Vi lever i en verden av data! Fra enkle til kompliserte og fra spredte til oversiktlige basert på flere faktorer - vi er helt innkapslet i dem.

Dessuten har vi alle på et eller annet tidspunkt brukt en graf til å representere de nevnte dataene i form av en sammenligning, en trend eller bare en inndeling av helheten (som en kake). 

La oss være ærlige - hva en graf er, hvilke fordeler og ulemper den har, har blitt diskutert inngående av mange mennesker over hele verden i løpet av de siste tiårene.

Likevel bevarer den sin tyngde i takt med det økende antallet innstillinger den kan brukes i, så mye at en gratis infografikkprodusent kan brukes til å lage flotte infografikker på halvparten av tiden.

So before we dive into the specifics of their usage in Research Papers, let’s take a quick recap, shall we?

Hva er en graf?

A graph, in layman terms, is a pictorial representation of organized data that helps the readers of the same understand complex information more easily.

While each kind of visual aid comes with its own pros and cons, some of the main features that underlie each can be summed up as below:

  • De gir informasjon i form av lettfattelige bilder.
  • Different data types require different graphs.
  • De er ofte ikke i stand til å vise de viktigste forutsetningene og årsakene bak datasvingningene.
  • De er lettere å manipulere enn faktainformasjon.

Når trenger du et diagram eller en graf i en forskningsoppgave?

A research paper is in itself a resultant report of all the investigations and surveys you conducted, be it through primary or secondary data. However, not everyone can understand those figures or calculations and at times the reader might have to read the entire copy just to get to the numbers.

Dette krever en enklere tilnærming for å lette prosessen. Du kan ende opp med å bruke en diagram av en eller flere av grunnene nevnt nedenfor.

For å bevise poenget ditt

It is far easier to attest to your standing when you have a graphical representation alongside the tabulated results. Your reader might be much more comfortable when they don’t have to try and understand the calculations just to realize what your final conclusion is.

For å gjøre informasjonen mer utfyllende

Hvor forståelsesfulle målgruppene dine er, kan være direkte relatert til hvor lett det er for dem å forstå de sammenstilte dataene. Bruk av et diagram kan bidra til å gjøre det enda enklere.

En graf kan beskrive mer informasjon med et minimum av plass.

Å formidle flere detaljer på minst mulig ord og plass er en kunst som kan praktiseres ved hjelp av grafer. Et diagram som viser hele datainnsamlingen og resultatet av den i bilder, er også mer visuelt tiltalende.

Levere kompliserte punkter

Med illustrasjoner og rutenett kan du formidle komplekse data i en forenklet versjon som får frem poenget ditt, samtidig som det er lettere for leseren å se.

Sammenlign data

Når du skal sammenligne to eller flere datasett som består av mange faktorer og tall, er det en god idé å bruke visuelle hjelpemidler, for eksempel et diagram som kan hjelpe leseren med å få et raskt overblikk over hver enkelt faktor.

Vurdere om du faktisk trenger en graf/et diagram

Både studenter og forskere har ofte en tendens til å bruke grafer i større grad enn nødvendig for å få frem poenget sitt.

I noen tilfeller kan du imidlertid formidle både premisser og resultater i noen få setninger.

I slike tilfeller er det lurt å unngå bruk av diagrammer, da de kan redusere autoriteten til de viktigere diagrammene videre i forskningen.

Velg riktig graf for budskapet

Som tidligere nevnt krever ulike typer data ulike typer diagrammer. På den ene siden er kakediagrammer perfekte til å vise en omtrentlig fordeling av døgnets timer og hvordan de brukes, mens et linjediagram er mer egnet til å vise en markedstrend over noen måneder eller år.

Hvis du velger feil graf for å plotte inn dataene dine, kan det gjøre det vanskeligere for brukeren å forstå forskningen i stedet for å forenkle den, og det er det absolutt siste du ønsker. For å unngå dette kan det være lurt å bruke en grafskaper på nettet.

