsproblemet går ut på.

#7 Etterlevelse av etiske prinsipper

Når det gjelder vitenskapelig skrivestil, er det ikke noe som er mer eller mindre effektivt. Hensikten er ganske enkelt å levere relevant innhold som er formatert på en standardisert måte for å forbedre kommunikasjonen.

Det finnes en rekke ulike publiseringsstiler innen ulike vitenskapelige disipliner. Det er derfor viktig å følge protokollen til den institusjonen eller organisasjonen du henvender deg til.

All vitenskapelig forskning og skriving er imidlertid underlagt etiske retningslinjer. Hensikten med etiske retningslinjer, hvis de følges, er å oppnå tre ting:

1) Bevare immaterielle rettigheter;

2) Sikre forskningsdeltakernes rettigheter og velferd;

3) Opprettholde nøyaktigheten av vitenskapelig kunnskap.

Forskere og forfattere som følger disse idealene, forholder seg til gamle standarder innenfor sine faggrupper.

Et annet etisk prinsipp i APA understreker viktigheten av å opprettholde vitenskapelig validitet. En observasjon er kjernen i den vanlige vitenskapelige metoden, og den kan etterprøves og gjentas av andre.

Det forventes at forskere ikke forfalsker eller fabrikkerer data i forskningsrapporter. Forskere må også avstå fra å endre resultatene av studiene sine for å støtte en bestemt teori eller for å ekskludere ufullstendige data fra rapporten i et forsøk på å skape en overbevisende teori.

#8 Budsjettet

Det er ikke alle universiteter som stiller krav om detaljert budsjettplanlegging i forbindelse med studier av historisk materiale eller akademisk litteratur, men noen krever det. Hvis du søker om forskningsstipend, må du sannsynligvis legge ved et omfattende budsjett som viser kostnadene for hver enkelt hovedkomponent.

Forsikre deg om at finansieringsprogrammet eller -organisasjonen vil dekke de nødvendige kostnadene, og ta bare med de nødvendige elementene. For hver av postene bør du inkludere følgende.

Hvor mye penger trenger du for å fullføre studien i sin helhet?

Diskuter begrunnelsen for en slik budsjettpost med det formål å gjennomføre forskning.

Kilden til beløpet - beskriv hvordan det ble fastsatt.

Når du gjør en studie, kan du ikke kjøpe ingredienser på samme måte som du vanligvis ville gjort. Når så mange varer ikke har noen prislapp, hvordan kan du da lage et budsjett? Ta følgende i betraktning:

Krever prosjektet ditt tilgang til programvare eller løsninger? Trenger du å installere eller lære opp et teknologiverktøy?

Hvor mye tid kommer du til å bruke på forskningsstudien? Må du ta fri fra jobben for å gjøre forskningsarbeidet?

Må du reise til bestemte steder for å møte respondentene eller samle inn data? Til hvilken pris?

Vil du søke etter forskningsassistenter til studien du foreslår? I hvilken kapasitet og til hvilken kompensasjon? Hvilke andre aspekter planlegger du å outsource?

Det er mulig å beregne et budsjett samtidig som du kan anslå hvor mye mer penger du vil trenge i en nødsituasjon.

#9 Tidslinje

Det er også viktig å ha en realistisk og kortfattet tidsplan for forskningen. Du bør være i stand til å fullføre studieplanen din innen den tildelte tidsperioden, for eksempel i henhold til studieprogrammet eller den akademiske kalenderen.

Du bør inkludere en tidslinje som inneholder en rekke mål du må nå for å oppfylle alle kravene til den vitenskapelige forskningen din. Prosessen starter med innledende undersøkelser og avsluttes med sluttredigering. Du må oppgi en sluttdato for hvert trinn.

I tillegg bør man angi hvilken utvikling som har funnet sted. Det anbefales også å ta med andre relevante forskningshendelser, for eksempel paper eller plakatpresentasjoner. I tillegg må forskeren oppdatere tidslinjen med jevne mellomrom etter behov, siden dette ikke er et statisk dokument.

#10 En avsluttende uttalelse

Å presentere noen av de forventede resultatene av forskningsforslaget ditt er en effektiv måte å avslutte forslaget på.

Den siste fasen i prosessen krever at du avslører konklusjonen og begrunnelsen du forventer å komme frem til. Med tanke på forskningen du har gjort så langt, vet leseren din at dette er forventede resultater, som sannsynligvis vil utvikle seg når hele studien er fullført.

Du må uansett informere veilederne eller sponsorene om hvilke konsekvenser dette kan få. Det vil gjøre det lettere for dem å vurdere forskningens pålitelighet og relevans.

Det viser også at du er grundig, siden du har forutsett og tatt hensyn til potensielle konsekvenser av forskningen din.

Vedleggsdelen er påkrevd av noen finansieringskilder og akademiske institusjoner. Dette er ekstra informasjon som ikke er en del av hovedargumentet i forslaget, men som ser ut til å styrke poengene.

Dette dokumentet kan for eksempel inneholde data i form av tabeller, samtykkeskjemaer, kliniske retningslinjer/forskningsretningslinjer og prosedyrer for datainnsamling.

Mal for forskningsforslag

Nå som du vet alt om de ulike elementene som inngår i et ideelt forskningsforslag, får du her en ekstra hjelp: et eksempel på et forskningsforslag som er klart til bruk. Bare trykk på knappen nedenfor, ta en kopi av dokumentet og begynn å jobbe!

Mal for forskningsforslag

Unngå disse vanlige feilene

I en tid der avslagsprosenten i prestisjetunge tidsskrifter kan være så høy som 90 prosent, er det viktig å unngå følgende vanlige feil når du sender inn en søknad:

Forslag som er for lange. Hold deg til poenget når du skriver forskningsforslag. Gjør dokumentet kortfattet og spesifikt. Pass på at du ikke sporer av til diskusjoner utenfor emnet.

Det tar for mye tid å forske. Mange studenter sliter med å avgrense konteksten for studiene sine, uavhengig av tema, tid og sted. For å kunne forklare metoden for studien tydelig for leseren, må det fremgå tydelig av forslaget hva studien skal fokusere på.

Utelatelse av viktige arbeider fra en litteraturgjennomgang. Selv om alt i forslaget bør holdes på et minimum, må viktige forskningsstudier inkluderes. For å forstå problemets omfang og vekst bør forslagene baseres på viktige studier.

De store temaene blir for sjelden diskutert, og for mye oppmerksomhet rettes mot mindre detaljer. For å argumentere for en studie på en overbevisende måte bør et forslag fokusere på noen få sentrale forskningsspørsmål. Mindre detaljer bør nevnes, men de bør ikke overskygge avhandlingen.

Søknaden har ikke et overbevisende og godt underbygget argument. For å bevise at en studie bør godkjennes eller finansieres, må forskningsforslaget skissere formålet med studien.

Skrivefeil, dårlig grammatikk eller slurvete skrivestil. Selv om en forskningsoppgave er en del av et større prosjekt, må den følge akademiske standarder og retningslinjer for skriving.

En siste merknad

Vi har nå kommet til slutten av vår guide til forskningsforslag. Vi håper virkelig at du har funnet all informasjonen du trenger. Vi ønsker deg lykke til med forskningsstudien.

Vi i Mind the Graph lager illustrasjonsgrafikk av høy kvalitet til forskningsartikler og plakater for å forskjønne arbeidet ditt. Ta en titt på oss her.

Forskningsforslag: En trinnvis veiledning med mal

Hva er et forskningsforslag?

Et godt forskningsforslag bør ha følgende struktur