Jordskjelv er en utbredt naturforeteelse som forekommer regelmessig over hele verden. Ifølge United States Geological Survey (USGS) skjer det hundretusener av jordskjelv hvert år, og de fleste av dem er for svake til at mennesker merker dem.
Hyppigheten av jordskjelv varierer betydelig avhengig av hvor de inntreffer. På grunn av sin plassering på aktive plategrenser opplever enkelte steder, som California og Japan, regelmessige jordskjelv, mens andre bare opplever sporadiske jordskjelv.
Syria og Tyrkia er også utsatt for jordskjelv. Tyrkia ligger på grensen mellom de afrikanske og eurasiske tektoniske platene, mens Syria ligger på grensen mellom de afrikanske og arabiske tektoniske platene.
That’s why they faced a horrible earthquake on February 6, 2023, and it killed over 11,000 people and wounded tens of thousands more. The earthquake’s magnitude reached 7.8, which is considered a very large and potentially destructive earthquake.
Hva er jordskjelvets størrelse?
Størrelsen på et jordskjelv er et mål på størrelsen eller styrken på jordskjelvet som brukes til å angi hvor mye energi jordskjelvet har generert. Magnituden beregnes ved hjelp av størrelsen på de seismiske bølgene og mengden observerte bakkebevegelser.
Richter-skalaen, som ble laget på 1930-tallet av Charles Richter, var i mange år det tradisjonelle målet på jordskjelvstyrke, men i dag har Moment Magnitude Scale i hovedsak erstattet den.
Hvordan måler man jordskjelvets størrelse?
There are many methods for measuring the magnitude of an earthquake, and each approach delivers a different estimate of the earthquake’s size. The following are the most prevalent approaches:
Richter-skalaen
Richter-magnitudeskalaen er basert på den største seismiske bølgen som registreres av et seismometer, og gir en enkelt verdi som beskriver jordskjelvets samlede størrelse.
Den er logaritmisk, noe som innebærer at en liten økning i magnitude gir en betydelig økning i jordskjelvets størrelse. Et jordskjelv med styrke 7,0 er for eksempel ti ganger større enn et jordskjelv med styrke 6,0 og hundre ganger større enn et jordskjelv med styrke 5,0.
Richter-magnitudeskalaen går fra 0 til 9, der tall under 2,0 vanligvis ikke merkes av mennesker, mens tall over 8,0 regnes som store jordskjelv som kan forårsake omfattende skader og katastrofer.
Moment Magnitude-skalaen
The Moment Magnitude Scale was introduced as an alternative to the Richter magnitude scale for determining an earthquake’s magnitude. The Moment Magnitude Scale, as opposed to the Richter magnitude scale, estimates the overall energy generated by an earthquake.
It is based on the seismic moment concept, which is an earthquake magnitude based on the amount of slip (movement) on the fault, the area of the fault that has slid, and the stiffness of the Earth’s crust. The seismic moment is generated from seismic wave measurements and is used to assess the earthquake’s Moment Magnitude.
Momentmagnitudeskalaen er, i likhet med Richters magnitudeskala, logaritmisk, noe som innebærer at en liten økning i magnitude tilsvarer en enorm økning i jordskjelvstørrelse.
Momentmagnitudeskalaen går fra -2,0 til 9,0 og er den mest brukte jordskjelvmagnitudeskalaen, da den måler størrelsen på et jordskjelv mer nøyaktig enn Richters magnitudeskala, spesielt for store jordskjelv som skjer på store dyp.
Mercalli-skalaen
The Mercalli Scale is an earthquake severity scale that depicts the impacts of an earthquake on the Earth’s crust as well as on individuals, buildings, and other structures. The Mercalli Scale is frequently used in combination with the Richter or Moment Magnitude Scale, which are used to determine the earthquake magnitude.
Skalaen er basert på et romertallsystem fra I til XII, der I betyr svake skjelv som ikke merkes av mennesker, og XII betyr ekstremt kraftige skjelv som forårsaker omfattende skader og ødeleggelser. Skalaen tar hensyn til hvilken type underlag jordskjelvet skjer på, hvilke strukturer som rammes og hvor store ødeleggelser det forårsaker.
Kombinasjonen av Mercalli-skalaen og Moment Magnitude Scale eller Richter-skalaen gir en mer helhetlig forståelse av et jordskjelv, både når det gjelder styrke og konsekvenser.
Hvis for eksempel et jordskjelv med høyere momentstyrke inntreffer på et mindre befolket sted eller hvis bakken er mindre utsatt for skader, kan det hende at det ikke gjør like stor skade som et jordskjelv med lavere momentstyrke i et tett befolket område, eller hvis bakken er svært utsatt for skader, kan skadene i denne situasjonen bli større.
That’s why combining the two scales can be the best approach since the Mercalli Scale is based on the observations of individuals who experienced the earthquake and reported the impacts they saw.
Hvordan lokalisere et jordskjelvs episenter?
Seismologene bruker en teknikk som kalles triangulering for å bestemme jordskjelvets episenter.
Tanken bak triangulering er at seismiske bølger fra et jordskjelv beveger seg med ulik hastighet gjennom ulike materialer og ankommer seismografiske stasjoner som befinner seg i ulik avstand fra episenteret. Seismologer kan anslå posisjonen til episenteret ved å studere ankomsttidspunktene for seismiske bølger på flere seismografiske steder.
Jordskjelvets intensitet
| Omfang | Intensitet | Påvirkning | Den gjennomsnittlige frekvensen av jordskjelv |
|---|---|---|---|
| 2,0 eller lavere | Mikro | Føltes sjelden | Over millioner i året |
| 2,0 til 2,9 | Mindre | Litt filt | Over én million per år |
| 3,0 til 3,9 | Mer enn ubetydelig | Følte ofte | Over hundre tusen per år |
| 4,0 til 4,9 | Lys | Følt av de fleste | Over ti tusen per år |
| 5,0 til 5,9 | Moderat | Kan skade dårlige konstruksjoner | Over tusen per år |
| 6,0 til 6,9 | Sterk | Forårsaker skader på moderate, velbygde konstruksjoner | Over hundre per år |
| 7,0 til 7,9 | Større | Forårsaker skader på de fleste bygninger | Ti til tjue per år |
| 8,0 til 8,9 | Flott | Store skader på bygninger | Én per år |
| 9,0 eller mer | Største | Kan få alle bygninger til å kollapse | Ett hvert tiende år eller oftere |
Vi har spesialisert oss på grafiske sammendrag og vitenskapelige figurer som alle er kuratert av forskere.
Grafiske sammendrag kan hjelpe forskere med å formidle kompliserte konsepter, fremheve viktige funn, gjøre forskningen lettere å finne og fremme tverrfaglig arbeid. Forskere kan gjøre studiene sine mer tilgjengelige og forståelige ved å bruke grafiske sammendrag, noe som kan bidra til vitenskapelig fremgang på alle områder.
Hvis du trenger et enkelt verktøy for å generere grafiske abstrakter, kan du bruke Mind The Graph, et brukervennlig verktøy som gjør det mulig for alle, selv de med begrensede designkunnskaper, å produsere grafikk av profesjonell kvalitet.
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.
