Rasisme har vært en stor del av menneskehetens historie, og til dags dato har den forekommet over hele kloden. Denne grusomme praksisen med å diskriminere mennesker basert på hudfarge, fødsel og trosbekjennelse gjør mennesker mer ulykkelige enn noen andre skapninger.

Det verste er at det eneste mennesket bør tro på, "vitenskapen" selv, har støttet rasisme opp gjennom historien. Racism in science er noe mange ikke vet om, og i denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva vitenskapen fikk folk til å tro når det gjelder rasisme, og hvordan den påvirket en hel gruppe mennesker.

Hvordan sprer rasisme seg i vitenskapen?

Rasisme er et skadelig og utbredt problem som påvirker mange aspekter av samfunnet, inkludert vitenskapen. Selv om vitenskapen ofte oppfattes som objektiv og upartisk, er den ikke immun mot de samme fordommene og skjevhetene som finnes andre steder. 

Racism can manifest in various ways in scientific research, such as underrepresenting certain racial groups and using racial stereotypes and biases in data analysis and interpretation.

One of the most noticeable forms of racism in science is the underrepresentation of certain racial groups in scientific research. This can have negative consequences, such as ineffective or harmful medical treatments for people of color who were not adequately represented in clinical trials. 

The reasons for this underrepresentation are complex but often relate to a need for more diversity among scientists themselves. When a particular racial or ethnic group dominates the scientific community, their perspectives and research priorities may unintentionally exclude the experiences and needs of other groups.

Pseudovitenskap som gjorde rasisme til en god praksis:

Mer enn vitenskap er fremveksten av pseudovitenskap en plage fordi de fleste av dem støttet rasisme og kom med ulogiske forklaringer som folk trodde var sanne. Vi har listet opp noen av praksisene som pseudovitenskapen kom opp med:

Eugenikk

Eugenikk er en diskreditert vitenskapelig teori som går ut på å forbedre menneskeheten gjennom selektiv avl av individer med ønskelige egenskaper, samtidig som individer med uønskede egenskaper avskrekkes fra å reprodusere seg.
Denne teorien støtter rasistisk politikk, inkludert tvangssterilisering og innvandringsrestriksjoner, spesielt rettet mot fargede.

Frenologi

Frenologi En diskreditert vitenskapelig teori som hevder at hodeskallens form og dimensjon kan avsløre en persons intellektuelle evner og personlighetstrekk. Denne teorien ble brukt for å underbygge rasistiske forestillinger om at visse raser var mer intelligente eller aggressive enn andre, basert på den antatte formen på hodeskallen deres.

Sosialdarwinisme

Sosialdarwinisme er en pseudovitenskapelig teori som bruker prinsippene for naturlig seleksjon i menneskelige samfunn, og som hevder at visse raser eller sosiale klasser er medfødt overlegne andre, og at det er normalt at de sterke dominerer de svake.
Denne teorien ble brukt til å legitimere kolonialisme og imperialisme, samt en politikk som favoriserte de rike og innflytelsesrike og undertrykte de fattige og vanskeligstilte. 

Vitenskapelig rasisme gjennom menneskehetens historie:

I løpet av 1800-tallet ble den vitenskapelige rasismen stadig mer rotfestet, etter hvert som forskere tok i bruk nyutviklede metoder som kraniometri (måling av hodeskallens størrelse og form) og frenologi (undersøkelse av kulene på hodeskallen) for å underbygge påstander om rasemessig overlegenhet.
Et eksempel er den amerikanske legen Samuel Morton, som samlet hodeskaller fra ulike deler av verden og brukte dem til å argumentere for at europeerne hadde større hjerner og dermed var mer intellektuelt avanserte enn andre raser.

På 1900-tallet tok rasismen i vitenskapen en mer snikende form da forskere forsøkte å bevise det biologiske grunnlaget for raseforskjeller. Et beryktet eksempel er Tuskegee-syfiliseksperimentet, der afroamerikanske menn med vilje ble etterlatt ubehandlet for syfilis for å studere sykdommens naturlige forløp.

Eksperimentet varte i 40 år, og i løpet av denne tiden ble mennene nektet behandling, selv etter at penicillin ble oppdaget som en kur mot sykdommen. Denne studien viser tydelig hvordan rasisme kan manifestere seg i vitenskapelig forskning, med ødeleggende konsekvenser for marginaliserte grupper.

Dessverre blir vitenskapelig rasisme fortsatt fremmet av enkelte individer og grupper i dag, ofte gjennom pseudovitenskapelige påstander om genetikk eller intelligens. Noen hvite rasistiske grupper hevder for eksempel at mennesker av europeisk avstamning er genetisk overlegne andre raser. Samtidig fremsetter enkelte tilhengere av rasebasert medisin påstander om medfødte biologiske forskjeller mellom raser som ikke støttes av vitenskapelige bevis.

Hvordan påvirker vitenskapelig rasisme den generelle forståelsen av vitenskap?

I dag kan rasisme forekomme i vitenskapen på ulike måter. Et eksempel er den utilstrekkelige representasjonen av fargede i vitenskapelige fag, noe som fører til mangel på mangfold i forskningen og en begrenset forståelse av marginaliserte gruppers livserfaringer. 

En annen form for rasisme i vitenskapen er opprettholdelsen av rasistiske stereotypier i vitenskapelig litteratur, for eksempel troen på at visse raser er mer utsatt for vold eller kriminell atferd. Disse forestillingene er ofte basert på ufullstendige eller mangelfulle data, men kan likevel ha stor innvirkning på den offentlige oppfatningen og politikkutformingen.

3 tiltak for å bekjempe rasisme i vitenskapen

  1. Anerkjennelse av problemet - Det første skrittet mot å bekjempe rasisme i vitenskapen er å erkjenne dens tilstedeværelse og forplikte seg til å gjøre endringer.
    Dette innebærer å aktivt gjenkjenne og ta tak i tilfeller av rasisme både i vitenskapelig forskning og i samfunnet generelt, samt å arbeide for å øke mangfoldet innen vitenskapelige fagområder og sikre at marginaliserte grupper får tilgang til vitenskapelige ressurser og muligheter.
  1. Økt åpenhet - Et annet viktig skritt er å øke åpenheten og ansvarligheten i den vitenskapelige forskningen. Dette kan oppnås ved å gjøre data og metoder offentlig tilgjengelige, slik at andre forskere kan undersøke og reprodusere funnene.
    Det betyr også at man må erkjenne og håndtere potensielle interessekonflikter og skjevheter i forskersamfunnet, for eksempel hvordan bedriftsfinansiering påvirker forskningsresultatene. 
  1. Betraktning fra et etisk perspektiv - Til slutt bør vitenskapelig forskning prioritere etiske hensyn. Dette innebærer å sikre at forskningen utføres på en måte som ivaretar individers rettigheter og verdighet, inkludert de som tilhører marginaliserte grupper. Det innebærer også at man erkjenner skadepotensialet i vitenskapelig forskning og iverksetter tiltak for å minimere denne risikoen.

Avslutningsvis kan vi konkludere med at rasisme i vitenskapen er et mangesidig problem som krever en helhetlig løsning. Ved å erkjenne rasismens tilstedeværelse, fremme åpenhet og ansvarlighet og prioritere etiske hensyn, kan vi arbeide for å bekjempe rasisme i vitenskapen og skape et mer fleksibelt og rettferdig samfunn for alle.

Integrer informasjon og illustrasjoner i vakre og virkningsfulle lysbilder.

Undoubtedly, Illustrations are the best way to integrate scientific information into beautiful and impactful research papers and slides. Leverage the use of visually appealing infographics through Mind the Graph and ace the reach of your research work.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler