Roman til virkelighet: Hvordan har Frankenstein påvirket vitenskapen?

"Frankenstein, eller den moderne Prometheus" av Mary Shelley er en litterær klassiker som har fascinert lesere i over to århundrer.

Nonetheless, the novel’s influence transcends beyond the field of fiction and into the realm of science. Frankenstein’s scientific experiments to create a human-like creature have made a lasting influence on the scientific world, encouraging many to push the boundaries of what is possible in the quest for knowledge and development.

This article seeks to address the question “How has Frankenstein Influenced Science?” by diving into anything from inspiring medical discoveries to stirring ethical debates about the limits of scientific inquiry.

Hvilken vitenskap ble brukt i Frankenstein?

The science utilized by Victor Frankenstein to create his monster is not discussed in great length in “Frankenstein; or, The Modern Prometheus,” since Mary Shelley was more concerned with the story’s moral and philosophical ramifications. To bring his creature to life, however, Frankenstein employed a mix of chemistry, anatomy, and electricity.

Victor Frankenstein forteller om sine tidlige eksperimenter med elektrisitet og galvanisme, det vil si bruken av elektrisk strøm til å fremkalle muskelbevegelser i dødt vev. Han forteller også at han studerte kjemi og anatomi inngående, noe vi kan slutte oss til at han brukte til å samle og kombinere ulike kroppsdeler for å bygge monsteret sitt.

Hvordan har vitenskapen påvirket Frankenstein?

Hovedspørsmålet vi forsøker å besvare er "Hvordan har Frankenstein påvirket vitenskapen?". Men vi må gå tilbake i tid for å forstå hva som fikk Mary Shelley til å skrive Frankenstein.

Tidens vitenskapelige oppdagelser og eksperimenter, som bare så vidt hadde begynt å utforske potensialet i elektrisitet, kjemi og anatomi, påvirket tydeligvis Mary Shelley. Det er disse eksperimentene som kan ha inspirert Mary Shelley til Frankenstein.

Galvanisme

Giovanni Aldini var en italiensk vitenskapsmann og nevø av Luigi Galvani som studerte effekten av elektrisitet på menneskekroppen. Han var spesielt interessert i å bruke galvanisme til å gjenopplive antatt døde eller livløse skapninger, og han gjennomførte en rekke offentlige demonstrasjoner der han stimulerte musklene til dyr og menneskelik ved hjelp av elektrisk strøm.

En av hans mest kjente demonstrasjoner var den offentlige henrettelsen av den nylig henrettede forbryteren George Forster, der Aldini ga elektriske støt til ulike deler av Forsters kropp og observerte muskelsammentrekningene som oppstod. Selv om gjenopplivningsforsøkene mislyktes, kan han ha inspirert til et av science fictionens mest ikoniske scenarier, ettersom resultatene av Albinis eksperimenter på Forster ble publisert i stort omfang. Detaljene i eksperimentet er svært like bildene som presenteres i Frankenstein i det avgjørende øyeblikket da skapningen våkner til liv.

Operasjoner

Mary Shelley’s own experiences with surgery and medical experiments are thought to have affected her development of Frankenstein. Shelley’s mother died soon after she was born, and she subsequently saw her own half-sister suffer through a difficult and eventually deadly operation to remove a tumor. These encounters may have influenced her passion for the science of life and death, as well as her curiosity about the ethical and moral consequences of scientific experiments. Furthermore, during the time period in which Shelley wrote Frankenstein, important advances in the area of surgery were being achieved, including the use of anesthesia and the invention of innovative surgical methods.

Den flyvende gutten

Stephen Gray var en bemerkelsesverdig engelsk vitenskapsmann som utførte eksperimenter for å forstå egenskapene til elektriske ladninger på 1700-tallet. Eksperimentet med den "flyvende gutten" var en noe urovekkende demonstrasjon av statisk elektrisitets virkning. Gutten ble plassert på en plattform som var hevet opp til taket. Etter å ha blitt ladet med statisk elektrisitet kunne gutten tiltrekke seg papirbiter med hendene. Man kunne se gnister fra nesen hans. Bildet av en person som ligger henslengt på en plattform, løftet opp i luften, med gnister som flyr og en vitenskapsmann som ivrig slår ut med armene i forgrunnen, er ikke så ulikt de filmatiske gjengivelsene av Victor Frankenstein som skaper sitt monster.

