Laboratorierapporter - dette begrepet kan hjemsøke deg gjennom hele studietiden og kan virke som en hodepine. Men hvis du trenger gode karakterer, har du ikke noe annet valg enn å sende dem inn. Hvis du tenker dette, har du ikke fått med deg hvordan du skriver en god labrapport.

Når du har fordypet deg i å skrive en laboratorierapport, vil du beundre "er det det jeg var så forvirret over?". Les artikkelen for å forbedre din forståelse av hvordan skrive en laboppgave rapport og strukturen man bør følge for å få et bedre inntrykk.

Hva er en labrapport?

En labrapport er et omfattende dokument som beskriver prosessen rundt et labforsøk. Hovedformålet med rapporten er å fastslå din forståelse av et bestemt eksperiment og hvor godt du er i stand til å utføre det.
Selv om laboratorierapporter er kortere enn forskningsrapporter, brukes de hovedsakelig innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk for å forbedre den praktiske kunnskapen din.

Hvordan skrive en labrapport?

Et typisk lab-eksperiment inneholder mål, metode, resultater og konklusjon som følge av eksperimentet. Laboratorierapporter følger alltid en enkel og strukturert prosedyre. Det er viktig å være klar over at hver eneste del av en labrapport er viktig, så sørg for å skrive hver og en av dem nøye.

ta hensyn til grafen

Strukturering av en labrapport

En labrapport består vanligvis av ni deler: Tittelside, sammendrag, introduksjon, nødvendig materiale, metode, resultater, diskusjon, konklusjon og referanser. Nedenfor finner du en detaljert beskrivelse av dem:

  1. Tittelside: Dette inkluderer tittelen på eksperimentet, navnene på forfatterne, datoen da rapporten ble skrevet, og eventuell relevant kurs- eller laboratorieinformasjon.
  2. Sammendrag: Et sammendrag inneholder en oppsummering av eksperimentets formål, metoder, resultater og konklusjon. Sammendraget skal være kortfattet, vanligvis ett avsnitt eller mindre, og skal gi en oversikt over rapporten.
  3. Innledning: Denne delen inneholder bakgrunnsinformasjon og den vitenskapelige konteksten for eksperimentet. Formålet med forsøket, forskningsspørsmål og hypoteser bør også oppgis i innledningen.
  4. Nødvendige materialer: Denne delen omfatter materialene og utstyret som ble brukt, trinnene som ble gjennomført, og eventuelle relevante observasjoner som ble gjort i forsøket.
  5. Metode: Denne delen gir en detaljert beskrivelse av prosedyrene som ble brukt i forsøket. Beskrivelsen bør være trinnvis og skrives i fortid.
  6. Resultater: Resultatdelen presenterer rådataene som ble samlet inn under eksperimentet, inkludert tabeller, grafer, bilder og andre former for datavisualisering. Resultatene bør presenteres tydelig og kortfattet.
  7. Diskusjon: Denne delen inneholder en tolkning av resultatene, inkludert en analyse av funnene og en evaluering av hypotesen. Diskusjonen skal relatere resultatene til den vitenskapelige konteksten og gi en konklusjon basert på dataene.
  8. Konklusjon: Konklusjonen gir en oppsummering av de viktigste funnene i eksperimentet. Konklusjonen skal være basert på resultatene som er presentert i rapporten, og skal gi en klar redegjørelse for hvilke slutninger som kan trekkes fra eksperimentet.
  9. Referanser: Denne delen inneholder en liste over alle kilder som ble brukt i forsøket eller referert til i rapporten. Referansene skal formateres i henhold til den foretrukne stilguiden.

Forskjellen mellom en labrapport og en forskningsoppgave

En labrapport og en forskningsrapport er begge skriftlige dokumenter som brukes til å formidle resultatene av et eksperiment eller en studie. Det er imidlertid noen viktige forskjeller mellom de to typene dokumenter.

  • En labrapport skrives vanligvis for å dokumentere prosessen i et laboratorieeksperiment, mens en forskningsartikkel skrives for å presentere resultatene av en mer omfattende studie som ofte omfatter flere eksperimenter.
  • Laboratorierapporter skrives vanligvis i en teknisk og vitenskapelig stil, mens forskningsrapporter vanligvis skrives i en mer akademisk stil med en kritisk evaluering av data.
  • Laboratorierapporter er kortere enn forskningsartikler. En typisk labrapport er på mellom 2 og 10 sider, mens en forskningsoppgave er på mellom 10 og 30 sider. 

Laboratorierapporter er viktige fordi de er en måte å vise andre at du har forstått eksperimentet på, og de gir også en permanent oversikt over eksperimentet som kan brukes som referanse i fremtiden. Bruk denne veiledningen til å skrive en bedre labrapport som kan øke forståelsen din og hjelpe deg med å få bedre karakterer.

Finn den perfekte infografikkmalen for forskningen din

Hvordan ville du følt deg hvis du fant et verktøy som kunne bidra til å forenkle vitenskapen og bryte ned konseptene til infografikk som er enkel å forstå? Mirakuløst, ikke sant?

Det er ingen tvil om at infografikk er smart, spesielt for forskere og vitenskapsmenn, ettersom det hjelper publikum med å forstå arbeidet ditt. Hvis du ikke utnytter denne fordelen ennå, kan du registrere deg for Mind the Graph verktøy som kan hjelpe deg med å koble innholdet ditt til verdens største vitenskapelig nøyaktige illustrasjonsbibliotek, med mer enn 70 000 alternativer for å forbedre arbeidet ditt.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler