Hva er en litteraturgjennomgang? Forstå konseptet og begynn å bruke det

Litteraturgjennomgangen gir verdifull innsikt i forskningstemaet, noe som bidrar til å forbedre kvaliteten og påliteligheten til forskningsresultatene. Den er avgjørende for å forankre forskningen i eksisterende forskning, for å forstå forskningshull og kunnskapsmangler og for å foreslå områder for videre forskning.

Finn ut hva som er hovedformålet med en litteraturgjennomgang, hva som skiller den fra annotert litteratur, og lær hvordan du gjør det, fra konseptet til selve skriveprosessen.

Hva er en litteraturgjennomgang?

En litteraturstudie er en omfattende analyse av tilgjengelig litteratur, forskning og vitenskapelige publikasjoner som er relevante for et bestemt tema eller forskningsspørsmål. Den hjelper forskere med å identifisere relevante teorier, metoder og tilnærminger som er brukt i tidligere studier, og bidrar til å forme kommende forskning.

Denne gjennomgangen bidrar til å etablere en kontekst for forskningen og gjør det mulig for forskerne å plassere arbeidet sitt innenfor et bredere forskningsfelt. Den bidrar også til å formulere forskningsmål, utvikle forskningsspørsmål og utforme forskningsmetodikk.

Dette er de viktigste kildene til en litteraturgjennomgang:

Bøker
Tidsskriftartikler
Referater fra konferansen
Databaser på nettet

Her er en lenke til artikkelen vår Hvordan finne lignende forskningsartikler. Her får du flere tips til hvordan du kan forbedre litteraturgjennomgangen din.

Hva er formålet med en litteraturgjennomgang?

Formålet med en litteraturgjennomgang er å gi en oppsummering, evaluering og kritisk analyse av eksisterende forskning på et bestemt område eller noen av spørsmålene. Målet er å identifisere hull, uoverensstemmelser og områder som krever ytterligere undersøkelser, samtidig som den gir en oversikt over den eksisterende kunnskapen på området. Til syvende og sist er en litteraturgjennomgang et viktig verktøy for forskere og akademikere når de søker å fremme kunnskap på sine områder.

Litteraturgjennomgangen er til hjelp:

Identifisere mangler i forskningen

Litteraturgjennomgangen bidrar til å identifisere hull i den eksisterende forskningen, noe som kan gi informasjon om studiens fokus.

Gi kontekst

Gjennomgangen av eksisterende litteratur bidrar til å gi kontekst og bakgrunnsinformasjon om forskningstemaet og dets betydning.

Demonstrere kunnskap

Den grundige litteraturgjennomgangen viser forskerens kunnskap om fagfeltet og evne til kritisk analyse og syntetisering av forskning.

Veiledende forskningsdesign

Litteraturgjennomgangen bidrar til å veilede forskningsdesignet, inkludert forskningsspørsmål, metode og dataanalyse.

Generering av forskningsideer

Litteraturgjennomgangen kan generere nye forskningsideer og hypoteser som kan testes i fremtidige studier.

Unngå duplisering av forskning

Det er viktig å gjennomgå eksisterende litteratur for å unngå å duplisere tidligere forskning og for å bidra til kunnskapsutviklingen på området.

Litteraturgjennomgang vs. kommentert bibliografi

En litteraturgjennomgang er en grundig analyse av forskning og teorier om et bestemt forhåndsstudert emne. Den forklarer aktuelle og viktige funn om et spesifikt tema, identifiserer trender, mangler og skjevheter og gir bakgrunnen for forskningen.

På den annen side kan en kommentert bibliografi er en liste over kilder med en kort oppsummering og evaluering av hver enkelt. Det er en systematisk måte å organisere kildene på og gjør det lettere å identifisere kildenes relevans og troverdighet.

Kommentarene beskriver, analyserer og vurderer kildene og gir leseren en kortfattet indikasjon på kildens nytteverdi og kvalitet.

Den viktigste forskjellen mellom en litteraturgjennomgang og en annotert bibliografi er derfor at en litteraturgjennomgang er en omfattende analyse av eksisterende forskning om et bestemt emne, mens en annotert bibliografi er en samling kilder som gir et kort sammendrag av hver enkelt kildes innhold og nytteverdi for emnet.

Hvordan gjør man en litteraturgjennomgang?

Utføre en litteraturgjennomgang personlig

Begynn med å identifisere de viktigste kildene du må gjennomgå. Dette kan du gjøre ved å søke på nettet eller ved å rådføre deg med fageksperter.
Besøk akademiske biblioteker, arkiver og forskningssentre for å få tilgang til relevante tidsskrifter og bøker.
Ta detaljerte notater om de viktigste poengene, argumentene og bevisene som presenteres i kildene.
Organiser notatene dine i en strukturert disposisjon, tematisk eller kronologisk, for å gjøre det lettere å oppsummere og analysere.
Evaluer kildenes styrker og svakheter, identifiser hull i litteraturen og dokumenter funnene.

Utføre en litteraturgjennomgang via e-post

Identifiser nøkkelkontakter, for eksempel forfattere, redaktører eller fageksperter, som kan gi deg relevant informasjon eller henvise deg til andre kilder.
Skriv en kortfattet og tydelig e-postmelding der du presenterer deg selv, forklarer formålet med henvendelsen og ber om spesifikk informasjon du trenger.
Følg opp med høflige påminnelser hvis du ikke får svar innen rimelig tid.
Hold oversikt over all kommunikasjon, inkludert tidsstempler, svar og eventuelt tilleggsmateriale som mottas.
Evaluer relevansen, troverdigheten og påliteligheten til informasjonen du har innhentet, og sørg for at du siterer og oppgir kildene du har brukt.

Skriving av en litteraturgjennomgang

Det første du må gjøre når du skal lage en litteraturstudie, er å velge et forskningstema som interesserer deg. Etter at du har valgt tema, er det viktig å definere sentrale begreper og konsepter knyttet til temaet. På denne måten sikrer du at gjennomgangen blir fokusert og grundig. Deretter må du finne relevante informasjonskilder.

Det neste trinnet er å utvikle en søkestrategi for å identifisere relevant litteratur, noe som inkluderer valg av databaser, tidsskrifter og søkeord. Du bør også fastsette kriterier for å inkludere eller ekskludere kilder basert på deres relevans for forskningsspørsmålet.

Når du har en liste over potensielle kilder, må du foreta en kritisk vurdering av dem, analysere informasjonen og dataene som er samlet inn, og sammenfatte resultatene i en omfattende og objektiv oppsummering av den eksisterende litteraturen om emnet.

Til slutt bør du presentere funnene dine på en klar og oversiktlig måte, fremheve hullene og begrensningene i den eksisterende litteraturen og foreslå muligheter for videre forskning.

Dette er et eksempel på hvordan du skriver det:

I. Innledning

A. Bakgrunnsinformasjon om emnet

B. Oppgaveformulering

II. Litteraturgjennomgang

A. Oversikt over eksisterende forskning

B. Analyse av hullene i forskningen

C. Betydningen av forskningen

III. Forskningsmetodikk

A. Forskningsdesign

B. Forskningsdeltakere

C. Instrumenter for datainnsamling

D. Metoder for dataanalyse

IV. Resultater

A. Presentasjon av forskningsresultatene

B. Analyse og tolkning av data

C. Forholdet mellom funnene og forskningsspørsmålene

V. Diskusjon

A. Sammendrag av forskningsresultatene

B. Sammenligning med tidligere forskning

C. Begrensninger og implikasjoner av studien

D. Forslag til fremtidig forskning

VI. Konklusjon

A. Sammendrag av hovedpunktene

B. Forskningens relevans

C. Avsluttende kommentarer

VII. Referanser

A. Liste over alle siterte kilder

B. Formater i henhold til foretrukket stil, f.eks. APA, MLA osv.

Vitenskapelig korrekt infografikk med bare noen få klikk

Konvensjonell vitenskapelig kommunikasjon er ofte avhengig av tett tekst og kompliserte datatabeller, noe som kan være vanskelig å forstå for mange. Mind the Graph plattformen gjør denne prosessen enklere ved at forskerne kan produsere tydelig og estetisk tiltalende visuelt materiale som infografikk, plakater, figurer og diagrammer. Ved å bruke Mind the Graph kan forskere kommunisere funnene sine til et bredere publikum på en smart måte.