Selvsitering: En guide til hvordan du bruker det effektivt

Academic writing involves citing sources to provide evidence for arguments and ideas presented in a paper. Self-citation, a practice of citing one’s own work, is often used in academic writing. However, it can be a controversial practice, and there are ethical considerations to take into account when using it. In this article, we will explore the definition of self-citation, reasons for using it, and strategies for avoiding it. We will also discuss the impact of self-citation on research quality and academic integrity.

Hva er selvsitering?

Selvsitering er en vanlig praksis innen akademisk skriving som innebærer at man siterer sitt eget tidligere publiserte arbeid i en ny publikasjon. Det kan omfatte sitering av artikler, bøker, bokkapitler, konferansebidrag eller andre typer publikasjoner som forfatteren selv har forfattet. Selvsitering kan gjøres i teksten eller i referanselisten. Det primære målet med selvsitering er å etablere en kobling mellom forfatterens nåværende forskning og tidligere arbeid. Det kan brukes til å bygge videre på tidligere funn, forsterke argumenter eller vise kontinuitet i forfatterens forskning.

Årsaker til selvsitering

Selvsitering kan tjene noen formål, blant annet:

Bygger på tidligere funn: Selvsitering kan brukes for å vise hvordan en forfatters nye forskning bygger på tidligere arbeid. Ved å sitere sitt eget arbeid kan forfattere etablere en kobling mellom sin nåværende forskning og sine tidligere funn.
Forsterkende argumenter: Selvsitering kan brukes til å underbygge argumenter i en ny publikasjon. Ved å sitere sitt eget arbeid kan skribenter gi ytterligere bevis for sine påstander.
Demonstrere kontinuitet: Selvsitering kan brukes til å vise kontinuitet i en forfatters forskning. Ved å sitere sitt eget arbeid kan forfattere vise hvordan forskningen deres har utviklet seg over tid.

Etikk i forbindelse med selvcitering

Etisk selvsitering krever at forfattere bare siterer sitt eget arbeid når det er relevant og nødvendig for å støtte argumentet i den aktuelle publikasjonen. Det skal være transparent merket og basert på forskning av høy kvalitet.

Fordeler og ulemper ved selvcitering

Noen av fordelene med selvsitering er blant annet:

Etablering av troverdighet: Selvsitering kan bidra til å etablere forfatterens ekspertise på et bestemt felt og bygge opp troverdighet som forsker.
Utarbeide en forskningsagenda: Selvsitering kan være en effektiv måte å bygge opp en forskningsagenda på, ved å koble sammen flere arbeider og etablere en tydelig forskningsbane.
Økt synlighet: Selvsitering kan øke synligheten til en forfatters arbeid og bidra til å etablere forfatterens omdømme i fagfeltet.

Noen av ulempene med selvsitering er blant annet:

Overdreven tillit til eget arbeid: Overdreven bruk av selvcitering kan skape et inntrykk av at en skribent ikke forholder seg til den bredere litteraturen på sitt felt.
Oppblåsing av betydningen av eget arbeid: Selvsitering kan gi inntrykk av at skribenten er overfokusert på egen forskning og ikke er interessert i andres arbeid på sitt felt.
Undergraver integriteten til siteringsprosessen: Selvsitering kan oppfattes som et forsøk på å øke sitt eget siteringsantall, noe som kan undergrave troverdigheten til siteringsprosessen.

Hvordan selvcitering påvirker akademisk integritet

Selvsitering kan ha både positive og negative konsekvenser for den akademiske integriteten. Det kan være en legitim og hensiktsmessig måte å anerkjenne bidrag fra tidligere arbeid, etablere en forskningsbane og demonstrere ekspertise på et bestemt felt. På den annen side kan selvsitering også misbrukes, noe som kan føre til bekymring for den akademiske integriteten og forskningens objektivitet.

