The most discussed molecules today in the cannabis news are definitely, THC and CBD. And between these two cannabinoids, CBD is the winner, leaving THC in second place and all the other components of the plant behind.

Faktisk kan vi si at fra hele spekteret av planten, bortsett fra CBD og THC, er terpenprofilen de som kommer på tredjeplass, og overlater nesten ingenting til andre cannabinoider, flavonoider og stoffer som finnes i planten.

This means that the majority of the research available is still focused on the medicinal use of CBD and THC, and just little is left to other substances of the plant.

Likevel er det en økende mengde kunnskap om terpenenes profil, og det ser ut til at de har en betydelig innvirkning på synergieffekt observert på cannabis.

The terpenes are responsible for defining the plant’s fragrance, and its effects on humans are still a brand new research topic with almost no data available. Nonetheless, there is already a terpene list with more than 150 types reported. 

Forskere har forsøkt å katalogisere forskjellige cannabisstammer gjennom morfologisk karakterisering og kjemisk sammensetning, og å studere terpenprofilen er en fin måte å gjøre det på. Disse analysene gjør det mulig for forskere å karakterisere, identifisere og klassifisere cannabisstammer etter forskjeller og likheter i terpenprofilen.

Kvantitative og kvalitative analyser viste imidlertid at det ikke finnes en standard terpenprofil, men at den varierer betydelig, selv fra samme stamme.

Terpenprofilen kan endre seg fra cannabisstamme til cannabisstamme på grunn av genetiske variasjoner og transkriptom profil, og denne siste kan variere som følge av miljøendringer i løpet av plantens levetid.

Til tross for at det er en vindbestøvet plante som naturlig bidrar til variasjonen, har hvordan og hvor planten dyrkes stor innflytelse på dens kjemiske sammensetning, noe som resulterer i planter med forskjellige terpenprofiler fra samme cannabisstamme. 

I tillegg må vi ta i betraktning at fraværet av etablerte standarder for kjemikalieanalyser er en annen faktor som gjør det enda vanskeligere å levere en fullstendig og sammenlignbar analyse, noe som tvinger forskere til å merke flere komponenter som finnes i cannabisterpenprofilen som "ukjente".

Det forskerne vet med sikkerhet, er at hver stamme har sin egen genfamilie for terpensyntase.

Terpensyntase-genfamilien er en gruppe gener som er ansvarlige for syntesen av terpener, eller rettere sagt, for plantens duft. Noen genetiske studier har rapportert om mer enn 30 forskjellige gener i cannabisterpensyntasefamilien, og noen gener er flerproduktenzymer som syntetiserer flere terpener. 

Hver stamme har sitt eget familiegenom, og innenfor disse genene kan transkriptomsekvensene følge tilfeldige synteseprosesser, og forskerne vet fortsatt ikke hvorfor og hvordan denne tilfeldige aktiviteten påvirkes.

I tillegg kan enkelte ikke-enzymatiske prosesser som oksidasjon, varme eller UV-stråling påvirke strukturell omorganisering av terpenmolekyler, noe som (igjen) gir et nytt nivå av variasjon i planteprofilen.

Terpener er (for det meste) hydrokarboner, produkter av terpensyntaseenzymer.

De består av enheter av isopren, a molecule with the chemical formula C5H8.

Det finnes to store grupper av terpener, monoterpener og sesquiterpener.

The monoterpenes structure is formed by terpenes with two units of isopren, mens sesquiterpenene består av terpener med tre enheter av isopren.

Terpenene som dannes av bare to enheter av isopren er den mest flyktige gruppen, og av den grunn går en stor del tapt når planten tørkes (noe som legger til et annet variasjonsnivå), noe som gjør det vanskelig å få den virkelige konsentrasjonen av monoterpener i en cannabisstamme.

Tre terpener som er svært dominerende blant ulike stammer, er myrcen (monoterpen), β-karyofyllen og α-humulene (sesquiterpener).

Andre viktige terpener er α-pinen (monoterpen), bisabolol og (E)-β-farnesen (begge sesquiterpener), limonen og linalool (begge monoterpener).

I tillegg til duftegenskapene har noen studier rapportert at terpener har antimikrobielle egenskaper.

cannabinoider og terpener produseres av hunnplanter av cannabis i kjertelformede trikomer.

A studie publisert av tidsskriftet Industrial Crops and Products i 2019var den første studien som beskrev den antimikrobielle effekten av terpener alene, og dens synergieffekt i kombinasjon med konvensjonelle antibiotika og antimykotika som er tilgjengelige på markedet. 

Studien fant sted i Marokko ved hjelp av cannabis sativa Maroccan, og identifiserte 24 forskjellige kjemiske komponenter som tilhører terpenprofilen, der 57% var sesquiterpener, 16% monoterpener og 13% oksygenerte sesquiterpener.

Forskerne viste at terpenprofilen som ble funnet, ikke stemte overens med tidligere studier av samme stamme, og denne variasjonen ble tilskrevet miljøfaktorer som geografisk opprinnelse, plantens alder og jordsmonnets sammensetning. Planten viste også moderat antimikrobiell effektivitet mot bakteriestammer, og når den ble brukt i kombinasjon med antibiotika, reduserte den minste hemmende konsentrasjon fra 2 til 64 ganger avhengig av den testede mikroorganismen.

Den Følgeeffekt bekrefter at cannabiskomponenter som cannabinoider og terpener har betydelige og bedre terapeutiske effekter når de kombineres enn når de er adskilt, og spesielt for terpener gjelder dette.

Terpener alene har ingen smertestillende effekt, og til tross for at enkelte studier har vist at monoterpener kan blokkere tumordannelse eller hemme utviklingen av cellesyklusen, er konsentrasjonen av monoterpener som er nødvendig for å oppnå effekten ekstremt høy.

Cannabinoider har også vist seg å ha en antitumor-effekt, men det finnes ingen entydige data som viser at cannabinoider sammen med terpener faktisk gir antitumorrespons.

Frem til i dag finnes det ingen velprøvd teori som forklarer mekanismen som fører til følgeeffekten av cannabinoider og terpener.

Nevertheless, along with a positive perspective, we continue to wish for more studies focused on less famous components of the cannabis plant such as the terpenes, cannabinoids, and flavonoids. These studies could give the scientific community data about the hele spekteret av cannabismolekyler, allowing scientists and medical professionals to have a better and complete understanding of the plant and its therapeutic possibilities.

Referanser 

BOOTH, J. K.; BOHLMANN, J. Terpener i Cannabis sativa - fra plantegenomet til mennesker. Plantevitenskap, v. 284, s. 67-72, 1. juli 2019.

Did you see the chemical structure in the infographic? We recently updated our database and now you have 110 million molecules at your disposal with just one click.

Legg til en kjemisk struktur i det vitenskapelige bildet ditt nå ved å ved å klikke her.

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler