I vitenskapelige tekster er det viktig å bruke korrekt terminologi. På grunn av den eksisterende taksonomien bruker forskere derfor standardtermer.
Navngivning og klassifisering av planter og dyr har eksistert opp gjennom historien, men det har ikke alltid vært standardisert.
På 1700-tallet ga forskere som Carl von Linné viktige bidrag til etableringen av et internasjonalt system for hvordan vitenskapelige navn skal skrives.
Det er gjort så mange nye oppdagelser om organismene at det er vanskelig å navngi dem, og derfor ble taksonomi og vitenskapelig nomenklatur etablert.
I et moderne taksonomisk system er det mulig å referere til samme art, uavhengig av hvilket språk man snakker. Innen vitenskapen er dette rammeverket retningsgivende for all forskning som tar sikte på å få en bedre forståelse av levende organismer og hvordan de samhandler.
Slik skrives vitenskapelige navn
It is essential to understand that a scientific name for a species – whether plant, animal, bacterium, fungus, etc. – is composed of two parts: one genus, two genera, and then the specie’s name, known as binomial nomenclature.
Hvordan fungerer binomisk nomenklatur?
I 1753 introduserte Linné sin binomiske nomenklatur, som siden har fått stor utbredelse.
Biologiske arter er merket med latinske navn som inneholder to nøkkelelementer:
"Det er den slekt etterfulgt av arter"
Grunnregelen for hvordan vitenskapelige navn skrives
- Slektsnavnet skal etterfølges av artsnavnet.
- Alle navn skal skrives i kursiv.
- Ikke bruk store bokstaver på noe annet enn slektsnavnet.
[Vær imidlertid oppmerksom på at et vitenskapelig navn kan inneholde et underart, hvis det er relevant for å identifisere arten].
Navnene på alle vitenskapelige organismer er definert av internasjonale koder.
Eksempel: Det vitenskapelige navnet på tigeren er Panthera tigris
Et vitenskapelig navn på latin, for eksempel Panthera tigris, skrives alltid i kursiv, og det første ordet skrives med stor forbokstav.
Her brukes Panthera for å angi slekten og tigris for å angi arten. Kombinasjonen av disse to elementene utgjør tigerens vitenskapelige navn.
Klassifiseringssystemet har syv klasser
Det er bare slekt, art og underart (hvis det er aktuelt) som bidrar til taksonomien, den vitenskapelige binomiske standardnomenklaturen. Ta for eksempel tiger.
- Kongeriket: Animalia - alle dyr er inkludert i denne kategorien.
- Phylum: Chordata (klasse av virveldyr) - dyr med akkorder og ryggrad tilhører denne klassifiseringen.
- Klasse: Pattedyr - pattedyr med hår og melkekjertler faller inn under denne kategorien.
- Bestill: Carnivora, som omfatter alle typer rovdyr.
- Familie: Felidae - tamkatter og villkatter tilhører denne familien.
- Slekt: Panthera - en kategori av store, brølende katter.
- Arter: Tigris - en bestemt type storkatt som jakter og er vill.
Det finnes i dag fem av de åtte anerkjente underartene av tiger (bengalsk tiger, amurtiger, indokinatiger, sumatratiger og sørkinesisk tiger). De fysiske egenskapene til disse underartene er forskjellige, og det samme gjelder deres geografiske utbredelse, hårtyper og striper.
Formatering av vitenskapelige navn for akademisk skriving
Kursivering
Det kan være forskjeller mellom stilarter og publikasjoner. Det er nesten alltid nødvendig å kursivere et dyrs eller en plantes vitenskapelige navn. Det er en grunnleggende retningslinje for hvordan vitenskapelige navn skrives.
Kapitalisering
På samme måte skal du bruke stor forbokstav for slekten i begynnelsen av et vitenskapelig navn. Du bør bruke små bokstaver for arter og underarter.
Bruk av forkortelser for slektsnavn
Når slekten brukes for første gang, er det mulig å forkorte navnet: Panthera t. Tigris for bengalske tigre. Vennligst ikke forkort navnet hvis du lister opp arter som har samme bokstav, men som tilhører forskjellige slekter.
Klassifiseringer av taksonomi over slekt
Generelt skal høyere taksonomiske nivåer skrives med stor forbokstav (familie, orden, klasse, fylum eller divisjon og rike), men de skal ikke kursiveres. Det finnes imidlertid noen spesialtilfeller: bakterier, sopp og virus skal også kursiveres på familienivå.
Underart
I likhet med arten er underarten konsekvent skrevet med små bokstaver og kursiv. Når både art og underart er den samme, som i tilfellet med tigeren Panthera tigris tigris, er det ikke nødvendig å bruke artsforkortelsen, slik tilfellet er med Panthera t. Tigris.
Art ukjent eller ikke spesifisert
An unidentified species should be abbreviated with “sp.” It is pluralized as “spp.” For instance, the forest was home to many Cladonia species (Cladonia spp.). The “sp.” and “spp.” do not appear in italics. When a species is described for the first time, it is referred to as “sp. Novo.”
Navnene på oppdagerne
Following the scientific name is sometimes the abbreviation or full name of the researcher who coined the species or discovered the organism (e.g., “. Carolus Linnaeus, an eminent scientist whose name was Latinized, was abbreviated to “L.”: “Juncus inflexus L.”). The scientist or the individual’s name is not to be italicized.
En konsekvent tilnærming
Konsistens er et viktig aspekt ved vitenskapelig skriving. Det er viktig at du er konsekvent uansett om du bruker det vanlige eller det vitenskapelige navnet. Sjekk retningslinjene for manuskriptet ditt nøye før du sender det inn.
Det finnes ulike formater for referanser og sitater, overskrifter og avsnittsrekkefølge. Når du skriver vitenskapelige navn, kan du være sikker på at formatet er det samme uansett hvor de er publisert, uansett hvilket tidsskrift du har tenkt å bruke. Du kan følge reglene som er skissert ovenfor for å sikre konsistens.
Så med disse reglene og enkle instruksjonene om hvordan vitenskapelige navn skrives, vil du forhåpentligvis ikke ha noen problemer med å skrive eller forstå dem.
Hvis du er i gang med en ny oppgave og likte denne artikkelen, må du ikke glemme å ta en titt påForskningsoppgave: Slik skriver du fra bunnen av i 5 enkle trinn'.
Hvis du vil ha en skikkelig guide, finner du her en fantastisk e-bok for å hjelpe deg med å skrive en fantastisk oppgave.
Du kan også se noen nyttige videoer på vår YouTube-kanal. Som denne om hvordan du bruker typografi i en vitenskapelig infografikk.
Slik bruker du typografi i en vitenskapelig infografikk
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.