Hva er forskjellen? Kvalitativ vs. kvantitativ forskning?

Det finnes flere metoder for å gjennomføre forskning, der kvalitativ og kvantitativ forskning er to av de mest fremtredende. Kvalitativ forskning fokuserer på å forstå enkeltpersoners erfaringer og synspunkter gjennom observasjon og intervjuer, mens kvantitativ forskning analyserer og trekker konklusjoner basert på talldata. Begge strategiene har både fordeler og ulemper, og valg av metode kan ha stor betydning for utfallet av en studie.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellene mellom kvalitativ og kvantitativ forskning, fordelene og ulempene ved de to metodene, og hvordan du kan analysere ut fra hver metode. Når du er ferdig med denne artikkelen, vil du ha en bedre forståelse av disse to forskningsmetodene og være bedre forberedt på å velge den beste metoden for din forskning.

Hva er kvalitativ forskning?

Kvalitativ forskning er en forskningsmetode som fokuserer på å forstå individers erfaringer, perspektiver og atferd i deres naturlige omgivelser. Metoden brukes ofte til å undersøke komplekse fenomener som er vanskelige å kvantifisere, for eksempel oppfatninger, holdninger og følelser. Data til kvalitativ forskning samles ofte inn gjennom metoder som observasjon, intervjuer og fokusgrupper. Informasjonen som samles inn, er ofte ikke-numerisk og kan bestå av tekst-, lyd- og bildeopptak.

Et av særtrekkene ved kvalitativ forskning er at den legger vekt på kontekst og subjektiv tolkning av data. I stedet for å forsøke å generalisere funnene til en bredere populasjon, forsøker kvalitative forskere å forstå betydningen og relevansen av de innsamlede dataene ved å evaluere dem i sin kontekst.

Denne strategien hjelper forskeren til å få en bedre forståelse av erfaringene og synspunktene til personene som undersøkes, og til å finne mønstre og temaer som kanskje ikke ville vært åpenbare med andre forskningsmetoder.

Hva er kvantitativ forskning?

Kvantitativ forskning er en forskningsmetode som fokuserer på systematisk innsamling og analyse av numeriske data. Denne strategien brukes ofte til å undersøke sammenhenger mellom variabler og til å forutsi eller generalisere om en større populasjon basert på et utvalg. Kvantitativ forskning innebærer ofte å samle inn data ved hjelp av metoder som spørreundersøkelser, eksperimenter og strukturerte observasjoner, og deretter evaluere dataene ved hjelp av statistiske teknikker.

Noe av det som kjennetegner kvantitativ forskning, er at den legger vekt på upartiskhet og bruk av standardiserte målinger. Kvantitative forskere bruker strenge metoder for å samle inn og analysere informasjon for å redusere effekten av personlige fordommer og subjektivitet.

Denne metoden gjør det mulig for forskere å teste hypoteser, identifisere årsakssammenhenger og trekke statistiske slutninger om en større populasjon.

Fordeler og ulemper ved kvalitativ forskning

Når forskeren skal velge metode, bør han eller hun undersøke fordelene og ulempene ved kvalitativ forskning:

Fordeler

Datarikdom og -dybde: Kvalitativ forskning gjør det mulig for forskere å samle inn rike, detaljerte data om deltakernes erfaringer, holdninger og synspunkter, noe som kan gi et mer fullstendig bilde av fenomenene som undersøkes.
Fleksibilitet: Kvalitativ forskning er tilpasningsdyktig og fleksibel, noe som gjør det mulig for forskere å endre metoden som svar på nye eller uventede oppdagelser.
Forståelse av deltakerne: Siden kvalitativ forskning ofte innebærer direkte kontakt med enkeltpersoner, kan forskerne få et bedre inntrykk av deres personlige erfaringer og synspunkter.
Kontekstualisering: Kvalitativ forskning legger vekt på relevansen av kontekst og subjektiv tolkning av data, noe som kan gi innsikt i hvordan enkeltpersoner skaper mening av sine erfaringer i sine spesifikke omgivelser.
Generering av hypoteser: Ved å gjenkjenne mønstre og temaer i dataene kan kvalitativ forskning brukes til å utvikle hypoteser for videre forskning.

Ulemper

Begrenset generaliserbarhet: Siden kvalitativ forskning av og til baserer seg på små utvalg, er det ikke sikkert at den er representativ for en større populasjon, og generaliserbarheten er begrenset.
Subjektivitet: Kvalitativ forskning innebærer subjektiv tolkning av data, som kan være påvirket av forskerens forutinntatthet eller personlige perspektiv.
Tidkrevende: Ettersom kvalitativ forskning omfatter grundig datainnsamling og -behandling, kan den være tidkrevende.
Vanskeligheter med analysen: Kvalitative data kan være kompliserte og vanskelige å analysere, særlig når de inneholder ikke-tekstlig materiale som bilder eller lydopptak.
Metning av data: Kvalitativ forskning kan nå et punkt der ny informasjon ikke gir vesentlig innsikt, noe som begrenser relevansen av videre datainnsamling.

Fordeler og ulemper ved kvantitativ forskning

Kvantitativ forskning har, i likhet med kvalitativ forskning, fordeler og ulemper som forskere bør vurdere når de velger denne metoden for sin studie.

Fordeler

Generaliserbarhet: Siden kvantitativ forskning ofte er basert på et større utvalg, kan den gi statistisk gyldige funn som kan generaliseres til en bredere populasjon.
Objektivitet: Kvantitativ forskning legger vekt på objektivitet og standardiserte målinger, noe som reduserer virkningen av personlige fordommer og subjektivitet.
Replikerbarhet: Kvantitativ forskning gir en etablert metode og standardiserte målinger som gjør det mulig for andre forskere å gjenskape forskningen.
Statistisk analyse: I kvantitativ forskning er det mulig å gjennomføre statistiske analyser som kan hjelpe forskere med å evaluere hypoteser og oppdage årsakssammenhenger.
Effektiv dataanalyse: Kvantitativ forskning omfatter ofte numeriske data som raskt kan undersøkes ved hjelp av statistiske verktøy.

Ulemper

Mangel på dybde: Ettersom kvantitativ forskning ofte er avhengig av standardiserte målinger, kan den overse detaljene i deltakernes erfaringer og synspunkter.
Begrenset forståelse: Kvantitativ forskning fokuserer ofte på spesifikke aspekter av fenomenet som undersøkes, og gir ikke nødvendigvis en dyptgående forståelse av hele fenomenet som studeres.
Ufleksibilitet: Siden kvantitativ forskning baserer seg på en fast metodikk og etablerte målemetoder, er den ofte lite fleksibel.
Begrenset kontekst: Kvantitativ forskning kan overse kontekstens betydning og neglisjere effekten av subjektiv tolkning av data.
Målefeil: Kvantitativ forskning er basert på numeriske data, som kan være utsatt for målefeil eller unøyaktigheter.

Metoder for datainnsamling: Kvalitativ vs. kvantitativ forskning

Metodene for datainnsamling skiller seg på ulike måter mellom kvalitativ og kvantitativ forskning.

Kvalitativ forskning benytter ofte datainnsamlingsmetoder som intervjuer, fokusgrupper, observasjon og dokumentanalyse. Ved hjelp av disse metodene kan forskerne innhente omfattende og detaljerte data om deltakernes erfaringer, perspektiver og synspunkter.

Intervjuer og fokusgrupper, for eksempel, gir forskerne mulighet til å samhandle direkte med deltakerne og gå dypere inn i deres personlige erfaringer og synspunkter. Forskere kan bruke observasjon til å studere deltakernes atferd i deres naturlige omgivelser og fange opp deres opplevelser i sanntid.

De kan undersøke skriftlig eller visuelt materiale som for eksempel dagbøker, brev eller bilder å få innsikt i deltakernes erfaringer og synspunkter gjennom dokumentanalyse.

Kvantitativ forskning bruker ofte metoder for datainnsamling som spørreundersøkelser, eksperimenter og strukturerte observasjoner. Disse metodene gjør det mulig for forskere å samle inn talldata som deretter kan undersøkes statistisk.

Spørreundersøkelser går ut på å be enkeltpersoner svare på en rekke standardiserte spørsmål, vanligvis skriftlig eller på nettet. Eksperimenter innebærer å manipulere en eller flere variabler for å teste hypoteser og kvantifisere effekten på en avhengig variabel. Strukturerte observasjoner innebærer å samle inn data på en metodisk måte, ofte ved hjelp av forhåndsbestemte kategorier eller sjekklister.

Overordnet sett brukes det datainnsamlingsmetoder i både kvalitativ og kvantitativ forskning, selv om metodene som brukes, varierer avhengig av forskningens metodologi og typen data som samles inn. Kvantitativ forskning fokuserer på numeriske data som kan evalueres ved hjelp av statistiske verktøy, mens kvalitativ forskning legger vekt på rike, detaljerte data som kan gi innsikt i deltakernes erfaringer og synspunkter.

Slik analyserer du kvalitative og kvantitative data

På grunn av dataenes art krever analyse av kvalitative og kvantitative data ulike metoder.

Identifikasjon av mønstre, temaer og kategorier i innsamlede data er det primære målet for kvalitativ dataanalyse. Denne metoden omfatter ofte følgende trinn:

Transkribering eller omforming av registrerte data til tekst er vanligvis det første trinnet i vurderingen av kvalitative data.
Koding av data innebærer at forskeren leser og leser dataene på nytt for å avdekke mønstre, temaer og kategorier. Som hjelpemiddel i denne prosessen kan forskeren bruke programvare.
Når dataene er kodet, genererer forskeren temaer og undertemaer som oppstår fra dataene.
Til slutt evaluerer forskeren temaene og undertemaene på bakgrunn av dataene som er samlet inn, og trekker konklusjoner og kommer med forslag.

Når det gjelder kvantitativ dataanalysebrukes statistiske metoder for å undersøke de innhentede talldataene. Prosessen omfatter ofte følgende trinn:

Rensing av data er det første trinnet i tolkningen av kvantitative data, siden det fjerner feil, inkonsekvenser og ekstremverdier.
Forskeren ordner deretter dataene i et format som kan analyseres, for eksempel et regneark eller en database.
For å oppsummere dataene kan forskeren bruke deskriptiv statistikk som gjennomsnitt, median eller modus.
Til slutt kan forskeren bruke inferensstatistikk som t-tester eller ANOVA for å teste hypoteser og vurdere om resultatene er statistisk signifikante.

Dine kreasjoner, klare i løpet av få minutter!

Mind the Graph er en verdifull ressurs for forskere som trenger å lage profesjonelle vitenskapelige illustrasjoner og grafikk på få minutter! Plattformen inneholder en rekke verktøy og ressurser som gjør det enkelt å lage visuelt materiale av høy kvalitet som effektivt kommuniserer forskningsresultater til et bredt publikum.