Så lenge vitenskapen har eksistert, har etikken spilt en viktig rolle i utviklingen og reguleringen av den. Like viktig som nye oppdagelser som teknologiske gjennombrudd, kurer og metoder har vært for menneskehetens utvikling, like viktig er det å vurdere de etiske konsekvensene slike oppdagelser kan ha for samfunnet. 

Uten etikk har vitenskapen vanskelig for å være sannferdig, fordi forsømmelser som forfalskning av data og uredelighet kan føre til like overbevisende resultater som ærlig utført arbeid. 

Historisk perspektiv

Tidlige eksempler på etiske betraktninger i vitenskapen

Gjennom historien har vitenskapssamfunnets oppfatning av hva som er god etisk praksis, blitt revidert og justert utallige ganger for å holde tritt med forskningens tempo og sikre at vitenskapen holder den høyeste standard.

Selv så langt tilbake som til antikkens berømte skikkelser som Aristotelesla filosofene grunnlaget for den vitenskapelige metoden og hvordan vitenskapen skulle praktiseres. Det var imidlertid ikke før flere tusen år senere, i 1948, at den vitenskapelige metoden ble Nürnberg-kodeksenble det første internasjonale dokumentet som krevde informert samtykke fra deltakerne i en studie, publisert. 

Kritiske øyeblikk som formet diskursen 

Ofte omtalt som et av de mest alvorlige bruddene på etikk i vitenskapen, har Tuskegee-syfilis som startet i 1932, satte fokus på behovet for sikre og rettferdige prosedyrer i medisinske studier. I løpet av eksperimentet forsøkte forskerne å forstå virkningene av syfilis, men ga ikke deltakerne behandling som penicillin, selv om det var lett tilgjengelig. Siden den gang har det blitt etablert flere lover og organisasjoner som Institutional Review Boards (IRB) for å overvåke all forskning som utføres på mennesker. 

Etikkens grenser i vitenskapen strekker seg imidlertid langt utover kliniske forsøk på mennesker. Under andre verdenskrig slet fysikerne i Manhattan-prosjektet med det etiske dilemmaet det innebar å utvikle atombomben med tanke på de sosiale, miljømessige og humanitære risikoene som var forbundet med den.  

Viktige etiske prinsipper i vitenskapen

Respekt for autonomi

En av de viktigste måtene vitenskapsetikken har utviklet seg på over tid, er den økende respekten for studiedeltakernes autonomi. I dag krever alle eksperimenter som involverer mennesker, at deltakerne informeres om studiens innhold og mål før forsøkene starter. 

I tillegg må forsøkspersonene frivillig stille sin tid til rådighet for studien og ikke tvinges til å samarbeide, og de må få all nødvendig dokumentasjon. 

Velgjørenhet og ikke-velgjørenhet

Vitenskapen har selvsagt også som mål å prioritere velgjørenhet i forskningen. Enkelt sagt betyr dette at forskere skal utføre sine studier på en slik måte at de gjør mest mulig nytte for seg. Dette innebærer å finne en balanse mellom å utføre forskning som er til størst mulig nytte for deltakerne eller samfunnet, og å minimere skadevirkningene. 

Kliniske studier som tester effekten av nye medisiner eller medisinsk utstyr, er spesielt kjent med disse utfordringene fordi utilsiktede bivirkninger kan få alvorlige konsekvenser. 

Rettferdighet

Et av de viktigste aspektene ved forskningsetikken er å sikre at all praksis er rettferdig. Enten det gjelder ansettelsespraksis, samarbeid med kolleger, datainnsamling eller utvelgelse av forsøkspersoner, bør forskere bestrebe seg på å skape et miljø som er fritt for fordommer og forutinntatthet. Ved å verdsette mangfold, rettferdighet og inkludering kan forskere samle et bredt spekter av perspektiver som kan føre til mer generaliserbare resultater. 

Rettferdighet kan imidlertid manifestere seg på mange andre måter som er i tråd med god etikk. De som gjør viktige oppdagelser, bør for eksempel anerkjennes uavhengig av kjønn eller rase. 

Dagens utfordringer og kontroverser

Genteknologi og CRISPR-teknologi

Etter hvert som moderne medisinske fremskritt som genredigering har gjort sitt inntog, har det oppstått nye bekymringer i bioetikk har også kommet frem i lyset. I 2018 benyttet den kinesiske forskeren He Jiankui seg av CRISPR teknologi for å redigere menneskeembryoer, noe som var i strid med mange av rådene han hadde fått og ønskene til det vitenskapelige miljøet. 

Han var også involvert i forfalskning av dokumenter for etisk vurdering som gjorde det mulig for ham å fortsette arbeidet. Som følge av sine bedragerske handlinger ble han både bøtelagt og fikk fengselsstraff.

Arbeidet hans satte søkelyset på to viktige etiske spørsmål:

  1. Bør genredigeringsteknologier brukes på det menneskelige genomet?
  2. Kan genteknologi brukes på en etisk forsvarlig måte?

I kjølvannet av He Jiankui-saken har mange land rundt om i verden vedtatt nye lovreformer. I tillegg har bruken av CRISPR i forbindelse med genetiske sykdommer blitt nøye overvåket og er begrenset til spesifikke kliniske tilfeller. 

Men muligheten for "CRISPR-babyer", og hvorvidt slik livsforandrende teknologi i det hele tatt bør brukes på et tidlig utviklingsstadium, er fortsatt et omdiskutert tema. 

Kunstig intelligens og maskinlæring

Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) er noen av de mest kraftfulle verktøyene innen statistikk og datavitenskap. Hver for seg kan de revolusjonere vitenskapen ved å behandle enorme datamengder og gi forskere informasjon om hvordan de skal analysere data, eksperimentere videre og kommunisere ideer, blant mange andre aspekter ved vitenskapen. Likevel byr AI/ML på noen grunnleggende etiske hindringer. 

AI/ML-plattformer drives av dataene de får tilgang til. Hvis en AI får tilgang til skjeve rådata, er det sannsynlig at resultatet blir skjevt, noe som kan føre til at forskere trekker feilaktige konklusjoner om demografi, organismer eller prosesser som de studerer.  

Selv om muligheten til å behandle store datasett kan være forlokkende, må forskere også være forsiktige med å unngå å krenke andres personvern. Alle data som brukes av en AI/ML-plattform, bør samles inn på en etisk forsvarlig måte der deltakerne i en studie er klar over hvordan informasjonen deres blir behandlet. 

Klimaendringer og miljøetikk

I takt med den økende bekymringen for global oppvarming har miljøforskningen opplevd en enorm vekst de siste årene. I likhet med alle andre forskningsdisipliner har forskere som er involvert i miljøstudier en etisk forpliktelse til å minimere skadene de forårsaker. Dette har ført til at det har oppstått et stort dilemma i dette akademiske miljøet, ettersom kostnadene ved å arrangere internasjonale symposier, som kan bidra til å fremme eksisterende forskning, må veies opp mot miljøkostnadene ved å reise til de nødvendige destinasjonene. 

Selv om det er viktig å forstå hvordan naturlige økosystemer fungerer, kan det å manipulere habitater som kan føre til tap av biologisk mangfold, være en svært utfordrende etisk beslutning å ta. 

Betydningen av fagfellevurdering og institusjonelt tilsyn

Sikre etiske standarder i forskningen

Akademiske institusjoner, tidsskrifter og fagfeller spiller en avgjørende rolle når det gjelder å bevare etikken i vitenskapen. De sikrer at arbeidet som presenteres, er vitenskapelig forsvarlig, fordi de gir et tredjepartsperspektiv uten direkte tilknytning til forskningen, samtidig som de har den nødvendige kunnskapen til å vurdere troverdigheten. 

Slike institusjoner fungerer også som et filter for kvalitetsforskning ved å avvise og flagge tvilsomt vitenskapelig arbeid, og sikrer dermed at korrekt informasjon formidles til forskerkolleger og allmennheten når presentasjoner, artikler og avhandlinger publiseres. 

Etiske dilemmaer i internasjonalt samarbeid

Kulturelle forskjeller og etiske normer

Samarbeid er en viktig del av vitenskapen, men det er ofte vanskelig å navigere i de barrierene som kan oppstå i internasjonalt forskningsarbeid. I et miljø der det kan være kulturelle forskjeller og språkbarrierer, bør forskere sørge for at alle parter har like muligheter til å komme med sine funn og perspektiver. 

Når vitenskapelig samarbeid er organisert på en rettferdig måte, kan deling av ressurser og data skje på en måte som fører til en produktiv vitenskapelig diskurs.

Åpen vitenskap

Det er selvsagt vanskelig å oppnå fullstendig åpenhet i vitenskapen over hele verden, med tanke på forskernes forpliktelser overfor finansieringsorganisasjoner og akademiske institusjoner. Men ved å fremme en kultur for åpen vitenskaphar vitenskapelig forskning potensial til å utvikle seg i et tempo vi aldri har sett maken til.  

Bruk vitenskapelig korrekte bilder til å kommunisere funnene dine

Mind the Graph tilbyr det største vitenskapelig nøyaktige illustrasjonsbiblioteket i verden. Søk blant over 75 000 alternativer innen mer enn 80 fagområder, og kommuniser funnene dine med maksimal nøyaktighet. Mind the Graph er et nettbasert verktøy som du enkelt kan bruke til å lage infografikk, grafiske sammendrag, plakater og mye mer, uansett hvor du befinner deg. Registrer deg gratis og kom i gang nå.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler