Definisjon av abstrakt

I akademia, i bransjerapporter eller i kunstneriske sammenhenger vil du ofte støte på begrepet "abstrakt". Men hva innebærer det? Er det et sammendrag? En innledning? Og hvorfor er det så viktig i skrive- og forskningssektoren? Hvis disse spørsmålene er i ferd med å ta plass i tankene dine, så følg med her mens jeg forklarer betydningen og viktigheten av et abstrakt.

If you’ve ever found yourself delving into academic papers or complex technical reports without knowing their core content, then perhaps you haven’t tapped into the power of a good abstract. In essence, an abstract opens up the door to greater comprehension for readers across various domains.

Og det handler ikke bare om tekst - dagens tidsalder er vitne til grafiske abstrakter som baner vei for visuell informasjonsrepresentasjon. Med et så stort område å dekke, la oss begynne med å definere "abstrakt".

Definisjon av abstrakt

Et sammendrag kan defineres som et omfattende sammendrag av en forskningsstudie, artikkel, anmeldelse eller rapport. Det er plassert i begynnelsen av et dokument, og presenterer nøkkelpunkter fra alle viktige deler av arbeidet - fra mål til resultater - i presist destillert form.

Kunsten her er å utvikle en kortfattet, men likevel virkningsfull oversikt på typisk 150-300 ord (selv om antall ord kan variere avhengig av spesifikke retningslinjer). Til tross for at sammendraget er relativt kort sammenlignet med hovedteksten, bør det inneholde hele omfanget av arbeidet ditt som et selvstendig innhold.

"Abstrakt" stammer fra det latinske "abstrahere", som betyr "å trekke bort". Det trekker ut hovedpoengene og funnene fra den fullstendige teksten din med den hensikt å gi potensielle lesere innsikt på forhånd. Dermed fungerer det som en konsentrert versjon eller et utdrag fra en bredere komposisjon.

Det er imidlertid viktig å merke seg at når man skal definere et sammendrag, må man være klar over at det ikke må forveksles med en innledende prosa. Det er ikke bare bakgrunnsinformasjon, men omfatter alle de sentrale delene - mål/metode/resultater/konklusjon - i den aktuelle teksten. Vi skal se nærmere på hva som kjennetegner den og hva som er dens formål i de kommende avsnittene.

Kjennetegn ved et sammendrag

Før vi går nærmere inn på de spesifikke attributtene, kan vi bruke et øyeblikk på å definere sammendragets innhold i generelle termer. Et sammendrag er i hovedsak et kortfattet og informativt sammendrag av et større arbeid - for eksempel en forskningsartikkel, en avhandling eller en masteroppgave. Det inneholder vanligvis problemstillingen, metoden som er brukt, viktige funn og konklusjoner som er trukket fra analysen.

For å gjøre denne definisjonen mer omfattende og forståelig, vil vi nå diskutere de viktigste kjennetegnene ved abstrakt innhold:

Kortfattethet: Et effektivt sammendrag er alltid kortfattet - det skal være så kortfattet at leseren raskt kan få tak i essensen uten å måtte gå gjennom hele dokumentet.
Klarhet: Det er viktig å være klar og tydelig når du skriver et abstract. Husk at mange lesere bare vil skumlese det før de bestemmer seg for om de vil lese hele artikkelen eller ikke.
Fullstendighet: Selv om det går hånd i hånd med kortfattethet og klarhet, er fullstendighet en viktig egenskap ved et godt skrevet sammendrag. Det bør inneholde alle viktige elementer som er nødvendige for forståelsen, som introduksjon av tema eller problemstilling, metodisk tilnærming, viktige funn og påfølgende implikasjoner eller anbefalinger.
Uavhengighet: Sammendraget bør være forståelig i seg selv, uten å henvise til andre deler av arbeidet ditt. Det kan hende at publikum bare leser denne delen i første omgang; de trenger å forstå forskningen din uten ytterligere kontekst ved å dykke ned i hele artikkelen med en gang.
Nøyaktighet: All informasjon som presenteres i et sammendrag, må være helt nøyaktig og stemme nøyaktig overens med det som omtales i detalj i en lengre tekst.

I bunn og grunn - når man skal avgrense hvordan man definerer "abstrakt" - bør målet alltid være å skape noe som er presist, men likevel omfattende, med tanke på hver enkelt karakteristikks betydning som er beskrevet ovenfor.

Her handler det ikke om å gi hver minste detalj, men heller å gi nok informasjon kombinert på en effektiv måte - slik at publikum forstår nøyaktig hva de får ut av å lese hele dokumentet.

Formålet med et sammendrag

Når vi går dypere inn i definisjonen av et abstrakt, må vi se nærmere på hva som er hovedformålet med et abstrakt. Litt forenklet kan du tenke på et abstrakt som en trailer for en film. På samme måte som dette korte utdraget gjør deg kjent med handlingen, settingen og de sentrale karakterene i en film, gir et sammendrag leserne en kortfattet oversikt over hele dokumentet eller den vitenskapelige artikkelen.

Kapsler inn nøkkelinformasjon: Et sammendrag har som hovedoppgave å sammenfatte alle de viktigste detaljene om forskningen din på ett sted - med tydelige mål, metoder, resultater og konklusjoner.
Tidsbesparende for lesere: I dag er det vanlig å bli overbelastet med informasjon. Et sammendrag er tidsbesparende for travle personer som raskt må finne ut om hele dokumentet er nyttig eller ikke, uten å måtte lese det i sin helhet.
Guide gjennom kompleks forskning: En annen måte å definere et sammendrag på er som en veiviser gjennom et komplisert og omfattende forskningsarbeid. Ofte følger ikke vitenskapelige artikler eller tekniske rapporter en lineær tankegang, og her kan et sammendrag gi en retning.
Hjelper søkemotorresultatene: I dag, hvor digitale databaser er utbredt når man søker etter akademiske kilder på nettet, er nøyaktige og velskrevne sammendrag avgjørende for å gjøre arbeidet ditt tilgjengelig for relevante målgrupper.

Selv om det kan virke som om det bare er enda en oppgave som skal legges til rapporten eller avhandlingen, kan det å se for seg og forstå betydningen av et abstrakt bidra til å skape meningsfulle stoppesteder i de store mengdene med tilgjengelig kunnskap - og virkelig definere hva som er effektiv bruk av et "abstrakt".

Typer av sammendrag

For å virkelig forstå begrepet "definere abstrakt" er det viktig å innse at det ikke finnes en tilnærming som passer for alle. Ulike typer abstrakter er utformet for å tjene unike formål, og de har ulik dybde og detaljrikdom avhengig av formålet. La oss se nærmere på fire typiske formerinformativ, beskrivende, kritisk og fremhever sammendrag.

Informative sammendrag

Informative sammendrag er den vanligste typen du ofte støter på i vitenskapelig skriving. Som navnet antyder, har de til hensikt å gi en omfattende oversikt over arbeidet ditt.

De oppsummerer alle deler av et dokument, som mål, metoder, funn og konklusjoner.
Disse sammendragene kan være lange sammenlignet med andre, men gir et nesten fullstendig bilde av forskningen.
Deres grunnleggende kjennetegn er at de presenterer faktainformasjon i et komprimert format.

Å lese et informativt sammendrag bør gi en forståelse som tilsvarer det å skumlese gjennom selve originalartikkelen.

Beskrivende sammendrag

I andre rekke når jeg definerer "sammendrag", kommer deskriptive sammendrag - de er mer kompakte enn informative og fokuserer utelukkende på å gi en oversikt.

De beskriver hva slags informasjon arbeidet inneholder uten å gå inn på detaljerte resultater eller konklusjoner.
De viktigste punktene som tas opp, omfatter viktige aspekter som formål, omfang og metode, men presenterer ikke tallfestede resultater eller løsninger.

Selv om de ikke avslører vesentlige detaljer om studiens funn, vil du uansett få et innblikk i hva du kan forvente deg av arbeidet.

Kritiske sammendrag

Kritiske sammendrag befinner seg på et høyere kompleksitetsnivå - de inneholder elementer fra både informative og beskrivende former, samtidig som de legger til meninger eller vurderinger om det undersøkte verket.

Det primære målet er ikke bare å beskrive eller oppsummere, men også å foreta en kritisk analyse av ulike aspekter som validitet og relevans.
Ved å inkludere vurderinger får leserne et førstehånds innblikk i fagfellevurderingen.

Det krever imidlertid eksepsjonell dyktighet, siden man må være objektiv samtidig som man holder fast ved personlige synspunkter. Det er ikke bare snakk om enkle detaljer, men også vurderinger.

Fremhev sammendrag

Når vi definerer "abstrakt", kan vi ikke overse at vi må fremheve sammendraget - denne formen er ikke generisk, men strukturert for å lokke bestemte lesere til teksten.

Disse er utformet for å henlede leserens oppmerksomhet på de viktigste funnene eller konklusjonene i det aktuelle arbeidet.
Men i stedet for en grundig oversikt legger de vekt på de punktene som kan vekke interesse eller gi unik innsikt.

Denne typen retter seg mot en bestemt målgruppe i stedet for å prøve å tiltrekke seg alle, og krever derfor nøyaktig skreddersøm i henhold til leserens preferanser.

Avslutningsvis understreker 'typer abstrakt' forskjellige fasetter basert på intrikat nivå eller formål. Ved å matche arbeidskravet ditt med en passende forbindelse vil du styre det effektivt. Enten du sikter mot dybde som i informative sammendrag, kortfattethet med beskrivende typer, kritikk via kritiske sammendrag eller målretting mot et utvalgt publikum ved hjelp av fremhevende sammendrag - valget bør stemme perfekt overens med sluttmålet ditt.

Eksempel på et sammendrag

For å sikre en helhetlig forståelse er det viktig å ta utgangspunkt i eksempler fra den virkelige verden. La oss for eksempel se på dette mock-up-eksemplet vi har laget. Det er et sammendrag fra en fiktiv forskningsartikkel med tittelen "The Impact of Climate Change on Bee Populations".

"Denne studien undersøker hvordan sur nedbør og ekstreme værforhold knyttet til klimaendringer påvirker biebestandene globalt. Ved å sammenstille data fra 50 ulike studier som er gjennomført i løpet av de siste to tiårene, har vi laget en metaanalyse som viser en markant nedgang i disse viktige pollinatorene. Resultatene tyder på at det er en sammenheng mellom endringer i tilgjengeligheten av blomstrende planter, endret nektarproduksjon og direkte fysiologisk stress på biene som følge av tøffe værforhold.

I konklusjonen skisserer vi forslag til tiltak for å redusere disse skadelige effektene, med anbefalinger om mer bærekraftig landbrukspraksis og lobbyvirksomhet for strengere klimapolitikk over hele verden."

I dette tilfellet eksemplifiserer setningen hvordan man definerer abstrakt ved å angi fire viktige elementer:

Beskriv kort hva studien handler om: "Denne studien undersøker hvordan sur nedbør og ekstreme værforhold knyttet til klimaendringer påvirker biebestander globalt."
Nevner metoden som er brukt: "Ved å sammenstille data fra 50 ulike studier som er gjennomført i løpet av de siste to tiårene..."
Oppsummerer de viktigste funnene eller resultatene: "En metaanalyse som viser en markant nedgang i antallet av disse viktige pollinatorene ... i takt med endringer i tilgjengeligheten av blomstrende planter...."
Foreslår implikasjoner eller konklusjoner som trekkes fra disse funnene: "Forslag til mer bærekraftig landbrukspraksis og lobbyvirksomhet ..."

Ved å lese gjennom demonstrasjonen ovenfor kan du lett se at et effektivt sammendrag ofte er presist, sammenhengende og kortfattet, samtidig som det vekker lesernes interesse for hva de vil finne i hoveddelen av verket.

Betydningen av et sammendrag

Når vi definerer "abstrakt", er det viktig å se på dets betydning i en større sammenheng. Abstrakt er et viktig verktøy i vitenskapelig kommunikasjon, og det har stor verdi for både forfatteren og leseren.