Derfor er det like viktig at du forstår variasjonen i disse diagrammene. Grovt sett kan de kategoriseres i følgende kategorier.

Typer grafer og diagrammer

  • Søylediagram
  • Kakediagram
  • Linjediagram
  • Spredningsdiagram
  • Flytskjema
  • Histogram
  • Piktogram
  • Gantt-diagram
  • Punktdiagram

For å forstå disse og mye mer, kan du gå gjennom andre artikler i bloggen vår som: Den ultimate guiden til hvordan du lager omfattende grafer til forskningsoppgaven din.

Fokus på lesbarhet

Den viktigste funksjonen til et diagram er å få frem kjernen i et emne, slik at det kan forstås av alle som leser det, selv om de ikke har en god forståelse av det aktuelle emnet. Når det er sagt, vil vi sterkt understreke behovet for et leselig diagram.

Hvis leseren ikke kan tyde diagrammene du har brukt, er det like bra at de ikke er der. Vi har observert at mange studenter, forskere og til og med vitenskapsmenn gjør denne feilen ved å integrere så mye data i én graf at den blir uforståelig.

En uforståelig illustrasjon oppfattes av de fleste bare som et bilde, noe som gjør det vanskeligere å lese rapporten.

To ensure your chart is readable, formatting it optimally is a crucial step. It includes not just the font type, font size, and symbols used therein but also elements like the colors used, caption & title given to the graph, names used for each axis as well as an index or data field for reference.

Noen nyttige betraktninger om lesbarhet:

  • Teksten som brukes i et diagram, bør alltid begrenses til et minimum, samtidig som man må passe på at budskapet ikke går tapt.
  • Symbolene som brukes bør være tydelige for å unngå forveksling.
  • Rydd opp i figuren ved å fjerne alle uvesentlige data og elementer fra rutenettet og legge dem til i fotnoten i stedet.
Referanse 1.
  • Bakgrunnen i diagrammet bør stå i god kontrast til selve diagrammet, slik at dataene kommer tydelig frem.
  • Aksene bør ikke bare hete for eksempel "temperatur" og "tid", med mindre det gir en fullstendig klargjøring av segmentene.
  • Velg grafens layout for å maksimere lesbarheten.
Referanse 2.

Behold utseendet og følelsen

Det visuelle uttrykket i et diagram er like viktig som dataene det representerer, om ikke viktigere. Et attraktivt diagram tvinger leseren til å stoppe opp og gå gjennom informasjonen det gjengir, i stedet for å se den én gang og så gå videre.

Du kan sikre dette trinnet ved å huske på følgende tips.

Informativ tittel

The heading you give to your graph is of significant importance because it lets the reader know what is it that the picture is portraying. It should be self-explanatory and clear because based on that the user will be making a decision to read or not read the chart.

Anerkjenn kilden

Ved å legge til en liten fotnote som angir kilden til informasjonen som vises, gir du dataene dine troverdighet og autoritet.

Varemerkeintegrering

Hvis du gjør undersøkelser under en bestemt høyskole, et universitet eller en bedrift, må du huske å bruke deres obligatoriske farger og logoer.

Nøyaktige dimensjoner

Bruk helst et 2D-diagram, da det er enklere å forstå. Hvis du likevel har mulighet til å bruke en 3D-graf, må du sørge for at den er forståelig og bare inneholder de virkelig viktige elementene i rutenettet.

Indeksering

Glem ikke under noen omstendigheter å legge til en relevant nøkkel i diagrammet som gir klarhet i de presenterte dataene.

Hold alt søppelet og fluffet til side

Som vi nevnte ovenfor, er det viktig å ha et rent diagram.

Når du rydder opp i figurene dine og fjerner alle unødvendige elementer, kan du fremheve den viktigste informasjonen og gi leseren akkurat det han/hun kom for.

  • Bruk minst mulig tekst i diagrammet. Du kan legge til eventuelle notater i fotnoten til diagrammet.
  • Use short forms and abbreviations wherever possible.
  • Unngå å bruke for mange farger, ellers kan grafen bli for høylytt og støyende for leseren.