Her er noen måter selvcitering kan påvirke den akademiske integriteten på:

Partiskhet: Selvsitering kan skape en skjevhet i retning av forfatterens eget arbeid, noe som kan føre til mangel på objektivitet og en skjev fremstilling av tilstanden på feltet. Dette kan undergrave forskningens troverdighet og reise spørsmål om dens validitet.
Manipulering: Selvsitering kan bli sett på som en måte å manipulere siteringsmålinger og styrke forfatterens egen profil på, snarere enn som en legitim måte å anerkjenne tidligere arbeid på. Dette kan føre til bekymringer om akademisk integritet og etisk atferd.
Overdreven selvsitering: Overdreven selvsitering kan tyde på manglende engasjement i det bredere fagfeltet, og kan oppfattes som et forsøk på å øke siteringsstatistikken snarere enn som et genuint engasjement i andres arbeid. Dette kan undergrave forskningens troverdighet og redusere dens gjennomslagskraft.
Begrunnelse: Selvsitering bør begrunnes med et genuint behov for å referere til tidligere arbeid, snarere enn som en måte å fremme egne ideer på. Forfattere bør nøye vurdere om deres eget arbeid er den beste kilden til å underbygge argumentene deres og gi kontekst til forskningen deres.

Metoder for å unngå selvsitering

Selv om det kan være nyttig å sitere seg selv i akademisk skriving, er det viktig å unngå å basere seg for mye på eget arbeid. Her er noen strategier for å minimere bruken av selvsitater:

Strategier for å minimere selvsitering

Bruk et variert utvalg av kilder

For å unngå å bli for avhengig av eget arbeid, er det viktig å bruke et variert sett av kilder i akademisk skriving. Dette kan omfatte litteraturgjennomganger, empiriske studier og andre typer publikasjoner som er relevante for forskningsspørsmålet.

Bruk tredjepersonsreferanser

I stedet for å sitere seg selv kan forfattere bruke tredjepersonsreferanser for å beskrive sitt tidligere arbeid. I stedet for å si "I min tidligere studie ..." kan man for eksempel si "Smith (2010) fant at ..."

Vurder relevansen av tidligere arbeid

Før man siterer sitt eget arbeid, bør man vurdere om det virkelig er relevant for forskningsspørsmålet. Hvis det ikke er det, kan det være bedre å unngå å sitere seg selv helt og holdent.

Beste praksis for kildehenvisning

Når du siterer kilder, er det viktig å følge beste praksis for å opprettholde akademisk integritet. Her er noen fremgangsmåter for kildehenvisning:

Nøyaktig kildehenvisning: Det er viktig å oppgi kildene nøyaktig for å gi kreditt til de opprinnelige forfatterne og unngå plagiat.
Bruk en konsekvent referansestil: Hvis du bruker en konsekvent referansestil gjennom hele oppgaven, kan det gjøre det lettere for leserne å finne kildene som er sitert, og det kan gjøre oppgaven lettere å lese.
Inkludert en referanseliste: Det er viktig å inkludere en referanseliste på slutten av en oppgave for å gi leserne en fullstendig liste over kildene som er sitert i oppgaven.

Effekten av selvcitering på forskningskvalitet

Selvsitering kan ha innvirkning på forskningens kvalitet. Hvis selvsitering brukes for mye eller på feil måte, kan det undergrave troverdigheten til en forfatters forskning. Hvis det derimot brukes på riktig måte, kan selvsiteringer styrke forfatterens argumentasjon og vise kontinuitet i forskningen.

En potensiell fordel med å sitere seg selv er at det kan bidra til å etablere en skribents ekspertise på et bestemt område. Ved å sitere sitt eget arbeid kan forfatterne vise at de har kunnskap om et bestemt emne og at de har bidratt til feltet. Dette kan være spesielt viktig for forskere i begynnelsen av karrieren som prøver å etablere seg på feltet.

En annen potensiell fordel med selvsitering er at det kan bidra til å øke forfatterens siteringsantall. Selv om antall siteringer ikke er det eneste målet på forskningens gjennomslagskraft, brukes det ofte som en indikator på gjennomslagskraften til en forfatters forskning. Ved å sitere sitt eget arbeid kan forfattere øke antallet siteringer, noe som kan være gunstig for den akademiske karrieren deres.

Det er imidlertid viktig å merke seg at antall siteringer ikke bør være den primære motivasjonen for selvsitering. Selvsitering bør bare brukes når det er relevant og hensiktsmessig i forhold til forskningsspørsmålet.

Kreasjonene dine er klare i løpet av få minutter!

Mind the Graph er en vitenskapelig plattform som hjelper forskere med å skape effektivt og engasjerende visuelt innhold til arbeidet sitt. Med plattformens brukervennlige grensesnitt og forhåndsdesignede maler kan forskere lage sine egne tilpassede infografikker, plakater og annet visuelt materiale i løpet av få minutter.