Hvordan har Frankenstein påvirket vitenskapen?

Frankenstein har hatt en enorm innvirkning på vitenskapen og fått forskere, vitenskapsmenn og til og med etikere til å tenke over de etiske, sosiale og moralske konsekvensene av vitenskapelige fremskritt. Dette er de viktigste aspektene ved Frankensteins påvirkning på vitenskapen:

Fremskritt innen medisinsk teknologi

Frankenstein hadde en enorm innvirkning på utviklingen av medisinsk teknologi, særlig innen proteser, organtransplantasjoner og forskning på kunstig intelligens. Mary Shelleys roman utforsket muligheten for å skape kunstig liv ved hjelp av vitenskapelige eksperimenter, og ansporet til videre forskning på mulighetene for å konstruere menneskelignende maskiner og apparater.

The novel presented the concept of employing science to replace or augment human body parts since Victor Frankenstein’s creature is made up of numerous bodily parts. This has resulted in substantial advances in the field of prosthetics, as well as the development of complex prosthetic limbs capable of replicating the movement and functioning of natural limbs.

Romanens omtale av organtransplantasjon har også bidratt til fremskritt på dette feltet, der forskere og medisinske eksperter forsøker å utvikle nye prosedyrer og ny teknologi for å erstatte skadede eller syke organer med friske.

Til syvende og sist har romanens skildring av monsteret som et bevisst vesen med følelser og intellekt gitt støtet til videre studier av kunstig intelligens og utviklingen av intelligente maskiner som er i stand til å kopiere menneskelig kognisjon og atferd.

Medisinsk etikk og bioetikk

Et av de sentrale temaene i romanen er de etiske og moralske konsekvensene av vitenskapelig forskning, særlig når det dreier seg om å skape liv eller forstyrre naturens orden. Romanen reiser alvorlige spørsmål om forskernes ansvar og konsekvensene av deres handlinger, samt risikoen ved uhemmet vitenskapelig ambisjon.

Temaene ansvar og forsiktighet i romanen har påvirket etableringen av etiske retningslinjer for vitenskapelig forskning og eksperimentering, særlig innen gen- og bioteknologi. Videre har skildringen av de fysiske og emosjonelle konsekvensene av vitenskapelig testing og medisinske inngrep bidratt til etableringen av etiske prinsipper for medisinsk behandling og forskning, som informert samtykke og pasientautonomi.

Romanens advarende fortelling om fallgruvene ved å leke gud har også påvirket diskusjoner om kloningsetikk og kunstig intelligens.

Bekymringer i Franken-lignende vitenskap

Bekymringer knyttet til Franken-lignende vitenskap omfatter utvikling og utnyttelse av levende vesener, sikkerhetsbekymringer knyttet til skapelsen av nye livsformer eller modifisering av eksisterende livsformer, og, som et resultat av dette, bekymringer knyttet til disse organismenes påvirkning på miljøet.

Til syvende og sist reiser Franken-lignende forskning en rekke spørsmål som krever kritisk analyse og etisk refleksjon. Forskere må føre åpne og ærlige debatter om mulige farer og fordeler ved ny teknologi, og de må utvikle tilstrekkelige kontrollmekanismer for å sikre trygg og ansvarlig bruk.

Bli med i vårt raskt voksende fellesskap for å revolusjonere vitenskapelig kommunikasjon.

Forvandle dine vitenskapelige resultater med iøynefallende infografikk og visualiseringer. I samarbeid med Se opp for grafener en plattform som tilbyr en stor samling vitenskapelige illustrasjoner og maler, samt verktøy for å endre dem og legge til nye komponenter som tekst, grafer og data, noe som gjør det enkelt å bruke flotte bilder i arbeidet ditt.