Hvordan lage begrunnelser i forskning: En grundig oversikt

Any academic or scientific discipline relies heavily on research. However, in order to do research properly, it is necessary to comprehend the rationale behind it. A research rationale is a succinct explanation of why a certain research project is required, describing the justifications for the study as well as the advantages it is expected to provide.

Writing a persuasive rationale is critical for obtaining approval for your research project and communicating the importance of your research. However, developing a convincing one can be difficult, especially for people new to research or unfamiliar with academic expectations.

After reading this thorough overview on “how to make rationale in research”, you will be better equipped to justify your research and communicate its significance to your academic community. Whether you are a student or a seasoned researcher, this article will provide valuable insights and strategies for creating a powerful research rationale.

Hva er en begrunnelse i forskning?

En forskningsbegrunnelse gir en organisert strategi for hele forskningen og fungerer som hjørnesteinen i forskningsprosjektet. Den bidrar til forskningens rasjonale ved å angi hvorfor studien er viktig, hva som er dens mål, og hva som er de forventede funnene. I bunn og grunn er det et overbevisende argument for hvorfor studien bør gjennomføres.

En velskrevet forskningsbegrunnelse bør være kortfattet, presis og overbevisende. Den bør klargjøre problemet eller problemstillingen som studien forsøker å løse, kunnskaps- eller forståelsesgapet som studien søker å fylle, og de mulige fordelene den kan gi. I tillegg bør begrunnelsen vise at forskningen er mulig, etisk forsvarlig og relevant for emnet som skal studeres.

A research project that lacks a strong rationale may lack direction and may fail to address the stated problem or issue. It can also make obtaining financing or permission from institutional review boards (IRBs) or other governing bodies difficult. As a result, devoting effort to developing a compelling research rationale is critical to the success of any research.

Hvorfor er en forskningsbegrunnelse viktig?

En forskningsbegrunnelse er viktig av mange grunner. For det første bidrar den til å forklare nødvendigheten av forskningsprosjektet ved å vise hvorfor studien er nødvendig, og hvilke kunnskaps- eller forståelseshull den skal forsøke å fylle.

For det andre inneholder den en klar og kortfattet problemstilling som skisserer de nøyaktige forskningsspørsmålene eller målene som studien har til hensikt å besvare.

Til slutt hjelper det å demonstrere forskningens potensielle innflytelse ved å vise hvordan den kan føre til ny kunnskap, praksis eller politikk.

To achieve this, you should focus on communicating the potential benefits of your project, while also acknowledging its limitations. This requires a thorough understanding of the research problem and a critical evaluation of the proposed methods and approaches.

Det er også viktig at du gir tilstrekkelig informasjon om metodene du planlegger å bruke, hvilke etiske hensyn du må ta, og hvordan du vil evaluere resultatene. Dette bidrar til å vise at du har en velutviklet og gjennomtenkt forskningsplan, noe som er viktig for å sikre finansiering eller få godkjenning fra akademiske institusjoner.

Ta et eksempel på et forskningsprosjekt for å demonstrere dette. Anta at du ønsker å undersøke hvor effektiv en ny undervisningsstil er når det gjelder å forbedre studentenes læringsresultater. En overbevisende begrunnelse for denne studien kan være følgende:

Påvise behovet for studien: Du kan forklare at det er en økende bekymring i utdanningsmiljøet for lave elevprestasjoner, og at standard undervisningsmetoder kanskje ikke hjelper alle elever.
Gi en tydelig problemstilling: Du kan for eksempel si at studien skal undersøke om den nye undervisningsmetoden er effektiv når det gjelder å forbedre studentenes læringsutbytte, og hvilke faktorer som kan påvirke effektiviteten.
Fremheve forskningens potensielle innvirkning: Du kan argumentere for at hvis studien viser at den nye undervisningsmetoden er effektiv, vil den bli tatt i bruk på andre skoler og øke elevenes læringsresultater.

Forskningsbegrunnelsen i dette eksemplet gir en klar og overbevisende forklaring på hvorfor det er nødvendig å gjennomføre studien, og understreker studiens relevans, problemstilling og mulige effekt.

En modell: Problem-Løsning-Begrunnelse

Problem-Løsning-Begrunnelse-modellen er et nyttig rammeverk for å utvikle en sterk forskningsbegrunnelse. Den kan hjelpe deg med å organisere begrunnelsen og sikre at den tydelig formidler all informasjon som kreves for en effektiv forskningsbegrunnelse. Modellen består av tre hovedkomponenter: identifisere problemet, foreslå en løsning og forklare hvorfor den foreslåtte løsningen er nødvendig.

Identifisering av problemet

Det første trinnet i denne modellen er å identifisere problemet som studien skal forsøke å løse. Dette kan innebære å vurdere eksisterende forskning om emnet, finne kunnskapshull eller forståelsesproblemer, eller å legge vekt på nye vanskeligheter eller problemer som har oppstått. En tydelig problemstilling fungerer som et fundament for forskningen, og skisserer de spesifikke forskningsspørsmålene eller målene som studien søker å besvare.

Forslag til løsning

The model’s second stage is to suggest a solution to the identified problem. This might include creating a new theoretical framework, putting a new hypothesis to the test, or suggesting a new intervention or practice. The proposed solution should be based on a thorough review of the literature and a clear understanding of the research problem.

Gi en begrunnelse

Den siste fasen i modellen er å presentere en begrunnelse for hvorfor den foreslåtte løsningen er nødvendig. Dette kan innebære å fremheve de mulige fordelene ved den foreslåtte løsningen, forklare hvordan den bygger på tidligere forskning, eller vise hvordan den fyller et kunnskaps- eller forståelsesgap.

Språk til signalbegrunnelse

Effective communication is crucial when it comes to justifying the significance of your research. One of the ways you can achieve this is by using specific language that signals the rationale to your intended audience. By doing so, you can clearly convey the reasons for your study and its potential benefits to your audience. Here are a couple of such examples:

"Målet med denne forskningen er å fylle et kunnskapshull om..."
“We selected this methodology because it allows us to address the research question more effectively.”
"Vår tilnærming er basert på behovet for å løse de praktiske utfordringene ved..."
"Denne forskningen er viktig fordi den bidrar til vår forståelse av..."

Slike utsagn kan hjelpe deg med å formidle begrunnelsen til publikum og understreke betydningen av forskningen din.

Språk for ytterligere begrunnelse - viser viktighet

Når du har angitt begrunnelsen for forskningen din, er det viktig å gi en ytterligere begrunnelse som understreker relevansen av studien din. Her er noen setninger som kan brukes for å understreke betydningen av forskningen din:

"Ved å ta tak i dette kunnskapshullet kan vi få en bedre forståelse av..."
"Denne studien er viktig fordi den bidrar til utviklingen av..."
"Implikasjonene av denne forskningen er vidtrekkende, og den kan gi informasjon..."
"Ved å undersøke dette spørsmålet kan vi kaste lys over de bredere implikasjonene av..."

Hvordan lage begrunnelser i forskning

Å skrive en overbevisende begrunnelse for et forskningsforslag er avgjørende for å skaffe midler og støtte til forskningen du gjennomfører. I denne delen lærer du hvordan du kan lage en begrunnelse i forskning ved å implementere de fire avgjørende aspektene ved en begrunnelse: bakgrunn om all tidligere forskning på temaet, studiens åpne spørsmål, identifisering av hull i litteraturen og viktigheten av å fylle disse hullene.

Bakgrunn for all tidligere forskning:

Du må avklare det eksisterende kunnskapsnivået om temaet for å kunne gi et klart bilde av forskningsforslaget ditt. Dette innebærer å analysere all tidligere forskning på emnet og finne ut hva som er gjort tidligere. Det er viktig å presentere en grundig oppsummering av eksisterende forskning, inkludert hovedresultater, hypoteser og metodologi. Dette kan bidra til å vise at du har en dyp bevissthet om feltets nåværende kunnskapsstatus og hvordan den planlagte studien din kan bidra til den.

Studiens åpne spørsmål

Neste trinn er å identifisere studiens åpne spørsmål. Dette innebærer å undersøke områder der den eksisterende kunnskapen er mangelfull, og der det finnes hull i forståelsen. Du kan fremheve behovet for mer forskning og forklare hvordan forskningen din vil ta tak i disse hullene ved å identifisere ubesvarte spørsmål.

Mangler i litteraturen

Når du har funnet de åpne spørsmålene, må du beskrive hvordan forskningen din vil løse dem. Dette krever at du identifiserer hull i den eksisterende litteraturen og beskriver hvordan forskningen din vil løse disse hullene. Gjør det til et poeng å forklare hvordan den foreslåtte forskningen skiller seg fra tidligere studier, og hvordan den vil bidra til å øke den eksisterende kunnskapen om emnet.

Viktigheten av å fylle disse hullene:

Til slutt er det viktig å vise hvor viktig det er å fylle disse hullene i litteraturen. Dette inkluderer å vise de mulige fordelene ved forskningen og skissere hvordan den vil hjelpe fagfeltet hvis den kan resultere i nye ideer eller nye tilnærminger, eller hvilken innvirkning den vil ha på det virkelige samfunnet.

Frigjør kraften i infografikk med Mind the Graph

Whether you’re a seasoned scientist or just starting out in your research career, Mind the Graph er et verdifullt, brukervennlig og intuitivt verktøy som kan bidra til å øke effekten av forskningen din ved å gjøre den mer engasjerende, tilgjengelig og forståelig for et bredere publikum.