Cancer has long been a difficult and diverse illness caused by changes in an individual’s DNA that activate oncogenes while inactivating tumor suppressors, also causing epigenome dysregulation, which is in charge of coordinating normal gene expression.
To summarize, cancer is a cell illness that causes changes in metabolism and cell structure, causing these cells to become corrupted to the point where they no longer function properly and evading the host’s defense mechanisms.
Et stort antall eksperter og fagpersoner har viet karrieren sin til å forske på kreft for å få en fullstendig forståelse av kreftsykdommens kompleksitet og uklarheter. Kunnskap om hvordan genomet endrer seg, hvordan cellen tilpasser seg og hvordan sykdommen oppstår, er en av de avgjørende faktorene for å utvikle mer effektive behandlingsvalg og forbedre resultatene for kreftpasienter.
CRISPR therapy has established itself as a technique for investigating cell function, and it has had a significant influence on cancer research, resulting in new findings that are expected to speed up diagnosis and treatments.
Hva er CRISPR-terapi?
Siden forskere oppdaget at endringer i DNA forårsaker kreft, har de vært på utkikk etter en metode for å fikse slike endringer ved hjelp av DNA-manipulering. En metode de har funnet, er CRISPR-terapi.
CRISPR-behandling kan redigere DNA-et i menneskeceller på samme måte som en ekstremt nøyaktig og letthåndterlig saks. CRISPR redigerer gener ved å klippe forsiktig i DNA og deretter systematisk la DNA-et repareres.
Hvordan fungerer CRISPR-terapi?
The CRISPR technique in the lab includes two key figures: a guide RNA and a DNA-cutting enzyme, most often Cas9.
For å kunne bruke den genetiske saksen CRISPR til å endre et genom, må DNA-sekvensen som skal endres, først lokaliseres. Når den aktuelle DNA-sekvensen er identifisert, skal et enkelt guide-RNA (sgRNA) gjenkjenne og koble seg til den.
Guide-RNA-sekvensen er komplementær til mål-DNA-sekvensen. Det betyr at guide-RNA-et ideelt sett bare kobles til mål-DNA-sekvensen og ikke til andre deler av genomet.
The Cas9 enzyme (molecular scissor protein) connects to the RNA and guides the scissors to the exact spot in the genome where the cut needs to be performed.
Denne reparasjonsprosessen kan styres ved å endre DNA-et på det aktuelle stedet i genomet. Et gen kan for eksempel fjernes eller oppdateres for å reparere eventuelle feil i sekvensen.
Avhengig av hvordan CRISPR-systemet er programmert, er det tre mulige utfall når målsekvensen er kuttet:
- En mutasjon i DNA-et introduseres for å hele kuttet.
- Enzymer er designet for å produsere kutt på begge sider av mål-DNA-et for å fjerne mål-DNA-et og koble endene sammen igjen.
- Et segment av HDR kan settes inn i genomet ved homolog rekombinasjon.
Hvilke bekymringer er knyttet til CRISPR?
- Getting CRISPR inside cells is a challenge. The scientists discovered a technique to accomplish so by using a virus that has been mutated to carry genes for guide RNA and Cas9. Because certain viruses may infect various types of cells, they may wind up altering, for example, muscle cells when the intention was liver cells.
- CRISPR har nettopp blitt testet på mennesker, og forskerne er bekymret for hvordan kroppen og immunforsvaret kan reagere på virus som inneholder CRISPR, eller på selve CRISPR-elementene. Fordi elementene er ukjente for mennesker, kan immunforsvaret angripe og ødelegge CRISPR-redigerte celler.
- CRISPR occasionally breaks DNA outside of the target gene, which is known as “off-target” cutting. Scientists are concerned that such unintentional alterations might be too damaging and even cancerous.
- Et annet viktig problem er at modifisering av celler i kroppen kan føre til utilsiktede endringer i sæd- eller eggceller som kan gå i arv til fremtidige generasjoner.
Etiske spørsmål
CRISPR-behandling reiser også etiske problemstillinger. Nedenfor kan du lese om noen av de etiske betenkelighetene:
- Som tidligere nevnt kan celleforandringer i kroppen feilaktig påvirke sæd- eller eggceller, noe som kan gå i arv til kommende generasjoner. I stedet for å helbrede sykdom kan disse endringene hypotetisk sett utnyttes til å forbedre ønskelige egenskaper.
- Mange har moralske og religiøse motforestillinger mot bruk av menneskelige embryoer i forskning. Generelt kan embryoforskning involvere levedyktige eller ikke-levedyktige embryoer som er til overs etter IVF, eller embryoer som er generert spesielt for studien. Hvert tilfelle har sine egne etiske betenkeligheter.
- There is concern that genome editing will be limited to the rich, exacerbating the existing gaps in access to health care as well as other treatments.
Don’t waste time! A platform easy-to-use and just about anybody can use it.
Use an easy-to-use tool to create stunning infographics, illustrations, or even transform your work into a splendid and intelligible poster. Se opp for grafen er det rette verktøyet for deg; du kan bruke maler eller til og med be om en som passer akkurat slik du har tenkt deg!
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
