En forskningsoppgave er et essay som forklarer dine meninger og tolkninger av et spesifikt tema basert på en grundig utforskning av emnet.

Forskningsartikler inneholder informasjon fra troverdige kilder som bøker, artikler osv. sammen med din egen oppfatning av emnet.

Betydningen av forskningsartikler er stor i akademia, fordi den går utover det å bare skaffe seg kunnskap.

Forskningsoppgaver krever at du har et analytisk syn på temaet og tenker utover den kunnskapen som allerede finnes om emnet. 

Ifølge eksperter fra en populær skrivetjeneste, ElfenbensforskningSom student er du sikkert allerede klar over hvor viktig det er med forskningsartikler og hvordan de kan ha stor innvirkning på karakterene dine.

Professorene dine har sikkert gitt deg noen nyttige tips om hvordan du skriver gode forskningsartikler.

Men for å skrive en ekstraordinær forskningsartikkel, trenger du litt mer handlingsrettet innsikt som vil gjøre artikkelen din mer unik og interessant.

Selv om professorer kan gi deg omfattende kunnskap om det aktuelle emnet, er det noen småting som de forventer at du skal kunne, forstå og implementere på egen hånd.

Denne superinformative guiden vil hjelpe deg med akkurat det.

Hvis du er på utkikk etter noen effektive tips som kan forbedre kvaliteten på forskningsoppgavene dine, er denne guiden noe for deg. Les videre for å lære mer om noen tips som vil være til stor hjelp for deg når du skal skrive en forskningsoppgave.

1. Innledningen er avgjørende

Innledningen til forskningsoppgaven din er definitivt viktig å få til, fordi alle som begynner å lese oppgaven din, sannsynligvis vil lese innledningen først. 

Det er altså her du skal presentere temaet for brukeren, sammen med definisjoner, kontekst og annen viktig informasjon som er nødvendig for at leseren skal forstå resten av artikkelen.

Her er noen tips til hvordan du får til en god innledning til forskningsoppgaven din:

  1. Helt fra første linje bør innledningen din gi kontekst og samtidig engasjere brukeren. Innledningen bør være interessant og nyttig for leseren, slik at han eller hun ikke slutter å lese artikkelen før den er ferdig.
  2. Det er selvfølgelig viktig å introdusere det aktuelle temaet og noen aspekter ved det du skal snakke om. Ikke gå i dybden på noen temaer. Her kan du også introdusere oppgavens krok eller engel.
  3. Presenter begrunnelsen din for temaet og hva forskningen din er basert på. Dette er viktig for å vise leseren at du tross alt presenterer noe relevant og nyttig. 
  4. Avslutt innledningen med en tese som fungerer som en overgang til resten av artikkelen. Sørg for at oppgaveteksten er engasjerende og poengtert, og at den sier noe om betydningen av forskningsoppgaven.

2. Hold deg til hovedtemaet ditt, alltid!

Når du skriver en forskningsoppgave, er det lett å avvike fra temaet og snakke om andre ting som kanskje ikke er så relevante for kjerneideen i oppgaven.

Hvis du gjør dette, vil det føre til manglende sammenheng i oppgaven og forvirre leseren om hva som er hovedtemaet for forskningen din.

Her er noen tips du kan følge for å unngå å komme bort fra kjerneideen i forskningsoppgaven din:

  1. Begynn alltid med en disposisjon, og hold deg til den. Ved å lage en disposisjon bestemmer du på forhånd hva du skal skrive om. Dermed unngår du å bevege deg bort fra de temaene du i utgangspunktet hadde tenkt å skrive om.
  2. Begynn med en struktur i tankene. Tenk gjennom hvordan du ønsker å organisere punktene som skal dekkes, og hvordan flyten i oppgaven skal være. Dette hjelper deg også med å holde deg til hovedpoengene i oppgaven.
  3. Til slutt bør du redigere oppgaven grundig. La det gå minst en dag eller to mellom skriving og redigering. Da kan du se på oppgaven med friske øyne. Gå gjennom oppgaven og fjern alle de delene der du beveger deg bort fra kjerneideen i oppgaven.
  4. Sørg for at oppgaven henger sammen og har en god flyt. Redigering bidrar også til å sikre at oppgaven din har den rette flyten.

3. Vitenskapelig skriving er avgjørende

I motsetning til andre former for skriving, innebærer det å skrive en forskningsoppgave en mer vitenskapelig tilnærming. Professorer og fagfeller er ikke på jakt etter vittige, muntlige formuleringer som man vanligvis finner i andre former for skriving. 

I stedet er det viktig at du presenterer oppgaven på en måte som viser at du har utført original forskning, problemløsning og refleksjon. 

Vitenskapelig skriving innebærer en dyktig presentasjon av temaet, en omfattende litteraturgjennomgang, din metode og ditt syn på temaet, og til slutt analyse og funn. 

Dessverre er ikke dette noe professorer nødvendigvis lærer bort i dag, og derfor ender de fleste forskningsartikler opp med å se ut som essays som bare konstaterer det åpenbare.

4. Du bør ha noe å si om emnet ditt

Det er en grunn til at det kalles "research paper", fordi det innebærer original forskning. Poenget med en forskningsoppgave er ikke å presentere allerede kjent kunnskap om et emne.

Du må legge til ditt eget syn på temaet i forskningsoppgaven, og det er det som vil gjøre den mer interessant for leseren.

Her er noen måter å gjøre det på:

  1. Les mer og prøv å tilegne deg omfattende kunnskap om det aktuelle emnet. Mens du lærer, bør du prøve å forstå de ulike vinklingene informasjonen er presentert fra i eksisterende forskningsartikler, nettartikler og bøker.
  2. Strukturer og presenter analysen og funnene dine på en måte som er interessant for leseren. Sørg for at du tilbyr noe unikt å tenke på.
  3. Personalisering er en viktig faktor som skiller en vinnende forskningsoppgave fra andre. Du må fortelle leseren hvordan du ser på temaet. Du bør forsøke å tilpasse alle elementene i forskningsoppgaven, inkludert fakta, tall, bevis osv.

5. Lag omfattende figurer

Vi vet alle at det å presentere noe i et visuelt format umiddelbart gjør det mer interessant. Det samme gjelder for forskningsartikler. 

Hvis du bare oppsummerer analysen og funnene dine i tekstbaserte formater, er det ikke sikkert at leseren forstår dem.

Det er svært viktig å legge til figurer, illustrasjoner og tabeller i forskningsartikkelen din, og det gir den nødvendig troverdighet.

  1. Bruk gjerne figurer for å illustrere funnene dine. Figurer kan ha mange former, for eksempel grafer, diagrammer, spredningsdiagrammer, tegninger, kart, infografikk og lignende. Gå gjennom forskningsoppgaven din og tenk gjennom alle mulige steder der tekstinnholdet kan presenteres i form av en figur.
  2. Tools such as Mind the Graph can be extremely beneficial for making graphs online and personalizing your figures in exactly the way you want. You can create ultra-customized graphs, figures, and drawings to enhance your rather plain research paper. Mind the Graph tool is extremely easy to use and consists of the world’s largest scientifically accurate illustrations library that can be helpful for you to get ferdiglagde grafer ferdig i løpet av få minutter.
  3. If you want to go the extra mile, you may even create a comprehensive, customized infographic that summarizes all your analysis and findings in the best way possible. If this doesn’t impress your readers, nothing else will!

6. Legg til så mange konkrete fakta som mulig

En forskningsoppgave kan bestå av dine vurderinger, observasjoner og tolkninger av disse observasjonene. Litteraturgjennomgangen som du inkluderer i forskningsoppgaven, danner grunnlaget for forskningen din.

Basert på disse observasjonene bør du legge til dine egne synspunkter. Det er derfor viktig at du har et godt grunnlag.

  1. Dette er en no brainer - gjør grundig research av kildene før du presenterer dem i forskningsoppgaven din. Halvferdig kunnskap kan være farlig. I stedet for å plukke opp en linje eller to fra kildene dine, bør du prøve å forstå hele konteksten og deretter legge den til i forskningsoppgaven din.
  2. Inkluder en gjennomgang av fakta og kildehenvisninger som en del av redigeringsprosessen. Sjansen er stor for at det du har misforstått første gang, blir tydeligere når du redigerer og leser korrektur.

7. Ha en ovenfra-og-ned-tilnærming når du skriver

En ovenfra-og-ned-tilnærming er når du starter med å bryte ned en stor hovedidé i mindre, meningsfulle underdeler etter hvert som du arbeider med forskningsoppgaven.

En slik teknikk bør brukes til å skrive forskningsartikler, ettersom den bryter ned store, skremmende ideer til mindre, mer forståelige ideer.

Her er noen trinn du kan bruke for å følge en ovenfra-og-ned-tilnærming for å skrive forskningsoppgaven din:

  1. Finn din "nordstjerne" og baser hele forskningsoppgaven på den. Dette vil gi leseren en klar struktur i stedet for at du bare ramser opp tilfeldige ideer her og der uten noen sammenheng.
  2. Selv om du vet hva som er den sentrale ideen i oppgaven din, er det bra å ha et fugleperspektiv på hele temaet. Dette vil igjen hjelpe deg med å bryte ned oppgaven i mindre biter av innhold.
  3. Som nevnt tidligere bør du aldri begynne å skrive en forskningsoppgave uten å ha en detaljert disposisjon og struktur for oppgaven. I stedet for å ta en "komme hva som komme vil"-tilnærming, er det bedre å planlegge hele oppgaven på forhånd og deretter begynne å utvide ideene gradvis etter hvert som du skriver på oppgaven.

8. La andre gå gjennom forskningsoppgaven din før du sender den inn til myndighetene

Å skrive en forskningsartikkel innebærer definitivt bruk av fagspråk og sjargong, men den generelle ideen er å gjøre den forståelig også for det generelle publikummet. 

Det er ikke alle som er interessert i å lese oppgaven din som har god kunnskap om emnet. Derfor bør du sørge for at oppgaven din er forståelig også for folk som kommer fra andre bransjer.

Når du skriver en oppgave, er du kanskje ikke helt sikker på hvordan andre oppfatter ideene dine. Derfor er det alltid nyttig å få noen andre til å se på oppgaven med friske øyne og komme med nyttige tilbakemeldinger.

Dette betyr ikke at du skal be lillebroren din om å lese oppgaven din. Det vil selvfølgelig ikke fungere! 

Du kan prøve å få en kunnskapsrik og pålitelig person med ekspertise i bransjen din til å gå gjennom forskningsoppgaven din og hjelpe deg med å vurdere den fra en annen persons perspektiv.

9. Mer håndfaste bevis gir bedre karakterer

For å gjøre forskningsartikkelens idé mer troverdig og interessant, er det viktig å legge til noen eksempler fra det virkelige liv, brukstilfeller eller forklaringer som støtter påstandene dine.

Slike elementer vil gi forskningen din større troverdighet, gjøre den mer interessant for folk i din bransje og, selvfølgelig, gi deg bedre karakterer!

  1. Samle inn så mange håndfaste bevis som mulig for å underbygge påstandene og funnene dine. Dette kan du gjøre mens du gjør research om emnet. Ved å legge til disse bevisene vil leserne kunne oppfatte forskningen din på en helt annen måte.
  2. Casestudier og eksempler fra virkeligheten knyttet til temaet ditt fungerer som magi. Gjør derfor det lille ekstra og ikke gi opp før du har funnet bevis for det du har funnet ut.
  3. Den beste måten å presentere disse forklaringene på er selvfølgelig ved hjelp av visuelt innhold. Dette kan du gjøre ved å lage grafer på nettet og forbedre forklaringene dine ved å bruke ulike former for illustrasjoner som søylediagrammer, diagrammer, infografikk osv.

10. En historie virker som en sjarm

Historier er de mest populære elementene som kan legges til av forfattere, og forskningsartikler er intet unntak. En historie tilfører personlighet og gir liv til en ellers uinteressant og monoton forskningsoppgave. 

Dessuten har historier en evne til å hjelpe folk til å forstå komplekse ideer på en enkel måte. Hvis du er på utkikk etter måter å gjøre forskningsoppgaven din litt mer spennende på, er det derfor historier som gjelder!

  1. Samle alle relevante historier eller fortellinger, enten dine egne eller andres, som du kan ha kommet over i løpet av researchen. Sørg for at historien er relevant for temaet for forskningsoppgaven din og at den bidrar til å underbygge kjerneideen du ønsker å formidle.
  2. Skriv historien på en kortfattet, men overbevisende måte, slik at den fenger leseren. Det er bedre å fortelle en ekte historie enn en oppdiktet, for da vil leseren kunne regne den ut.
  3. Du kan til og med gi historien din et ekstra løft ved å inkludere bilder, illustrasjoner eller infografikk som utfyller historien visuelt. Forhåndsdefinerte grafer kan være til stor hjelp når du skal lage illustrativt innhold for en effektiv fortelling.

Konklusjon

Let’s wrap it up by saying that research papers need not always be boring and monotonous like they are always perceived. 

Det finnes faktisk mange interessante elementer du kan legge til i forskningsoppgaven din for å gjøre den interessant og engasjerende, og selvfølgelig for å få bedre karakterer. Det er ikke sikkert at du har fått disse tipsene av lærerne dine. 

Men tipsene i denne artikkelen vil definitivt ha hjulpet deg med å få en god idé om hvordan du kan forbedre kvaliteten på forskningsoppgaven din og presentere timevis med hardt arbeid i best mulig format. 

Nøkkelen er å legge til din egen tolkning av temaet, legge til illustrasjoner og infografikk, tilføre kreativitet og skape et mesterverk som rettferdiggjør det harde arbeidet du har lagt ned i forskningen.

Relaterte artikler
logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler