Tre trinn for å gjøre vitenskapelige tekster mer engasjerende

As a researcher, getting your work published is only a job half done. It is equally important to immerse your readers in your scientific writing. You can expect more conversations about your research findings when your presentation captures the readers’ attention and conveys information clearly.

I denne artikkelen presenterer jeg tre viktige trinn som kan bidra til å gjøre vitenskapelige tekster mer lettfattelige, konsise og engasjerende. Les videre og finn ut mer!

Ha budskapet og målgruppen din i bakhodet

Hvordan unngår du å skrive en uforståelig tekst som ikke gir leserne dine særlig mye verdi?

For å unngå dette er det viktig å forstå målgruppens behov og budskapet du ønsker å formidle. Det er lurt å ha dette i bakhodet når du begynner å skrive teksten.

Når du begynner å skrive, bør du stille deg selv tre spørsmål:

1. Hvem er målgruppen din?

Når du skriver en forskningsartikkel, spesielt en vitenskapelig artikkel, er det lurt å finne ut hvilke undergrupper du ønsker å nå ut til. En vitenskapelig forskningsartikkel kan for eksempel være interessant for studenter, doktorgradsstipendiater, professorer, forskere og andre.

Sorter disse målgruppene i ulike grupper og skriv dem ned. Finn svarene på hvert av disse spørsmålene:

Hva har de til felles?
Hvor skiller de seg fra hverandre?
Hvilken forståelse har de av emnet?

2. Hva tenker de på?

Når du har funnet ut hvem målgruppen din er, er den beste måten å få dem til å lytte, engasjere seg og handle på å sette seg i deres sted og tenke på hvordan de ser på temaet ditt og hva de bryr seg om.

Hva ønsker de å vite mest om emnet? I hvilken form ønsker de å konsumere informasjonen? Hvordan vil innholdet relatere seg til eller interessere dem? - En rask undersøkelse på Internett eller en telefonundersøkelse blant målgruppen din kan hjelpe deg med å svare på disse spørsmålene.

3. Hva må formidles til dem?

Samtidig som du tilpasser budskapet og kommunikasjonsstilen til målgruppen, må du sørge for å holde fokus på kjerneinformasjonen du ønsker å formidle.

Hold budskapet enkelt og lettfattelig. I tillegg bør det være nøyaktig og sammenhengende, med gode overganger mellom setninger og avsnitt, slik at det er lett for publikum å forstå hva du prøver å si.

I sin forskning med tittelen Vitenskapen om vitenskapelig skriving, forfattere George D. Gopen og Judith. En svane på en treffende måte, "Hvis leseren skal forstå hva forfatteren mener, må forfatteren forstå hva leseren trenger." Denne ideen bør være grunnlaget for å produsere engasjerende vitenskapelige tekster.

Vektlegge og skape en logisk flyt

Flyt i teksten handler om hvor lett det er for leseren å bevege seg gjennom teksten og gå fra en idé til den neste. Det er inntrykket av flyt og kontinuitet som leseren opplever når han eller hun leser en tekst.

From a scientific perspective, when the writing is easy-to-follow and has a logical flow, readers will find it simpler to see how the different theories, hypotheses, arguments, models, and findings are connected. They understand how each piece fits into the big picture, what’s important in each section and how it all adds to a coherent whole.

Det viktigste spørsmålet er nå: Hvordan skaper du en logisk flyt i det du skriver?

Use precise and concise words, compose clear sentences that don’t contain unnecessary jargon or technical terms, and create well-structured paragraphs and sound arguments with logical connections. This logical flow ensures clarity and coherence when presenting academic arguments and allows readers to follow along as you explain concepts.

*Kilde: National Library of Medicine Nasjonalbiblioteket for medisin*

I vitenskapelige artikler er logisk flyt nøkkelen til å oppnå en jevn og ryddig progresjon av ideer, setninger, avsnitt og innhold frem til en overbevisende konklusjon. Du kan bruke logisk flyt til å organisere tankene dine og gjøre den vitenskapelige teksten mer sammenhengende ved å følge noen grunnleggende prinsipper:

Start with an introduction that is brief and includes the research statement – the main idea of your paper.
Bruk glidende overganger for å knytte sammen avsnittene, for eksempel metoder, resultater og diskusjoner.
Avslutt med en konklusjon som oppsummerer det du har skrevet i resten av artikkelen.

Forklare konsepter ved hjelp av datavisualisering

Visualisering av eksperimentelle eller statistiske resultater er avgjørende for forskningsmanuskriptet ditt.

Selv om det kanskje ikke virker så viktig for utfallet av studien, kan en visuell presentasjon av resultatene og funnene gjøre underverker for forståelsen - det vil definitivt komme godt med i vurderings- og publiseringsprosessen.

Derfor er det alltid en vinn-vinn-situasjon å forklare konsepter ved hjelp av figurer, grafer og tabeller, uavhengig av tema og omfang.

Hvordan hjelper datavisualisering?

Figurer, grafer og infografikk bidrar til å bryte opp teksten og gjøre arbeidet ditt mer engasjerende. De engasjerer også leserne ved å gi dem en alternativ måte å bearbeide informasjonen på, spesielt når du har lange, tekniske og kompliserte tekstblokker.

I tillegg gjør visualiseringer det lettere å lese og skanne forskningstekster, noe som gjør dem mer tilgjengelige for ukyndige.

For eksempel: La oss si at forskningen din handler om hvordan et nytt solcellepanel fungerer. Et enkelt diagram som viser hvordan panelet omdanner sollys til elektrisitet, vil gjøre det mye enklere for leserne å forstå prosessen enn en teoretisk forklaring.

Datavisualiseringer kan ha ulike former, for eksempel søylediagrammer, frekvenshistogrammer, spredningsdiagrammer, tegninger osv. Når du bruker figurer i en akademisk oppgave, er det viktig å vite når du skal bruke hva.

You have to consider the kind of data you’ve, where you plan to insert the visual, the presentation format, and the target audience. Knowing these will help you make an appropriate choice. Also, remember the specific rules and limitations for using figures, graphs, and tables set by different publishers.

Når du lager eller bruker datavisualiseringselementer i forskningsoppgaven din, bør du huske på følgende punkter:

1. Hold det organisert og sammenhengende

De beste visualiseringene går i ett med omgivelsene, slik at seerne kan fokusere på informasjonen som presenteres. De hjelper seerne med å tyde dataene og trekke meningsfulle konklusjoner uten å forstyrre leseopplevelsen.

2. Fokus på økt lesbarhet

Hvis du bruker farger med høy kontrast eller tekster for å merke elementer, øker lesbarheten betraktelig. Det hjelper også å holde seg til mer grunnleggende skrifttyper som serif eller sans serif. På samme måte er en skriftstørrelse på 16 piksler ideell for forskning som publiseres på nettet.

Har du utforsket Mind The Graphs gratis infografikkprodusent ennå? Bruk løsningen til å lage eksepsjonelle grafiske ressurser og illustrasjoner for å gjøre forskningsrapportene dine lettere å forstå.

Bedre skriving for bedre suksess

The quality of scientific writing depends significantly on clarity and presenting facts and findings appropriately so that readers can form a clear picture of the concepts in their minds. It is a skill that can be learned, practiced, and improved. With the right approach to writing, you can become an expert at crafting a scientific paper that will catch your readers’ attention and win their favor.

Eksklusivt vitenskapelig innhold, laget av forskere

Utforsk vitenskapen som aldri før ved hjelp av et fantastisk infografikkverktøy som gjør forskningsarbeidet ditt enkelt, morsomt og presentabelt. Ikke vent lenger, og registrer deg for å Mind the Graph gratis og få tilgang til eksklusivt vitenskapelig innhold laget av forskere for forskere.