Drage, et mytologisk, folkloristisk og eventyrlig monster som i noen kulturer blir sett på som skadelig og i andre som vennligsinnet. I middelalderens Europa ble drager vanligvis avbildet med vinger, en taggete hale og ildspyende øyne.

Is this, however, all there is to a dragon? A serpent-like or lizard-like creature that spits fire? Mind The Graph conducted extensive research on dragon anatomy and brought you the most intriguing details.

Hva er den generelle anatomien til en drage?

Dragens skjelett består av et stort hode, en lang hals, brede skuldre, sterke ben, en formidabel hale og svært brede vinger. Beina er utrolig sterke, solide og lette, noe som gjør dem i stand til å fly. Kroppen er dekket av skjell, og øynene har spalteformede pupiller. 

Fordi dragebeinet er sterkt, kan det tåle de mest alvorlige sjokk, som fallende steiner eller kollaps i en havstabel. De kan tåle mye juling. Drageskjelettene er imidlertid forskjellige fra art til art.

Vestlige drager har for eksempel større og kraftigere muskler. Masseter-muskelen sitter i munnen og kan lett knuse bein. Supraspinatus og Flexor alae major er to enorme muskler som ligger i brystregionen (kjent som flyvemuskler). Vestlige drager har store, læraktige vinger som ligner flaggermusens vinger.

Østlige drager har derimot et mellomstort hode, korte ben og en lang overkropp. Skjelettet er spesielt smidig på grunn av den slangeaktige kroppen, som vrir og roterer.

dragens anatomi
Illustrasjon tilgjengelig på Mind the Graph

Hva er dragens anatomi basert på?

Nå som du har en generell forståelse av drageanatomi, er det på tide å gå inn i detaljene for å finne ut hva den er basert på.

Vekt

En drages skjell er ulikt alle andre skjellkledde skapninger; de fungerer ikke bare som beskyttelse mot naturkrefter og fysiske angrep, men også for å virke fryktinngytende og/eller tiltrekke seg hunner. 

Det ser ut til å være to typer skjell: vanlige skjell, de små skjellene som dekker hele dragens kropp, unntatt øynene, munnen og andre områder, og skuter, større skjell som er som fingeravtrykkene våre, og skuter er spesielle skjell som er unike for bare den ene dragen. Drageskjell er usedvanlig varmebestandige, men de er ikke helt brannsikre. 

Øyne

Drageøyne ligner øynene til andre reptilarter. Drageøyne er normalt spalteformede, men etter hvert som de blir mildere, blir spalten rundere eller oval. De svinger i henhold til deres følelser og fornemmelser. Det mest vanlige øyet man forbinder med drager, er et lysende gult øye med en slangelignende spalte som pupill. Drageøyne varierer imidlertid fra art til art. Noen kan ha øyne uten pupill, mens andre har lysende lilla øyne med større pupiller.

Vinger

Hovedformålet med dragevingene er selvsagt å fly. Likevel har de også en rekke andre funksjoner, blant annet som kampredskap, beskyttelse og som forlemmer som gjør at noen drager kan krype (gå). 

One of the most fascinating qualities of their wings is their capacity to repair themselves. Unlike our skin, which heals by growing over and scabbing, dragon wings are said to expand out from the leading edge of the wing and finally die and fall off when it reaches the edge.

Sanser

Dragons have senses similar to humans, such as sight, hearing, touch, taste, and smell, although they are far more acute. Some dragons have a sixth sense that allows them to “read” the emotions of other creatures. Most Western dragons have complete color vision, while nocturnal species have better night vision because they have more rod cells. 

Ildpust

Et av dragens mest legendariske våpen er dens evne til å puste ild. Man tror at drager har hydrogenkjertler som hjelper dem med å fly. Disse kjertlene antas å produsere drivstoff til ildspyden, som i kombinasjon med platinapulver fra sedimentbergarter skaper ilden som en reaksjon.

En annen teori er hvordan drager fordøyer maten sin. Maten brytes ned til molekyler som metan, som lagres i en slags lunge, en såkalt hydrokarbonlagringsblære. Metan blir deretter kombinert med en liten mengde fosfor, som har evnen til å antennes i flammer når det kommer i kontakt med luft.

Er det mulig å bygge en drage?

The best place to start, according to Paul Knoepfler and Julie Knoepfler, authors of How to Build a Dragon or Die Trying: A Satirical Look at Cutting-Edge Science, is with a living animal whose biology can be turned into a dragon-like creature.

Boken skal vise at det kan være mulig å skape en drage med utgangspunkt i lignende skapninger ved hjelp av vitenskapelige ressurser. Draco-øglen er en av artene som beskrives i boken, da de mener at den ligner på en drage, og de antar at de kan bruke genetiske metoder eller stamcelleteknologi for å gjøre draco-øglen større, nesten som en drage. De trekker også frem hvordan kyrs fordøyelseskanal inneholder en vom, som skaper enorme mengder metan. 

Boken er imidlertid ikke en veiledning i hvordan man bygger en drage, men har som hovedmål å vekke lesernes interesse, spesielt de som liker vitenskap utenfor boksen.

Leter du etter en detaljert og engasjerende anatomiillustrasjon?

Building a dragon’s anatomy may be impossible, but building impressive infographics and illustrations to demonstrate anatomical systems is absolutely possible and much easier using the Se opp for grafen verktøy. Besøk vår nettsted to see the wide range of templates you can use to improve the visual perception of your work!

ta hensyn til grafen

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler