Typer av forskningsdesign: En komplett oversikt som hjelper deg

Jakten på kunnskap har alltid tatt form av forskning, uansett hva det dreier seg om. Noen ganger fører forskning til gjennombrudd innen vitenskap, teknologi eller oppdagelse av nye arter.

På grunn av den alvorlige situasjonen der koronaviruset herjer i verden, har forskere utført en enorm mengde forskning for å finne en vaksine mot sykdommen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på ulike typer forskningsdesign og deres ulike aspekter.

Hva er forskningsdesign?

Når vi definerer forskning som en innsamling av informasjon og tar hensyn til metodene, ser vi at forskning inneholder viktig informasjon om emnet.

It is a set of facts gathered through formulating a thesis and followed up with structured findings based on the same hypothesis. You can do academic research or scientific research. Let’s take a closer look at what a research design is.

Forskningsutfordringer som organisasjoner står overfor, påvirker ofte forskningsdesignet snarere enn omvendt. Når et forskningsprosjekt utformes, bestemmes det hvilke verktøy som skal brukes, og hvordan de skal brukes.

I forskningsdesignet skisserer du en måte å innlemme alle elementene i studien i et omfattende og sekvensielt rammeverk. På denne måten sikrer du at forskningen din vil løse det ønskede problemet på en effektiv måte.

Det legger grunnlaget for datainnsamling, evaluering og rapportering. Husk at designet du velger, avhenger av forskningsproblemet!

Elementer i forskningsdesign: Rammeverket

En forsker kan bruke et forskningsdesign til å begi seg ut på en reise inn i mysterienes verden, samtidig som han eller hun bruker en strukturert tilnærming underveis.

Forskere tar lignende avgjørelser når de velger tilnærming fra en rekke ulike metoder for å bestemme hvilken type forskning som skal utføres, omtrent som en arkitekt som bestemmer hvordan en bygning skal utformes.

La oss derfor se på hvilke elementer som er de viktigste hensynene som enhver forsker bør ta i sitt forskningsdesign.

Disse elementene er avgjørende:

En tydelig formålsparagraf
Metode for analyse av innsamlede opplysninger
Typer av forskningsmetoder
En liste over potensielle hindringer for forskning
Innsamling og analyse av forskningsdata: metoder som skal implementeres
En oversikt over objektivitetens tidslinje
En vurdering av analysen
En oversikt over studiens rammer

Ved hjelp av elementene som er listet opp ovenfor, kan man utvikle et overordnet perspektiv på forskningen, ettersom det etablerer en logisk struktur.

Kjennetegn ved forskningsdesignet: Kjennetegnene

Validiteten til ethvert forskningsdesign avhenger av hvor robuste resultatene er. For å få nøyaktige data er det viktig å oppnå størst mulig nøytralitet og sikre forskningsresultatene mot forutinntatte tolkninger.

Det er viktig at resultatene av studien din kommer et bredt spekter av mennesker til gode, ikke bare et mindretall. For å verifisere dette bør du sørge for at utvalget er stort nok, og for sikkerhets skyld bør du ta høyde for en viss feilmargin.

Your study’s success depends on a proper research design. Accurate and unbiased insights are provided by thorough and well-designed research studies. Four key characteristics of good research design include:

Nøytralitet: I løpet av arbeidet med å utforme forskningen din kan det være nødvendig å spekulere i hva slags data du forventer å samle inn. Forskningen din bør gi nøytrale resultater som er fri for forutinntatte meninger (Upartiske resultater). Ta hensyn til meninger om det endelige evalueringsresultatet og de avledede resultatene fra ulike kilder, og se om de stemmer overens med funnene. På denne måten blir forskningsresultatene nøytrale, noe som gjør studien mer gyldig og pålitelig.

Pålitelighet: Etter å ha gjennomført den samme undersøkelsen med jevne mellomrom, forventes det at resultatene forblir de samme. For å få resultater av høy kvalitet bør datainnsamlingsdesignet ditt derfor omfatte metoden for å utvikle forskningsspørsmål. Hvis designet er pålitelig, kan du generere de forventede resultatene.

Gyldighet: Vi har en rekke måleverktøy til rådighet. Bare de verktøyene som er egnet til å måle effektivitet, gjør det mulig for en forskningsdeltaker å bestemme resultater i samsvar med forskningens mål. Vurderinger utledet fra denne tilnærmingen vil da være troverdige og gyldige.

Generalisering: Du bør ikke begrense studien din til en liten gruppe mennesker, men heller bruke det du har lært fra designet ditt på en stor populasjon. Med generalisering mener vi at du kan gjennomføre undersøkelsen når som helst på en hvilken som helst demografisk gruppe med samme grad av nøyaktighet.

For å skape et effektivt forskningsdesign må de ovennevnte faktorene balanseres blant respondentene. På den måten vil man få en mer omfattende og nøyaktig studie som er forståelig for et større publikum.

De viktigste kategoriene av forskningsdesign

For å velge den beste modellen for en studie er det viktig at forskeren forstår de ulike typene forskningsdesign. Designet ditt kan grovt sett, i likhet med forskningen som helhet, kategoriseres i kvalitative og kvantitative, fleksible og faste.

Kvalitativ: research based on mathematical calculations that determine correlations between data and observations. The statistical method can be employed to prove or disprove theories that are related to phenomena that occur organically. For example, researchers use qualitative methods to determine “why” certain theories are valid, as well as “what” respondents think about it. Such information enables a researcher to come to a final understanding with sufficient evidence.

Kvantitativ: forskning som samler inn empiriske data for å generere informasjon som kan brukes som beslutningsgrunnlag. Tallene gir et bedre perspektiv på viktige organisatoriske beslutninger. Det er avgjørende at organisasjoner gjennomfører kvantitativ forskning for å komme videre. Evaluering og metaanalyse av data baserer seg hovedsakelig på grafer, figurer og kakediagrammer. Analyse og informasjon som utledes av presise talldata og statistikk, kan være svært nyttig for å bestemme virksomhetens fremtidige retning.

- KVALITATIV	- KVANTITATIV
Legger vekt på å utvikle teorier og hypoteser.	Legger vekt på å sette teorier og hypoteser til forsøket.
Å utføre analysen innebærer å oppsummere og kategorisere, og tolkning av data.	Analyse av dataene krever bruk av matematikk og statistikk.
Det meste av informasjonen uttrykkes i tekst.	Den vanligste uttrykksformen er med tall, grafer og tabeller
Det er bare nødvendig å svare fra en liten gruppe mennesker.	Det må være mange deltakere.
Utforske problemer som ikke er undersøkt og foreslå nye løsninger.	Evaluere ytelsen av nye behandlinger og programmer, eller produkter.

Fast og fleksibelt forskningsdesign

Man kan også skille mellom faste og fleksible forskningsdesign. Studiedesign kan deles inn i to kategorier: kvantitativ (fast design) og kvalitativ datainnsamling (fleksibelt design).

Når du bruker et fast studiedesign, forstår du designet allerede før datainnsamlingen begynner. Det finnes nesten ingen tilfeldig valgte utfall.

På den annen side gir fleksible design større svarfrihet, for eksempel ved at respondentene må gi sine egne svar i stedet for å velge blant forhåndsbestemte svar.

Derfor kan forskningsdesign kategoriseres i fem typer.

1. Deskriptivt forskningsdesign

I et deskriptivt forskningsdesign gir forskeren en grundig forklaring/beskrivelse av det han eller hun forsker på. Datainnsamling, analyse, bearbeiding og presentasjon av data er rent teoretisk i denne typen forskningsdesign.

En teoribasert tilnærming er en tilnærming der forskeren er spesielt opptatt av temaet forskningen fokuserer på. Tilnærmingen brukes til ulike studier, for eksempel casestudier, dybdeobservasjoner og spørreundersøkelser.

Det gir forskeren en logisk måte å formulere problemet på, slik at andre bedre kan forstå begrunnelsen for å gjennomføre denne typen forskning.

When you don’t have a clear problem statement, your research is exploratory rather than descriptive. A good example of this type of research design would be: What is the prevalence of Covid disease among population XYZ?

2. Design for korrelasjonsforskning

Et korrelasjonsdesign fokuserer på sammenhengen mellom ulike faktorer uten at forskeren kan påvirke noen av dem. Denne typen studier involverer minst to ulike grupper av data i stedet for et eksperiment.

Når man evaluerer sammenhengen mellom to variabler, gjøres det ingen generaliseringer; statistisk analyse brukes for å fastslå denne sammenhengen. Positive, negative eller null korrelasjoner kan være resultatet av korrelasjonsstudier.

For eksempel kan kasus-kontrollstudier og prospektive studier gjennomføres med denne teknikken.

Det er lettere å samle inn data fra den virkelige verden når man bruker korrelasjonsdesign. Dermed kan resultatene brukes eksternt på en gyldig måte i faktiske scenarier.

Flere scenarier egner seg for korrelasjonsstudier, for eksempel:

Undersøke sammenhenger som ikke er årsak-virkning
Undersøke årsaks- og virkningsforhold mellom faste enheter

3. Eksperimentell forskningsdesign

I eksperimentell forskning brukes to sett med variabler for å bestemme utfallet av studien.

For å måle forskjeller mellom det første og det andre settet fungerer det første settet som en konstant. Felteksperimenter, kontrollerte eksperimenter eller kvasieksperimenter er alle eksempler på denne typen forskningsdesign som etablerer en sammenheng mellom to variabler.

Resultatet er at forskeren undersøker hvordan en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel. Du kan for eksempel undersøke forholdet mellom pris (en uavhengig variabel) og merkevarelojalitet (en avhengig variabel).

Et forskningsdesign av denne typen bidrar vanligvis til å besvare et forskningsspørsmål ved å kontrollere de uavhengige variablene og studere hvordan de påvirker de avhengige variablene.

4. Diagnostisk forskningsdesign

Blant de ulike typene forskningsdesign er diagnostisk forskning utformet for å finne årsaken til en bestemt tilstand eller hendelse.

Hvis du finner ut hvordan spesifikke problemer eller utfordringer skyldes andre faktorer, kan du få en dypere forståelse av kundenes problemer.

Det er vanligvis tre trinn i denne utformingen - (1) oppstart av problemet, (2) diagnose av problemet og (3) løsning av problemet.

5. Forklarende forskningsdesign

Igjen, navnet taler for seg selv. Ved hjelp av et forklarende forskningsdesign kan forskeren utdype, undersøke og forklare sine begreper og teorier.

Forskningsdesign av denne typen brukes til å undersøke de ukjente sidene ved et spesifikt tema og avdekke svarene. I et nøtteskall gir denne applikasjonen oss informasjon om hvordan vi finner de minste informasjonsfragmentene.

Ved å bruke denne tilnærmingen kan forskerne danne seg et bredt bilde og bruke denne informasjonen til å identifisere fremtidige problemstillinger raskere. Forklarende forskningsmetoder inkluderer:

Analyse av litteratur
Et dybdeintervju
Å ha en fokusgruppe
Analyser av casestudier

En forsker som replikerer en eksisterende markedsundersøkelse, forventer de samme resultatene. Lag en liste over hvilke spørsmål du vil stille deltakerne i undersøkelsen, og inkluder dem i forskningsdesignet.

Ved å sette denne standarden kan du sikre resultatet av forskningen din. Den eneste måten å oppnå de resultatene du ønsker, er å sørge for at designet er pålitelig. Når du har analysert temaet og hvor nyskapende det er, kan du bestemme hvilken type forskningsdesign du ønsker. (Les veiledningen vår om hvordan skrive en forskningsoppgave)

Typer av forskningsdesign gruppert etter kategorier av deltakere

Kvaliteten på grupperingen av deltakerne kan også brukes til å kategorisere ulike typer forskningsdesign. Utvalgsstørrelsen og hvordan deltakerne grupperes, avhenger av forskningshypotesen.

Det er vanligvis minst én eksperimentell gruppe og én kontrollgruppe i en forskningsstudie basert på eksperimentelt design. Forestill deg at i en studie for Covid-vaksine vil én gruppe få behandling og en annen ikke. Du skjønner hva jeg mener.

Det finnes fire typer forskningsdesign basert på gruppering av deltakere:

1. Kohortstudie

Deltakerne i en kohortstudie hentes fra en gruppe individer med lignende egenskaper, og de studeres med forhåndsbestemte tidsintervaller. Deltakerne i en panelstudie har et felles kjennetegn (samme sykdom eller gen).

2. Tverrsnittsstudie

Forskning innen samfunnsvitenskap, medisin og biologi bruker ofte tverrsnittsstudier. Data i dette designet er enten samlet inn fra personer som helhet, eller fra et statistisk signifikant utvalg av personer i et bestemt intervall.

3. Longitudinell studie

I longitudinell forskning observeres de samme variablene gjentatte ganger over en kortere eller lengre periode. I de fleste tilfeller er det snakk om observasjonsstudier, men det kan også gjennomføres longitudinelle, randomiserte eksperimenter.

4. Tverrsekvensiell studie

Tverrsekvensielle forskningsdesign integrerer både longitudinelle og tverrsnittstilnærminger. På denne måten kan noen av de grunnleggende svakhetene ved de to tidligere nevnte designene utbedres.

Hvordan påvirker det arbeidet ditt?

Forskningsdesign definerer en disiplinert tilnærming eller metode for å utføre ulike oppgaver i en forskningsstudie. Formålet med å designe et forskningsprosjekt er å hjelpe forskeren med å nå sine mål uten å avvike fra planen. Prosessen utformes på en helhetlig måte.

Komponentene i et forskningsdesign av høy kvalitet må fungere sammen på en harmonisk måte. Forskningens mål og resultater må være i tråd med det teoretiske og konseptuelle rammeverket.

Når en forsker utarbeider et forskningsdesign (eksperimentdesign), kan han eller hun enkelt formulere målene for eksperimentet.

Målet med et godt forskningsdesign er å hjelpe forskeren med å nå målene i tide og å finne den mest effektive løsningen på forskningsproblemet.

Forskere kan utføre alle oppgavene de skal gjøre med begrensede ressurser på en mer effektiv måte ved hjelp av en designstrategi.

Et godt forskningsdesign gjør det sannsynlig at en studie er nøyaktig, pålitelig, konsistent og legitim.

Helt fra starten av forskningsprosjektet er forskeren fornøyd, trygg og føler seg vellykket.

Feil reduseres, og skjevheter elimineres.

Det høye detaljnivået i alle faser av forskningsprosessen gjør studien mer informativ og effektiv.

Med en forskningsplan er det enklere å ta de riktige beslutningene i alle faser av en studie.

På denne måten kan man avgjøre hvilke oppgaver som er viktige og hvilke som er mindre viktige.

Videre gjør designet det mulig for forskeren å finne svar på det ukjente og oppnå et godt resultat. Deretter kan publisering og eksponering finne sted.

Et godt forskningsdesign, egnede metoder og nøyaktig datainnsamling er avgjørende for at studien skal bli vellykket. I tillegg bør kildene du bruker til analysen, være troverdige.

Først da kan du trekke gyldige og pålitelige slutninger. Det er ingen tvil om at forskning har potensial til å føre til løsninger på praktisk talt alle problemer i verden.

Det er viktig å forstå ulike typer forskningsdesign for å kunne gjennomføre oppgaven din, da det vil hjelpe deg med å få større innsikt i temaet du forsker på.

Avsluttende merknad

Det er viktig å huske på at forskningsdesignet utgjør planen for studien. Alle nødvendige forutsetninger for forskningen legges i dette designet, og det vil gi mer positive resultater. Skriv ned alle spørsmålene, målene og målgruppen som skal delta i diskusjonen.

Vi håper at denne veiledningen har gjort forskningsdesign enklere for deg.

Yet guess what, it’s much easier to start working with a template, right? In fact, Mind the graph is your one-stop solution. We provide templates, graphical illustrations, and everything you will need for your scientific endeavors. To know more find us her.

Typer av forskningsdesign: En oversikt

Hva er forskningsdesign?

Elementer i forskningsdesign: Rammeverket

Kjennetegn ved forskningsdesignet: Kjennetegnene

De viktigste kategoriene av forskningsdesign