Unngå å bruke 3D-grafer

Hvis det er mulig, anbefaler vi på det sterkeste at du unngår å bruke 3D-grafer. Selv om de ved første øyekast kan se tiltalende ut, kan de i virkeligheten ofte være misvisende.

Et tredimensjonalt diagram, enten det er i form av et kakediagram eller et søylediagram, kan være vanskelig å tolke på grunn av de ulike perspektivene. Når figuren betraktes fra ulike vinkler, kan den peke på ulike resultater på grunn av et forvrengt visuelt forhold. Dette påvirker også informasjonen som utledes fra diagrammet.

Dessuten gjør 3D-avstanden det utfordrende å sammenligne verdiene og volumene for hver faktor.

Lag grafer uten rutenettlinjer

Illustrasjonen ovenfor under avsnittet "Fokus på lesbarhet" er et perfekt eksempel på hvorfor det noen ganger kan være en dårlig idé å bruke rutenettlinjer.

Husk at hvis leseren er ute etter inkrementelle forskjeller med eksakte datapunkter, kan han eller hun alltid se på tabellene med fakta og tall.

Det de er ute etter i grafen, er imidlertid en generell trend. Derfor kan det faktisk være en god idé å fjerne rasterlinjene.

Hjernen vår fokuserer på det som skiller seg ut

While designing an infographic, be it in Excel or in a specialized tool like Mind the GraphEn av de viktigste tingene du må huske på, er at du har mange data, og at ikke alle er like viktige.

Sørg alltid for at du fremhever de viktige delene på en slik måte at de er tydelige og tiltrekker seg oppmerksomhet.

Du vil ikke at leserne dine skal gå glipp av disse bitene i et hav av data, og den eneste måten å sørge for at de ikke gjør det på, er å lage grafen deretter.

Mennesker forstår visuelt elegante data

Ta en rask titt på bildet nedenfor.

Jeg er sikker på at mens det ville ha vært enkelt å oppdage dyrene på de to første bildene, ville det ha krevd litt mer innsats for hjernen din å prosessere tilstedeværelsen av dyrene på det tredje bildet.

Dette skjedde fordi det i de to første bildene ble brukt kontrastfarger for dyret og trærne bak, mens det ikke var noen slik differensiering i det siste bildet.

Dette er for å illustrere vårt enkle poeng om at hjernen din, akkurat som leserens, er programmert til å forstå informasjon som er visuelt raffinert. Derfor er det riktige valget å bruke farger som ikke er for sterke og like.

Få en realitetssjekk

Etter å ha gått gjennom tipsene ovenfor er vi sikre på at du kommer til å kunne heve kvaliteten på grafene dine et hakk. Men hvis du fortsatt er usikker, anbefaler vi at du tar en realitetssjekk.

Ta et standpunkt

Få din beste venn, prosjektveilederen din eller en annen person du stoler på og setter pris på, til å gå gjennom infografikken din. Husk å velge en person som kan gi deg de beste og mest objektive rådene.

Samle tilbakemeldinger

Be de nevnte personene om å gi deg ærlig tilbakemelding på grafene dine og forslag til hvordan du kan forbedre dem.

Rediger bort

Avhengig av svarene du har fått, kan du begynne å redigere diagrammene for å gjøre dem mer omfattende og lesbare.

Oppsummering

Research papers are some of the most important documents you write and publish in your entire life and good statistical and scientific visualizations are the key to making them that much better.

Diagrammene dine vil alltid avhenge av hva slags data du ønsker å representere, men disse tipsene kommer til å hjelpe deg på tvers av alle domener. Her er en oppsummering av alt vi har gått gjennom i denne artikkelen:

Så hva venter du på?

Ta frem dataene du har samlet inn, og sett i gang med å lage noen av de flotteste grafene du har sett.

  1. Bildekilde.
  2. Bildekilde.
logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler