Litteraturkartlegging i vitenskapelig forskning: En omfattende gjennomgang

Litteraturkartlegging er en prosess som går ut på å analysere og visualisere den vitenskapelige litteraturen om et bestemt tema for å identifisere forskningshull, forbedre samarbeidet og gi et bedre beslutningsgrunnlag.

I denne artikkelen lister vi opp fem fordeler med litteraturkartlegging for forskere, og viser deg hvilke typer kartleggingsverktøy du kan bruke for å spare tid og finne bedre dokumentasjon.

Hva er litteraturkartlegging?

Litteraturkartlegging er en prosess som innebærer å analysere og visualisere vitenskapelig litteratur om et bestemt tema. Det omfatter systematisk søk, innsamling og gjennomgang av relevante studier, artikler og bøker som er publisert innenfor et bestemt felt eller fagområde.

Formålet med litteraturkartlegging er å gi en omfattende oversikt over den nåværende kunnskapsstatusen om et tema, identifisere hull i litteraturen og potensielle områder for fremtidig forskning. Det kan være nyttig for dem som ønsker å gjennomføre en systematisk gjennomgang, utvikle et forskningsforslag eller utforske nye forskningsområder.

Fordeler med litteraturkartlegging

Her er fem fordeler med litteraturkartlegging for forskere:

Identifisere forskningshull: Litteraturkartlegging hjelper forskere med å identifisere hull i eksisterende forskning og finne områder som krever ytterligere undersøkelser.
Visualiser forskningslandskapet: Ved å lage visualiseringer av den vitenskapelige litteraturen kan forskere se sammenhengene mellom ulike forskningstemaer.
Spar tid: Litteraturkartlegging kan hjelpe forskere med å spare tid ved å gi en oversikt over litteraturen om et bestemt emne, inkludert relevante studier og dobbeltarbeid.
Forbedre samarbeidet: Litteraturkartlegging kan hjelpe forskere til å samarbeide mer effektivt ved å gi en felles forståelse av forskningslandskapet. Dette forbedrer kommunikasjonen og forenkler arbeidsflyten mellom ulike fagområder.
Informere beslutningstakere: Litteraturkartlegging kan hjelpe forskere til å ta velbegrunnede beslutninger. Dette kan være spesielt nyttig for politikere og andre beslutningstakere som må ta beslutninger basert på vitenskapelig dokumentasjon.

Typer av litteraturkartlegging

Kartlegging av funksjoner

Feature mapping er en teknikk som først og fremst brukes innen dataanalyse og maskinlæring for å identifisere mønstre og sammenhenger mellom funksjoner i et datasett. Teknikken går ut på å analysere dataene og plotte inn sammenhengene mellom de ulike funksjonene i datasettet på et kart eller diagram.

Noen av de viktigste funksjonene er

Identifisering av relasjoner: Funksjonskartlegging kan bidra til å identifisere sammenhengene mellom ulike funksjoner eller variabler i et datasett. Dette kan gi bedre modellering og prediksjon av resultater.
Mønstergjenkjenning: Ved å plotte sammenhengene mellom funksjonene i et datasett kan funksjonskartlegging bidra til å identifisere mønstre og avvik som kanskje ikke er umiddelbart synlige i rådataene.
Visualisering: Feature mapping innebærer ofte å lage visuelle representasjoner av forholdet mellom funksjonene i et datasett. Dette kan gjøre dataene enklere å forstå og tolke.
Dimensjonsreduksjon: Når du arbeider med store datasett med mange funksjoner, kan feature mapping bidra til å redusere dimensjonaliteten til dataene. Dette kan bidra til å forenkle dataene og gjøre dem enklere å analysere.
Gruppering av data: Funksjonskartlegging kan også bidra til å identifisere grupper eller klynger av datapunkter som har lignende funksjoner. Dette kan muliggjøre mer målrettet analyse og modellering av spesifikke grupper i datasettet.
Utvelgelse av funksjoner: Funksjonskartlegging kan bidra til å velge ut de viktigste funksjonene i et datasett. Ved å identifisere relasjonene mellom funksjonene kan forskerne finne ut hvilke funksjoner som er mest relevante for de resultatene de prøver å forutsi.

Kartlegging av emnetre

Emnetre er en teknikk som brukes til å visualisere og organisere forholdet mellom ulike emner eller temaer innenfor et større emneområde. Det innebærer å lage en hierarkisk struktur av emner, med mer generelle emner øverst og mer spesifikke underemner som forgrener seg nedover.

Kartlegging av innhold

Innholdskartlegging er prosessen med å lage en visuell fremstilling eller et kart over innholdet i et dokument, et nettsted eller en annen informasjonskilde. Det innebærer å bryte ned innholdet i sine bestanddeler, organisere det i henhold til en logisk struktur og presentere det på en brukervennlig og lett tilgjengelig måte.

Taksonomisk kartlegging

Taksonomisk kartlegging er prosessen med å tilordne ulike taksonomiske kategorier til spesifikke objekter eller organismer basert på deres egenskaper, trekk og andre kjennetegn. Denne kartleggingen gjør det mulig å organisere og identifisere ulike arter og hjelper forskere og vitenskapsmenn med å gjennomføre ulike studier og eksperimenter knyttet til klassifisering, evolusjon og mangfold.

Konseptkartlegging

Konseptkartlegging er en visuell fremstilling av relasjonene mellom begreper og ideer på et bestemt område. Det innebærer å identifisere nøkkelbegreper og organisere dem i en hierarkisk struktur. Det kan bidra til å identifisere kunnskapshull og hjelpe til med å utvikle nye teorier.

Retorisk kartlegging

Retorisk kartlegging er en prosess som brukes i kommunikasjonsstudier og kritisk diskursanalyse for å analysere diskursens struktur og innhold. Det innebærer å lage en visuell fremstilling eller et diagram av en tekst eller tale som identifiserer de ulike komponentene, for eksempel argumenter, påstander, bevis og retoriske strategier som brukes for å overtale publikum. Retorisk kartlegging gjør det mulig for forskere å forstå hvordan taleren eller skribenten bruker språk og overtalelsesteknikker for å påvirke publikums oppfatninger og holdninger.

Kartlegging av siteringer

Siteringskartlegging innebærer å spore siteringshistorikken til en bestemt artikkel og identifisere artiklene som har sitert den. Dette kan bidra til å kartlegge artikkelens innvirkning på fagfeltet og identifisere relatert forskning.

Verktøy for litteraturkartlegging

Sitat Gecko: Citation Gecko er et nettbasert verktøy som lar brukerne raskt og enkelt søke etter og laste ned sitatdata fra ulike akademiske databaser. Det effektiviserer og forenkler prosessen med å finne og organisere sitater til forskningsprosjekter.
Oppfordrende: Inciteful er et litteraturkartleggingsverktøy som visualiserer siteringsnettverk og identifiserer viktige forfattere og artikler innenfor et bestemt forskningsfelt. Verktøyet kan brukes til å utforske litteraturen om et spesifikt tema og til å identifisere hull i forskningen.
OpenKnowledge: OpenKnowledge er en nettbasert plattform for deling og oppdagelse av forskningsartikler og annet vitenskapelig materiale. Her kan brukerne søke etter og laste ned dokumenter og komme i kontakt med andre forskere som arbeider innenfor samme fagfelt.
ConnectedPapers: ConnectedPapers er en søkemotor som lar brukerne utforske siteringsnettverk og oppdage de mest innflytelsesrike artiklene og forfatterne innen et bestemt felt. Den bruker siteringsinformasjon til å avdekke sammenhenger mellom ulike artikler og til å foreslå potensielt relevante artikler å lese.
LitMaps: LitMaps er et kartleggingsverktøy som lar brukerne utforske sammenhengene mellom ulike artikler og begreper innenfor et bestemt fagfelt. Verktøyet visualiserer sammenhengene mellom ulike vitenskapelige artikler og hjelper brukerne med å utvikle en dypere forståelse av de underliggende temaene og konseptene innenfor et bestemt felt.
Lokalt referansenettverk: Local Citation Network er et verktøy for å kartlegge forholdet mellom ulike artikler og forfattere innenfor et bestemt geografisk område. Det gir brukerne mulighet til å utforske den pågående forskningen i en bestemt region og identifisere potensielle samarbeidspartnere og finansieringskilder.
CoCites: CoCites er et litteraturkartleggingsverktøy som identifiserer de mest siterte artiklene og forfatterne innenfor et bestemt felt. Verktøyet gir brukerne mulighet til å utforske forholdet mellom ulike artikler og identifisere viktige forskningsområder.
VOSviewer: VOSviewer er et verktøy for å visualisere siteringsnettverk og identifisere nøkkelforfattere, artikler og begreper innenfor et bestemt forskningsfelt. Brukerne kan utforske forholdet mellom ulike artikler og identifisere områder med overlapping og potensielt samarbeid.
ResearchRabbit: ResearchRabbit er et nettbasert forskningsverktøy som lar brukerne søke etter og samle vitenskapelige artikler og annet forskningsmateriale. Det effektiviserer forskningsprosessen ved å hjelpe brukerne med å finne relevante artikler og organisere og kommentere funnene sine.

Profesjonell og tilpasset design for dine publikasjoner

Profesjonell og spesialtilpasset design er avgjørende for vitenskapelige publikasjoner fordi det hjelper forskere med å formidle forskningsresultatene sine på en effektiv måte. En godt designet publikasjon tiltrekker seg ikke bare leserens oppmerksomhet, men formidler også informasjonen på en tydelig og forståelig måte.

Med Mind the Graphkan forskere enkelt lage egendefinerte illustrasjoner, grafer, diagrammer og diagrammer som tydelig presenterer forskningsresultatene deres. Plattformen inneholder et stort bibliotek med vitenskapelige illustrasjoner som både er vitenskapelig korrekte og visuelt tiltalende.

Plattformens enorme bibliotek med illustrasjoner, brukervennlige grensesnitt og samarbeidsfunksjoner gjør den til et viktig verktøy for forskere som ønsker å kommunisere forskningsresultatene sine på en effektiv måte.