Skape klare veier: Skriving av mål i forskningsartikler

Sliter du med å definere mål og retning for forskningen din? Mister du deg selv mens du forsker og har en tendens til å komme på avveie fra det tiltenkte forskningstemaet? Frykt ikke, for mange har det samme problemet, og det er ganske forståelig at du kan løse det ved hjelp av begrepet "forskningsmål".

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva målsettinger i forskningsartikler er, og hvorfor de er avgjørende for en vellykket studie. Vi skal se nærmere på hva de er og hvordan de brukes i forskning.

Hva er et forskningsmål?

Et forskningsmål er et klart og spesifikt mål som en forsker ønsker å oppnå gjennom en forskningsstudie. Det fungerer som et veikart for forskningen og gir retning og fokus. Forskningsmålene formuleres på grunnlag av forskningsspørsmålene eller hypotesene, og de bidrar til å definere studiens omfang og gir retningslinjer for forskningsdesign og metode. De bidrar også til å evaluere forskningens suksess og resultater.

Typer av forskningsmål

Det er vanligvis tre hovedtyper av mål i en forskningsoppgave:

Utforskende mål: Disse målene fokuserer på å oppnå en dypere forståelse av et bestemt fenomen, tema eller problem. Utforskende forskningsmål tar sikte på å utforske og identifisere nye ideer, innsikter eller mønstre som tidligere var ukjente eller dårlig forstått. Denne typen mål brukes ofte i innledende eller kvalitative studier.
Beskrivende mål: Deskriptive formål søker å beskrive og dokumentere egenskaper, atferd eller attributter ved en spesifikk populasjon, hendelse eller et fenomen. Hensikten er å gi en omfattende og nøyaktig beskrivelse av studieobjektet. Deskriptive forskningsmål innebærer ofte innsamling og analyse av data gjennom spørreundersøkelser, observasjoner eller arkivforskning.
Forklarende eller kausale mål: Forklarende mål tar sikte på å etablere et årsaks- og virkningsforhold mellom variabler eller faktorer. Disse målene fokuserer på å forstå hvorfor visse hendelser eller fenomener oppstår og hvordan de er relatert til hverandre.

Les også: Hvilke typer forskning finnes det?

Fremgangsmåte for å skrive målsetninger i en forskningsartikkel

1. Identifiser forskningstemaet:

Definer emnet eller temaet for forskningen tydelig. Dette vil gi en bred kontekst for å utvikle spesifikke forskningsmål.

2. Gjennomføre en litteraturgjennomgang

Gå gjennom eksisterende litteratur og forskning knyttet til temaet ditt. Dette vil hjelpe deg med å forstå den nåværende kunnskapsstatusen, identifisere eventuelle forskningshull og avgrense forskningsmålene dine deretter.

3. Identifisere forskningsspørsmål eller hypoteser

Formuler spesifikke forskningsspørsmål eller hypoteser som du ønsker å undersøke i studien. Disse spørsmålene bør være direkte relatert til forskningstemaet ditt og være retningsgivende for utviklingen av forskningsmålene dine.

4. Fokus på spesifikke mål

Bryt ned de overordnede forskningsspørsmålene eller hypotesene i spesifikke mål. Hvert mål bør fokusere på et bestemt aspekt av forskningstemaet og være oppnåelig innenfor rammen av studien.

5. Bruk et tydelig og målbart språk

Skriv forskningsmålene dine i et klart og presist språk. Unngå vage begreper og bruk spesifikke og målbare begreper som kan observeres, analyseres eller måles.

6. Vurder gjennomførbarhet

Sørg for at forskningsmålene dine er gjennomførbare innenfor de tilgjengelige ressursene, tidsbegrensningene og de etiske hensynene. De bør være realistiske og oppnåelige med tanke på studiens begrensninger.

7. Prioritere målsetninger

Hvis du har flere forskningsmål, bør du prioritere dem ut fra hvor viktige og relevante de er for de overordnede forskningsmålene dine. Dette vil hjelpe deg med å allokere ressurser og fokusere innsatsen deretter.

8. Gjennomgå og forbedre

Gå gjennom forskningsmålene dine for å sikre at de stemmer overens med forskningsspørsmålene eller hypotesene dine, og revider dem om nødvendig. Be om tilbakemelding fra fagfeller eller rådgivere for å sikre klarhet og sammenheng.

Tips for å skrive mål i en forskningsartikkel

1. Vær tydelig og spesifikk

Vær tydelig på hva du ønsker å oppnå med forskningen din. Bruk et spesifikt språk som ikke gir rom for tvetydighet eller forvirring. Dette sikrer at målene dine er veldefinerte og fokuserte.

2. Bruk handlingsverb

Begynn hvert forskningsmål med et handlingsverb som beskriver en målbar handling eller et målbart resultat. Dette bidrar til å gjøre målene dine mer konkrete og målbare.

3. Samsvarer med forskningsspørsmål eller hypoteser

Forskningsmålene dine bør være direkte knyttet til forskningsspørsmålene eller hypotesene du har formulert. Sørg for at det er en klar sammenheng mellom dem, slik at det er sammenheng i studien.

4. Vær realistisk og gjennomførbar

Fastsett forskningsmål som er oppnåelige innenfor studiens rammer, inkludert tilgjengelige ressurser, tid og etiske hensyn. Urealistiske mål kan undergrave forskningens validitet og pålitelighet.

5. Vurder relevans og betydning

Forskningsmålene bør være relevante for forskningstemaet ditt og bidra til et bredere fagfelt. Vurder den potensielle effekten og betydningen av å nå målene.

SMART-mål for å skrive forskningsmål

For å sikre at forskningsmålene dine er veldefinerte og styrer studien på en effektiv måte, kan du bruke SMART-rammeverket. SMART står for spesifikk, målbar, oppnåelig, relevant og tidsavgrenset. Slik kan du gjøre forskningsmålene dine SMARTe:

Spesifikk: Si klart og tydelig hva du ønsker å oppnå, på en presis og spesifikk måte. Unngå vage eller generelle formuleringer. Spesifiser populasjonen, variablene eller fenomenene som er av interesse.
Målbar: Sørg for at forskningsmålene kan kvantifiseres eller observeres på en målbar måte. Dette gjør det mulig å evaluere og vurdere fremdriften på en objektiv måte.
Oppnåelig: Fastsett forskningsmål som er realistiske og oppnåelige innenfor studiens tilgjengelige ressurser, tid og omfang. Vurder om det er mulig å gjennomføre forskningen og samle inn de nødvendige dataene.
Relevant: Sørg for at forskningsmålene dine er direkte relevante for forskningstemaet og bidrar til en bredere kunnskap eller forståelse av feltet. De bør være i tråd med formålet og betydningen av studien.
Tidsbegrenset: Sett en spesifikk tidsramme eller frist for å nå forskningsmålene dine. Dette bidrar til å skape en følelse av at det haster og gir en klar tidslinje for studien.

Eksempler på forskningsmål

Her er noen eksempler på forskningsmål fra ulike fagområder:

Å undersøke forholdet mellom bruk av sosiale medier og selvtillit blant unge voksne i alderen 18-25 år for å forstå den potensielle effekten på psykisk velvære.
Å vurdere effekten av en mindfulness-basert intervensjon for å redusere stressnivået og forbedre mestringsmekanismene hos personer med angstlidelser.
Undersøke hvilke faktorer som påvirker forbrukernes kjøpsbeslutninger i e-handelsbransjen, med fokus på betydningen av nettomtaler og influencere i sosiale medier.
Analysere klimaendringenes innvirkning på det biologiske mangfoldet i korallrev i en bestemt region ved hjelp av fjernmålingsteknikker og feltundersøkelser.

Betydningen av forskningsmål

Forskningsmålene spiller en avgjørende rolle i forskningsprosessen og har stor betydning av flere grunner:

Veiledning i forskningsprosessen: Forskningsmålene gir et tydelig veikart for hele forskningsprosessen. De hjelper forskerne med å holde fokus og kurs, slik at studien forblir målrettet og relevant.
Definere omfanget av studien: Forskningsmålene bidrar til å avgrense og avgrense omfanget av studien. De klargjør hvilke aspekter av forskningstemaet som skal utforskes, og hva som skal utelukkes.
Gi retning for datainnsamling og analyse: Forskningsmålene hjelper deg med å identifisere hvilken type data som skal samles inn, og hvilke metoder som skal brukes. De legger også føringer for valg av egnede dataanalyseteknikker.
Evaluering av studiens suksess: Forskningsmålene fungerer som referansepunkter for å evaluere forskningens suksess og resultater. De gir målbare kriterier som forskeren kan bruke til å vurdere om målene er nådd eller ikke.
Forbedre kommunikasjon og samarbeid: Klart definerte forskningsmål legger til rette for effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom forskere, rådgivere og interessenter.

Vanlige feil som bør unngås når du skriver forskningsmål

Når du skriver forskningsmål, er det viktig å være oppmerksom på vanlige feil og fallgruver som kan undergrave effektiviteten og klarheten i målene dine. Her er noen vanlige feil du bør unngå:

Vagt eller tvetydig språk: En av de viktigste feilene er å bruke vage eller tvetydige formuleringer som mangler spesifisitet. Sørg for at forskningsmålene dine er klart og presist formulert, slik at det ikke er rom for feiltolkninger eller forvirring.
Manglende målbarhet: Forskningsmålene bør være målbare, det vil si at de bør gjøre det mulig å samle inn data eller bevis som kan kvantifiseres eller observeres. Unngå å sette mål som ikke kan måles eller vurderes objektivt.
Manglende samsvar med forskningsspørsmål eller hypoteser: Forskningsmålene dine bør være direkte knyttet til forskningsspørsmålene eller hypotesene du har formulert. Sørg for at det er en klar sammenheng mellom dem, slik at det er sammenheng i studien.
Overgeneralisering: Unngå å skrive forskningsmål som er for brede eller omfatter for mange variabler eller fenomener. Overgeneraliserte målsetninger kan føre til manglende fokus eller manglende gjennomførbarhet i forskningen.
Urealistiske eller uoppnåelige mål: Sørg for at forskningsmålene dine er realistiske og oppnåelige innenfor de tilgjengelige ressursene, tiden og omfanget av studien. Hvis du setter urealistiske mål, kan det svekke forskningens gyldighet og pålitelighet.

Avslutningsvis kan vi si at forskningsmål er avgjørende for at en forskningsstudie skal bli vellykket og effektiv. De gir en klar retning, fokus og hensikt, og styrer hele forskningsprosessen fra start til slutt. Ved å formulere spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsavgrensede mål kan forskerne definere omfanget av studien, styre datainnsamlingen og analysen og evaluere resultatene av forskningen.

Gjør dataene dine om til lettfattelige og dynamiske historier.

When you wish to explain any complex data, it’s always advised to break it down into simpler visuals or stories. This is where Mind the Graph kommer inn. Det er en plattform som hjelper forskere og vitenskapsmenn med å gjøre dataene sine om til lettfattelige og dynamiske historier, slik at publikum forstår konseptene bedre. Registrer deg nå for å utforske biblioteket med vitenskapelig infografikk.