Sampling is a fundamental aspect of any research project, and the type of sample chosen can have a significant impact on the validity and reliability of the study’s findings. With so many different types of sampling techniques available, it can be challenging to choose the most appropriate one for your research project. This article aims to provide a comprehensive overview of the various types of sampling techniques and their advantages and disadvantages, as well as factors to consider when selecting a sample type and common pitfalls to avoid.
Hva er prøvetaking?
Utvalg er prosessen med å velge ut en undergruppe av individer eller elementer fra en større populasjon som skal representeres og studeres. Det er en viktig del av de fleste forskningsstudier, ettersom det gjør det mulig for forskere å trekke gyldige konklusjoner om hele populasjonen basert på et mindre utvalg. Formålet med utvelgelse er å få et representativt utvalg som nøyaktig gjenspeiler egenskapene til populasjonen av interesse. Hvilken utvalgsmetode som brukes, avhenger av forskningsspørsmålet, populasjonens egenskaper og tilgjengelige ressurser.
Typer av prøvetaking
Utvalg er prosessen med å velge ut en representativ gruppe individer eller enheter fra en større populasjon. De to hovedtypene av utvalg er sannsynlighets- og ikke-sannsynlighetsutvalg.
Sannsynlighetsprøvetaking
Ved sannsynlighetsutvalg brukes en tilfeldighetsteknikk som sikrer at hvert medlem av populasjonen har en lik eller kjent sjanse for å bli valgt, noe som gir et rettferdig og representativt utvalg. Det finnes flere typer sannsynlighetsutvalg, blant annet:
Enkelt tilfeldig utvalg
Enkelt tilfeldig utvalg er en populær og enkel utvalgsmetode i statistikk. Den går ut på å velge ut en delmengde av individer eller elementer fra en større populasjon på en slik måte at hvert individ eller element har like stor sjanse for å bli inkludert i utvalget.
Systematisk prøvetaking
Systematisk utvalg er en metode for å velge ut deltakere fra en populasjon med jevne mellomrom. Hvis populasjonsstørrelsen for eksempel er 100 og ønsket utvalgsstørrelse er 20, vil hvert femte medlem av populasjonen bli valgt ut til utvalget.
Stratifisert utvalg
Stratifisert utvalg er en teknikk som innebærer at populasjonen deles inn i ulike undergrupper eller strata basert på bestemte kjennetegn, for eksempel alder eller kjønn. Deltakerne velges deretter ut fra hvert stratum i forhold til størrelsen på det aktuelle stratumet i populasjonen.
Klyngeprøvetaking
Klyngeutvalg innebærer at man deler populasjonen inn i klynger eller grupper og deretter trekker et tilfeldig utvalg av disse klyngene. Alle medlemmer av de utvalgte klyngene inkluderes deretter i utvalget.
Prøvetaking i flere trinn
Flerstegsutvalg omfatter en blanding av ulike utvalgsteknikker for å oppnå et representativt utvalg. En forsker kan for eksempel bruke stratifisert utvalg for å velge ut klynger og deretter bruke enkelt tilfeldig utvalg for å velge ut deltakere fra disse klyngene.
Ikke-sannsynlighetsutvalg
Ikke-sannsynlighetsutvalg er en utvalgsteknikk der utvelgelsen av deltakere er basert på andre faktorer enn sannsynlighet. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for at noen medlemmer av populasjonen blir inkludert i utvalget enn andre. Det finnes flere typer ikke-sannsynlighetsutvalg, blant annet:
Praktisk prøvetaking
Bekvemmelighetsutvalg er en teknikk der deltakerne velges ut fordi de er lett tilgjengelige. En forsker kan for eksempel rekruttere deltakere fra en klasse han eller hun underviser i, eller fra et nettforum.
Kvoteutvelgelse
Kvoteutvalg er en metode for utvelgelse av deltakere som tar sikte på å sikre representasjon av bestemte kjennetegn i utvalget, slik at det gjenspeiler mangfoldet i populasjonen. En forsker kan for eksempel ha som mål å rekruttere et visst antall menn og kvinner eller et visst antall deltakere fra ulike aldersgrupper.
Utvalg basert på skjønn
Skjønnsmessig utvalg innebærer at deltakerne velges ut på grunnlag av forskerens skjønn eller ekspertise. Dette kan være hensiktsmessig når man forsker på en svært spesialisert eller vanskelig tilgjengelig populasjon.
Snøballprøvetaking
Snøballutvalg er en metode for utvelgelse av deltakere som baserer seg på henvisninger fra eksisterende deltakere. Dette kan være nyttig når man undersøker en populasjon som er vanskelig å identifisere eller få direkte tilgang til, for eksempel narkotikabrukere eller papirløse innvandrere.
Sjekk innholdsbloggen vår om "Snøballutvalg: Avsløring av hemmelighetene bak et effektivt forskningsverktøy“.
Fordeler og ulemper ved ulike typer prøver
Hver type utvalg har sine fordeler og ulemper, som forskere bør ta hensyn til når de velger utvalgsmetode. Her er noen generelle fordeler og ulemper ved ulike typer utvalg:
Enkelt tilfeldig utvalg
Fordeler: Den er enkel å bruke og gir et representativt utvalg av befolkningen.
Ulemper: Det kan være dyrt og tidkrevende å lage en fullstendig liste over befolkningen.
Systematisk prøvetaking
Fordeler: Det er mindre tidkrevende enn et enkelt tilfeldig utvalg og kan gi et representativt utvalg av populasjonen.
Ulemper: Hvis populasjonen har et periodisk mønster, er det ikke sikkert at utvalget er representativt.
Stratifisert utvalg
Fordeler: Det kan øke utvalgets representativitet ved å sikre at viktige undergrupper inkluderes.
Ulemper: Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke strata som er hensiktsmessige og hvor store de skal være.
Klyngeprøvetaking
Fordeler: Det er nyttig for store populasjoner som er geografisk spredt, og kan redusere kostnader og tidsbruk.
Ulemper: Det kan redusere utvalgets representativitet hvis klyngene ikke er representative for populasjonen.
Prøvetaking i flere trinn
Fordeler: Det kan være nyttig for store populasjoner som er geografisk spredt, og kan redusere kostnader og tidsbruk.
Ulemper: Det kan redusere utvalgets representativitet hvis klyngene ikke er representative for populasjonen.
Praktisk prøvetaking
Fordeler: Den er enkel og rask å implementere.
Ulemper: Det kan føre til skjevheter og er kanskje ikke representativt for populasjonen.
Kvoteutvelgelse
Fordeler: Den er enkel å implementere og kan sikre at utvalget inkluderer viktige undergrupper.
Ulemper: Det kan føre til skjevheter og er kanskje ikke representativt for populasjonen.
Utvalg basert på skjønn
Fordeler: Den er nyttig for spesialiserte populasjoner og kan være mer effektiv enn andre metoder.
Ulemper: Det kan føre til skjevheter og er kanskje ikke representativt for populasjonen.
Snøballprøvetaking
Fordeler: Den er nyttig for vanskelig tilgjengelige populasjoner og kan være mer effektiv enn andre metoder.
Ulemper: Det kan føre til skjevheter og er kanskje ikke representativt for populasjonen.
Sjekk innholdsbloggen vår om "Snøballutvalg: Avsløring av hemmelighetene bak et effektivt forskningsverktøy“.
Faktorer du bør ta hensyn til når du velger prøvetype
Valg av utvalgstype er et viktig trinn i forskningen, og det innebærer å vurdere flere faktorer for å sikre at utvalget er representativt for populasjonen og at resultatene er gyldige og pålitelige.
Forskningsspørsmål: Dette er utgangspunktet for valg av utvalgstype, ettersom utvalget skal velges for å besvare forskningsspørsmålet og målene. Forskere må bestemme hvilken populasjon de ønsker å studere, og velge et utvalg som er representativt for denne populasjonen.
Befolkning: Populasjonens størrelse og egenskaper er også viktige faktorer å ta hensyn til. En større populasjon kan kreve et større utvalg, og populasjonens egenskaper kan påvirke valget av utvalgstype.
Utvalgsstørrelse: Utvalgsstørrelsen bør være stor nok til å sikre at resultatene er pålitelige og gyldige. En større utvalgsstørrelse reduserer feilmarginen og øker presisjonen i resultatene.
Utvalgsfeil: Forskere må også ta hensyn til risikoen for utvalgsfeil og velge en utvalgstype som minimerer denne feilen. Utvalgsfeil kan oppstå når utvalget ikke er representativt for populasjonen, noe som kan føre til unøyaktige resultater.
Prøvetakingsmetode: Utvalgsmetoden som brukes, bør være tilpasset utvalgstypen og forskningsspørsmålet. Ulike utvalgsmetoder har ulike styrker og svakheter, og forskeren må velge den metoden som passer best for hans eller hennes behov.
Dataanalyse: Disse metodene bør også tas i betraktning ved valg av utvalgstype. Utvalgsstørrelsen og utvalgsmetoden kan påvirke valget av dataanalyseteknikker, og forskere må velge en metode som passer for utvalget og forskningsspørsmålet.
Vanlige fallgruver å unngå ved prøvetaking
For å unngå fallgruver bør forskerne vurdere utvalgsmetodene sine nøye og tilstrebe å bruke representative og objektive utvalg. De bør også sørge for å minimere utvalgsfeil og bruke egnede statistiske metoder for å analysere dataene. Her er noen vanlige fallgruver som bør unngås ved utvalgsundersøkelser:
Seleksjonsskjevhet: Skjevheter i resultatene kan oppstå når enten utvalgsmetoden eller selve utvalget ikke er representativt for populasjonen som studeres.
Utvalgsfeil: Å ta et utvalg fører naturlig nok til variasjon, noe som kan føre til unøyaktige estimater av populasjonsparametere.
Frafallsskjevhet: Dette skjer når noen i utvalget ikke svarer på undersøkelsen eller studien, noe som kan føre til skjevheter i resultatene.
Skjevhet i utvalgsrammen: Dette skyldes en ufullstendig, unøyaktig eller utdatert utvalgsramme, noe som fører til skjevheter. Les mer om dette i innholdsbloggen vår "Et problem som kalles utvalgsskjevhet“.
Frivillig svarskjevhet: Deltakerne velger selv om de vil delta i studien, noe som kan føre til skjeve resultater fordi de som velger å delta, kan skille seg fra dem som ikke gjør det.
Underdekning av skjevheter: Resultatene kan bli skjeve når visse grupper i populasjonen ikke er representert i utvalgsrammen, noe som kalles underdekningsskjevhet.
Overgeneralisering: Det er en vanlig feil i forskning å generalisere for mye, der man trekker vidtrekkende konklusjoner om en populasjon basert på et lite utvalg, noe som fører til unøyaktige resultater.
Utvalgsteknikker i kvalitativ forskning
I kvalitativ forskning er noen av de vanligste utvalgsteknikkene:
Målrettet utvalg: Dette er utvelgelsen av deltakere basert på spesifikke kriterier som er relevante for forskningsspørsmålet eller formålet. Det kan dreie seg om å velge personer med spesiell kompetanse, erfaring eller unike perspektiver.
Snøballprøvetaking: Begynner med en liten gruppe deltakere og ber dem deretter om å henvise andre potensielle deltakere som oppfyller forskningskriteriene. Denne teknikken kan være nyttig når den aktuelle populasjonen er vanskelig å nå eller har lav svarprosent. Se innholdsbloggen vår om "Snøballutvalg: Avsløring av hemmelighetene bak et effektivt forskningsverktøy“.
Prøvetaking med maksimal variasjon: Når man ønsker å utforske et fenomen i dybden og fange opp fenomenets kompleksitet, er det en fordel å velge deltakere som dekker et bredt spekter av perspektiver eller erfaringer som er relevante for forskningsspørsmålet. Denne tilnærmingen gjør det mulig for forskeren å få et bredere spekter av innsikter og gjøre studien mer omfattende.
Teoretisk prøvetaking: Denne teknikken innebærer at man velger ut deltakere basert på de temaene eller mønstrene som dukker opp under datainnsamlingen. Denne teknikken brukes ofte i grounded theory-forskning der målet er å utvikle en teori som er forankret i dataene.
Praktisk prøvetaking: Ved bekvemmelighetsutvalg velger man ut deltakere som er lett tilgjengelige for å delta i forskningen. Forskere bruker ofte denne teknikken i utforskende forskning eller når tid og ressurser er begrenset. Det kan imidlertid føre til et skjevt utvalg hvis deltakerne ikke er representative for den aktuelle populasjonen.
Utvalgsteknikker i kvantitativ forskning
Her er noen vanlige utvalgsteknikker som brukes i kvantitativ forskning:
Enkelt tilfeldig utvalg: Dette er en grunnleggende utvalgsteknikk der hvert medlem av populasjonen har like stor sjanse for å bli trukket ut til utvalget.
Stratifisert tilfeldig utvalg: For å sikre representativitet innebærer den stratifiserte utvalgsteknikken at populasjonen deles inn i strata eller grupper basert på visse kriterier, og at det trekkes utvalg fra hvert stratum.
Klyngeutvalg: Dette er en teknikk som innebærer at man velger ut et tilfeldig utvalg av klynger eller grupper, for eksempel skoler eller nabolag, og deretter velger ut enkeltpersoner innenfor hver utvalgte klynge for å danne utvalget. Se innholdsbloggen vår om "Utnytt kraften i klyngeanalyse“.
Systematisk prøvetaking: Systematisk utvalg er en teknikk for å velge ut individer fra populasjonen ved å velge hvert n-te medlem, for eksempel hver 10. person på en liste.
Prøvetaking i flere trinn: På denne måten velges utvalgene i en rekke trinn. Forskerne kan for eksempel starte med å velge et tilfeldig utvalg av delstater, deretter et tilfeldig utvalg av byer i disse delstatene og til slutt et tilfeldig utvalg av personer i disse byene.
Praktisk prøvetaking: Det er en teknikk som refererer til praksisen med å velge studiedeltakere som er lett tilgjengelige eller praktiske for forskeren, for eksempel å velge elever fra et klasserom.
Kvoteutvelgelse: Kvoteutvalg er en metode for å trekke utvalg basert på forhåndsdefinerte kvoter eller forhåndsbestemte antall for bestemte kriterier, for eksempel alder eller kjønn.
Mer enn 200 ferdiglagde, flotte maler for profesjonell infografikk
Mind the Graph er en verdifull ressurs for forskere som ønsker å forbedre gjennomslagskraften til forskningen sin og kommunisere funnene sine på en effektiv måte. En av de viktigste funksjonene i plattformen er tilgangen til over 200 ferdiglagde, flotte maler for profesjonell infografikk. Med denne funksjonen kan forskere enkelt og effektivt lage flotte visuelle fremstillinger av dataene sine, noe som kan bidra til å fange oppmerksomheten til målgruppen og forbedre den samlede effekten av forskningen.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
Norwegian 
English 
Chinese 
Czech 
Dutch 
French 
German 
Italian 
Indonesian 
Japanese 
Korean 
Polish 
Portuguese 
Russian 
Spanish 
Turkish 
Ukrainian 
Swedish 
Romanian 
Bulgarian 
Finnish 
Greek 
Hungarian 
Danish 
Estonian 
Slovenian 
Lithuanian 
Latvian 
Slovak