Et sammendrag gjør det mulig for forfattere å formidle sine ideer eller funn på en kortfattet måte. I en tid med oppmerksomhetsunderskudd og mangel på tid er det viktig å sammenfatte kompleks informasjon i et lettfordøyelig format for å fange oppmerksomheten umiddelbart. Det kan skape interesse for studien din og potensielt øke siteringsfrekvensen.

Det er ikke feil å si at et godt utformet sammendrag gir førsteinntrykket av arbeidet ditt. Som de sier - førsteinntrykket er viktig! Et velformulert sammendrag spiller derfor en avgjørende rolle når det gjelder å skape umiddelbar tillit til innholdet som følger.

Den henvender seg ikke bare til forfattere, men også til lesere på tvers av ulike spekter - forskere på jakt etter relevant litteratur, akademikere på jakt etter konsise sammendrag eller lekfolk som er nysgjerrige på tekniske studier - alle kan dra nytte av den! Den fungerer som et forhåndsvisningsvindu, slik at leserne kan forstå essensen uten å måtte fordype seg i store mengder informasjon først.

Og hva mer er? Søkemotorer er avhengige av disse sammendragene når de indekserer artikler. Et godt formulert sammendrag med relevante nøkkelord kan i stor grad bidra til å øke synligheten og tilgjengeligheten i søkemotorene.

Abstraksjonenes eleganse overskrider også tradisjonelle grenser; grafiske abstraksjoner har blitt et klassisk eksempel på dette faktum - å gjøre læring morsom ved å inkorporere visuelle virkemidler!

Les også: Grafiske sammendrag vs. infografikk: Lær om forskjellene

Det er ikke bare praktisk å bruke tettskrevne "nuggets" av kunnskap som er destillert gjennom abstrakter - det er uvurderlig når det gjelder å bygge bro mellom kompleksitet og forståelse.

Begrensninger i et sammendrag

Til tross for sine mange fordeler har et sammendrag visse begrensninger som man må være bevisst på når man bruker det til å forstå et større verk. Når vi nå skal gå gjennom disse begrensningene, er det viktig å huske at kunnskap om disse svakhetene kan gi deg en mer balansert og innsiktsfull analyse når du navigerer gjennom en hvilken som helst form for tekst - akademisk eller ikke.

Først og fremst er det viktig å merke seg at et sammendrag bare er en komprimert oversikt eller et øyeblikksbilde av et mye lengre arbeid. Det gir først og fremst et sammendrag på høyt nivå uten å gå i dybden på detaljer og nyanser som er viktige for å forstå hele sammenhengen. Det er som å se på verden gjennom et nøkkelhull - du får bare se utvalgte aspekter i stedet for å få et helhetlig overblikk.

For det andre kan det ha stor betydning for sammendragets effektivitet om forfatteren er dyktig til å utforme det eller ikke. Et dårlig skrevet sammendrag kan gå glipp av viktig informasjon eller gi en feilaktig fremstilling av det som presenteres i hovedinnholdet, noe som kan skape forvirring hos leserne.

Til slutt:

Et sammendrag kan mangle viktige data eller argumenter som finnes i det fullstendige dokumentet.
Risikoen for feiltolkning på grunn av språklige spissfindigheter og kontekstuell kompleksitet er også blant begrensningene.
Og kritiske vurderinger som personlige observasjoner, nyanserte refleksjoner og detaljerte forklaringer er vanligvis fraværende i et abstrakt.

Selv om et sammendrag fungerer som et effektivt veikart før man dykker ned i et omfattende materiale, er det ikke feilfritt på alle fronter. Selv om de er raske oversikter som hjelper oss med å balansere effektivitet og fullstendighet, vil det å ta hensyn til disse begrensningene hjelpe deg med å evaluere tekster på en mer omfattende måte.

Historien om et abstrakt

La oss ta en spasertur nedover i historien for å spore røttene til og utviklingen av sammendrag. Historiske nedtegnelser viser at praksisen med å skrive sammendrag eller trekke ut hovedpunkter fra dokumenter begynte på 1700-tallet. I denne perioden innså mange forskere at det ikke var praktisk mulig å lese alle publiserte artikler, siden de var så mange. Derfor oppsto det jeg i dag vanligvis definerer som sammendrag - korte, skriftlige sammenfatninger som fanger opp essensen av et mye større verk.

I den innledende fasen var abstrahering begrenset til fagområder som medisin, naturvitenskap og teknologi, der spesialisert informasjon hadde begynt å spre seg i stort omfang. Innenfor disse fagområdene fant man ut at et sammendrag kunne fungere som en ledestjerne som guidet forskere gjennom labyrinter av tett akademisk tekst, samtidig som det var tidsbesparende.

På begynnelsen av 1800-tallet vokste faget ytterligere, blant annet på grunn av økt publisering og økende lese- og skriveferdigheter. Men i motsetning til i vår tid, hvor vi definerer abstrakt presisjon strengt, la de første abstrakte forfatterne ofte inn egne tolkninger eller kritiske synspunkter i disse kapslene med destillert informasjon.

Vi spoler frem til 1900-tallet; organisasjoner som "The American Documentation Institute" (nå kjent som "The American Documentation Institute") anerkjente abstraktets sentrale rolle i å formidle kunnskap effektivt.Foreningen for informasjonsvitenskap og teknologi') ble til. Disse institusjonene foredlet vår forståelse og bidro til å etablere robuste retningslinjer som nå brukes globalt for å definere "abstrakt".

Senere har digital teknologi gitt opphav til nettbaserte databaser som f.eks. PubMed og nettsteder som Google Scholar. Denne teknologiske epoken førte med seg store endringer i hvordan vi oppfatter og bruker sammendrag. Etter hvert som de fysiske grensene kollapset digitalt, ble det enda viktigere å ha kortfattede, men likevel omfattende sammendrag, fordi det ville vært utenkelig å sortere gjennom milliarder av publikasjoner uten dem.

Hopp tilbake til i dag: Et økende press mot kortfattethet tvang oss nok en gang til å omdefinere en abstrakt innretning av grafisk design, kjent som grafiske eller visuelle abstrakter - bemerkelsesverdige vendinger i vår fascinerende reise med denne kompakte troppens utøvere!

Den sekvensielle overgangen gjennom disse periodene kan sammenlignes med utviklingen i et abstrakts rolle og oppfatning innenfor akademia, forskning og publikasjoner. Selv om formen og formålet har endret seg noe over tid, mener jeg at kjerneverdien er intakt: å forenkle kompleksiteten ved å koke ned innholdet til det essensielle og lettfordøyelige.

Opphavsrettslige problemer med et sammendrag

Når vi utforsker det skrevne ords terreng, støter vi uunngåelig på problemer med opphavsrett. Og ja, selv når vi prøver å definere abstrakte uttrykk, kan slike problemer oppstå. Hvis du forestiller deg at du har skapt et verk - og lagt all din kreative kraft i det - hvordan ville du følt det hvis noen bare tok det fra deg uten å be om tillatelse eller kreditere deg? Sannsynligvis ville du blitt litt opprørt.

For å forstå denne viktige forutsigelsen er det viktig å merke seg at sammendrag naturlig faller inn under opphavsretten. Formålet med opphavsrett er å beskytte originale verk mot uautorisert bruk.

Les også: Plagiat vs. brudd på opphavsrett

Men når vi går dypere inn i dette området, avdekkes det flere komplikasjoner. For det første må du huske på at en enkel sammenstilling av fakta ikke kvalifiserer for opphavsrettslig beskyttelse, ettersom de ikke anses som unikt forfattet innhold. Derimot er sammendrag som oppsummerer en forfatters eksklusive ideer og funn, bedre beskyttet av opphavsretten fordi de gjenspeiler det intellektuelle arbeidet som opphavsmannen har lagt ned.

Dermed er det sentrale spørsmålet løst - i hvilken grad er bruk av et "abstrakt" i strid med opphavsretten?

Ett perspektiv antyder at det er akseptabelt å bruke sammendrag under visse forutsetninger, på grunn av "fair use". Denne doktrinen skaper en balanse mellom å opprettholde opphavspersoners rettigheter og samtidig støtte samfunnets berikelse gjennom fri flyt av informasjon og ideer.

Særlig i akademiske kretser, der definisjonen av "sammendrag" har fått økt betydning - det å sitere korte utdrag fra publiserte verk (som sammendrag) anses ofte som ufarlig, så lenge man holder seg til rimelige mengder og inkluderer passende referanser.

Likevel må man fortsatt navigere varsomt i farvannet rundt rettferdig bruk på grunn av gråsoner rundt hva som kvalifiserer som "rettferdig". Forskere bør derfor være spesielt forsiktige med å innlemme andres sammendrag i studiene sine uten eksplisitt tillatelse.

Når vi avslutter denne delen om opphavsrettslige problemstillinger knyttet til abstrakte definisjoner, må vi huske på at hvert enkelt tilfelle har sine unike parametere som krever nøye vurdering. Forståelsen av disse komplekse forholdene understreker respekten for kreatives innsats, samtidig som den oppmuntrer til gjennomtenkt utveksling mellom kunnskapssøkende verden over.

Grafiske sammendrag

Når du hører begrepet "abstract", tenker du vanligvis på et avsnitt som gir et kortfattet sammendrag av en forskningsartikkel eller en artikkel. Noen ganger er dette imidlertid ikke nok til å fange noens oppmerksomhet eller uttrykke kompliserte data på en effektiv måte. Det er her grafiske sammendrag kommer inn i bildet.

Et grafisk sammendrag er et avvik fra tradisjonelle tekstorienterte beskrivelser og er en intuitiv og visuelt engasjerende metode for å definere et sammendrag. Det sammenfatter vanligvis essensen av vitenskapelige funn i en kortfattet illustrasjon, slik at leserne kan forstå innholdet med et øyeblikk.

Hovedformålet er det samme som for de tilsvarende tekstene: De har som mål å hjelpe forskere med å forstå komplekse ideer uten å gå dypt inn i selve studien. På denne måten gir de et øyeblikksbilde av hva som venter leserne, og fremmer umiddelbar forståelse blant forskere på tvers av ulike fagområder.

Grafiske sammendrag har fire særtrekk:

Visuell påvirkning: Fordi den bruker visuelle virkemidler, fanger den raskt seerens blikk; fengende grafikk betyr innhold av høy verdi.
Klarhet: Designet reduserer kompleksiteten ved å presentere viktige resultater i et mer lettfordøyelig format.
Kortfattethet: Begrensning av informasjon til de viktigste punktene gjør det mulig å skanne raskt.
Tverrfaglig tiltrekningskraft: Siden de ikke er avhengig av tekstlig sjargong, kan klokt utformede illustrasjoner være meningsfulle også utenfor det spesifikke fagfeltet.

I dagens skjermsentrerte tidsalder har det aldri vært viktigere - eller mer utfordrende - å skape engasjement. Derfor har vi sett økt bruk og godkjenning av denne formen for abstrakt presentasjon på en rekke akademiske publiseringsplattformer, som Elsevier og Springer Nature.

Å lage effektive grafiske sammendrag krever imidlertid en kombinasjon av ferdigheter - ekspertise i å forenkle komplisert informasjon samtidig som man har estetisk designforståelse som ikke går på bekostning av faktakorrekthet.

Når det er sagt, er grafiske sammendrag et supplement til tradisjonelle tekstlige definisjoner, snarere enn å erstatte dem helt - det handler om å styrke kommunikasjonen snarere enn å forkaste etablerte metoder.

Som Ernest Hemingway bemerket en gang: "Prosa er arkitektur, ikke interiørdekorasjon". Det samme gjelder for abstrakter. Enten vi definerer et abstrakt som en rekke ord eller en samling bilder, er målet det samme: å presentere klare og konsise funn som inviterer til videre utforskning.

Bruk Mind the Graph til å lage et grafisk sammendrag

Mind the Graph er "canva for nerder" som oss. Det er et brukervennlig verktøy der forskere enkelt kan lage grafiske sammendrag til publikasjoner på bare noen få minutter. Det er bare å søke etter nøkkelord relatert til studien din, filtrere resultatene og dra og slippe elementer inn i canva. Du kan også tilpasse farger, former, tekster og mer for å få det grafiske sammendraget til å se ut akkurat slik du forestilte deg det. Registrer deg gratis og begynn å lage utkastet ditt!