Hva er triangulering i forskning? Veien til pålitelige funn

One word stands out as a beacon for researchers seeking reliable and solid results in the broad universe of research methodology: triangulation. This powerful technique has become more widely recognized and significant in a wide range of fields, providing a pathway to improve the validity and reliability of research findings. Triangulation enables researchers to reduce biases, increase the depth of research, and eventually reach more trustworthy and thorough conclusions by merging diverse sources of data, methodologies, and perspectives.

Målet med denne artikkelen er å svare på spørsmålet "hva er triangulering i forskning?" ved å klargjøre begrepet og identifisere dets veiledende prinsipper, teknikker og formål.

Hva er triangulering i forskning?

Forskningstriangulering er prosessen med å undersøke et forskningstema eller fenomen fra flere vinkler, datakilder eller metoder. For å forbedre forskningsresultatenes gyldighet, pålitelighet og grundighet innebærer det å kombinere flere metoder og informasjonskilder.

Begrepet triangulering kommer fra landmåling, der det brukes for å finne den nøyaktige posisjonen til et objekt ved hjelp av en rekke referansepunkter. På samme måte har triangulering i forskning som mål å skape en helhetlig og grundig forståelse av et emne ved å undersøke det fra ulike perspektiver.

Forskere forsøker å redusere svakheter og skjevheter ved en enkelt metode eller datakilde ved hjelp av triangulering. De kan bruke triangulering for å kryssvalidere resultater, oppdage mønstre eller avvik og utvikle en mer helhetlig forståelse av forskningstemaet.

hva er triangulering i forskning — *Laget med Mind the Graph*

Typer av triangulering i forskning

The overall strength and credibility of research findings are enhanced by many different types of triangulation, each of which has specific advantages. Here are some typical triangulation techniques used in research:

Triangulering av data

Denne typen triangulering bruker en rekke ulike kilder eller datatyper for å få innsikt i et forskningstema. For å underbygge og validere funnene sine samler forskere inn data ved hjelp av en rekke ulike metoder, blant annet intervjuer, spørreundersøkelser, observasjoner og allerede eksisterende registre. Påliteligheten og robustheten til forskernes resultater kan forbedres ved å slå sammen flere datakilder.

Metodisk triangulering

Utilizing different methods or approaches to investigate a research question is known as methodological triangulation. To explore the same phenomenon from multiple perspectives, researchers use a variety of methodologies, including qualitative and quantitative methods, experimental and non-experimental designs, case studies, and surveys. Researchers can capture various aspects of the research topic and get a more thorough understanding of it by using complementary methodologies.

Triangulering av etterforskere

A research project including multiple researchers or investigators is known as investigator triangulation. The different perspectives, experiences, and biases that each researcher brings to the table can support and validate the findings of the others. The research process gets more rigorous when multiple researchers are involved as they may test each other’s assumptions and interpretations, which ultimately produces results that are more reliable.

Teoretisk triangulering

To interpret research findings, theory triangulation requires using several theoretical frameworks or perspectives. Researchers may use a range of theories to assess their data and compare their findings drawn from different perspectives. This method aids in the discovery of multiple facets or explanations for the phenomenon being investigated, enriching and deepening the analysis.

Triangulering av tid

Å studere et problem eller fenomen over en viss tidsperiode kalles tidstriangulering. For å identifisere endringer, trender eller mønstre over tid, undersøker forskere temaet på flere tidspunkter. Ved å sammenligne data som er innhentet på flere tidspunkter, kan forskerne gjenkjenne tidsmessige svingninger, forstå utviklingen av fenomenet eller fastslå langsiktige konsekvenser.

Lokalisering Triangulering

Studying a phenomenon or research subject in multiple settings or geographic locations is known as location triangulation. Researchers can take into consideration cultural, social, or environmental variables that might have an impact on the occurrence by conducting research in a wide range of settings. This method makes it easier to find general or context-specific elements that influence the study topic.

Formålet med og fordelene ved triangulering i forskningen

Triangulering i forskning tjener flere viktige formål som bidrar til den generelle kvaliteten og troverdigheten til forskningsresultatene. Her er tre viktige formål med triangulering:

Forbedring av validiteten

Ved å redusere muligheten for skjevheter og øke påliteligheten til funnene bidrar triangulering til forskningens validitet. Forskere kan bekrefte funnene sine og sikre at konklusjonene er konsistente ved å bruke ulike metoder, datakilder eller perspektiver.

Få et fullstendig bilde

Forskning omfatter ofte kompliserte fenomener som ikke kan forstås fullt ut ved hjelp av én enkelt tilnærming eller ett enkelt datasett. Ved å kombinere ulike tilnærminger gjør triangulering det mulig for forskere å utvikle en grundigere forståelse av forskningstemaet. Forskere kan oppdage mange aspekter, perspektiver eller dimensjoner ved fenomenet de studerer, ved å integrere ulike tilnærminger, datakilder eller teorier. Denne altomfattende tilnærmingen hjelper forskere med å gi et grundigere og mer nyansert bilde av forskningstemaet.

Kryssjekk av bevismateriale

Forskere kan kryssjekke dataene sine og validere funnene sine ved hjelp av flere tilnærminger gjennom triangulering. Forskere kan oppdage mønstre, konsistens eller avvik i dataene ved å bruke en rekke tilnærminger eller datakilder. Når resultatene fra flere metoder eller kilder er sammenlignbare, er det større grunn til å tro at funnene er nøyaktige og pålitelige. Hvis det derimot er forskjeller, kan forskerne undersøke årsakene og forbedre tolkningene sine. Robustheten i forskningsresultatene styrkes av denne iterative prosessen med å kryssjekke bevisene.

Ulemper ved triangulering i forskning

Selv om forskningstriangulering har mange fordeler, er det viktig å tenke på de mulige ulempene også. Noen av ulempene ved bruk av triangulering er blant annet følgende:

Økt kompleksitet

Triangulation frequently entails the integration of many methodologies, data sources, or perspectives, which can make the research process more complex. In order to ensure coherence and compatibility between different methods, researchers must carefully plan and manage their integration. Triangulation can require additional resources and knowledge to be applied correctly. Data collection, processing, and interpretation may be difficult due to the complexity of triangulation, which necessitates that researchers carefully navigate and handle the complexities involved.

Ressursintensivitet

Triangulering kan kreve mye ressurser i form av penger, tid og arbeid. Sammenlignet med en studie med én metode kan det ta mer tid og krefter å utføre flere tilnærminger eller samle inn data fra flere kilder. Det kan innebære å skaffe et større utvalg, utdanne forskere i ulike metoder eller gjennomføre flere typer datainnsamling. Forskningens gjennomførbarhet kan hindres av behovet for flere ressurser, både økonomiske og menneskelige, spesielt i situasjoner der disse ressursene er knappe.

Økt subjektivitet

Forskernes oppfatninger og analyser av dataene kan fortsatt være påvirket av deres egne fordommer og perspektiver, selv når flere teknikker, datakilder eller perspektiver kombineres. Funn fra mange kilder må kanskje integreres og syntetiseres, noe som kan innebære subjektive avgjørelser og kanskje føre til at forskeren blir partisk. For å oppnå upartiskhet og åpenhet gjennom hele trianguleringsprosessen må forskeren være klar over sin egen forutinntatthet.

Inkonsekvens

Triangulering kan av og til gi inkonsistente funn. Forskere kan oppleve at de må håndtere uoverensstemmelser eller inkonsekvenser mellom datakildene. Motstridende resultater kan være vanskelige å håndtere og forene, noe som krever ytterligere undersøkelser eller metodiske forbedringer. Årsakene til uoverensstemmelser må vurderes nøye, og konsekvensene må evalueres grundig.

Tidkrevende

Ettersom data fra flere kilder eller metoder må samles inn, analyseres og integreres, kan triangulering forlenge forskningsprosessen. Triangulering kan kreve mye tid og arbeid, noe som kan forlenge prosjektets tidsramme eller føre til at forskningen må fullføres senere. Forskere må nøye vurdere om de mulige fordelene ved triangulering oppveier kostnadene, med tanke på den økte tids- og arbeidsinnsatsen som kreves.

Når skal man bruke triangulering?

Det er på tide å vurdere når triangulering skal brukes, nå som vi har fått svar på det sentrale spørsmålet "Hva er triangulering i forskning?".

Triangulering er en verdifull forskningsmetode som kan brukes i ulike situasjoner. Den er spesielt nyttig i følgende situasjoner:

Bekreftelse av funn: Ved å benytte ulike metoder, datakilder eller perspektiver bidrar triangulering til å validere og styrke påliteligheten til forskningsresultatene.
Utforskning av komplekse fenomener: Triangulering gjør det mulig å utforske kompliserte fenomener som ikke kan forstås fullt ut med én enkelt tilnærming eller datakilde.
Redusere skjevheter: Triangulering reduserer skjevheter ved å kombinere mange metoder, redusere påvirkningen fra individuelle skjevheter og øke objektiviteten.
Addressing Research Limitations: Triangulering overvinner begrensningene ved én enkelt metode eller datakilde, noe som øker studiens omfang og kvalitet.
Forbedring av validitet og pålitelighet: Ved å tilby sammenfallende bevis fra ulike tilnærminger øker trianguleringen troverdigheten og påliteligheten til forskningsresultatene.
Undersøke kontroversielle eller sensitive emner: Når man undersøker kontroversielle eller sensitive temaer, gir triangulering et mer balansert og nyansert perspektiv.

When selecting whether to employ triangulation, researchers should carefully assess the research’s context, objectives, available resources, and the nature of the research topic.

Eksempler på triangulering

Nedenfor følger noen eksempler på hvordan triangulering kan brukes i forskning:

Eksempel på datatriangulering: A researcher studying how a new educational program affects student performance may gather data using a wide range of methods, including student surveys, teacher interviews, and academic record analysis. By combining these numerous data sources, the researcher can get a more thorough knowledge of the program’s effects and validate the results using a variety of data sets.
Eksempel på metodetriangulering: En forsker kan bruke både kvantitative og kvalitative metoder i en studie som fokuserer på sammenhengen mellom trening og psykisk helse. Dybdeintervjuer med en utvalgt gruppe deltakere kan brukes i kombinasjon med spørreundersøkelser for å samle inn kvantitativ informasjon om fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse. Ved å integrere disse to tilnærmingene kan forskeren få en bredere forståelse av temaet, og legge personlige erfaringer og perspektiver til datatrender.
Eksempel på forskertriangulering: Researchers involved in a project to examine how climate change affects biodiversity may have backgrounds in ecology, climatology, and social sciences, among other fields. Each researcher contributes their special knowledge and perspectives, working together to collect and examine data from multiple perspectives. They can cross-validate their findings by combining their knowledge and expertise, resulting in a thorough grasp of the intricate interplay between climate change and biodiversity.

Datainnsamlingsmetoder for triangulering

Her er noen vanlige datainnsamlingsmetoder som brukes til triangulering:

Undersøkelser: Ved hjelp av spørreskjemaer eller strukturerte intervjuer samler man inn data fra et større utvalg av personer på en ensartet måte. Undersøkelser kan gi kvantitativ informasjon som kan evalueres statistisk og kombineres med ulike kilder til kvalitativ informasjon.
Intervjuer: I intervjuene gjennomføres åpne diskusjoner med deltakerne for å samle inn omfattende kvalitative data. Gjennom intervjuer kan man få innsiktsfulle meninger og nyansert informasjon som kanskje ikke kan innhentes på andre måter.
Observasjoner: Direct observation and documentation of behaviors, interactions, or occurrences happening in their natural environments are known as observations. With the use of this method, real-time and context-specific data may be collected to give a thorough grasp of the research topic.
Dokumentanalyse: Dokumentanalyse er prosessen med å trekke ut relevant informasjon fra eksisterende dokumenter, for eksempel rapporter, artikler eller arkivmateriale. Som et supplement til primære datakilder kan denne metoden gi historisk kontekst, supplerende data eller flere perspektiver.

Dataanalysemetoder for triangulering

Her er noen ofte brukte trianguleringsteknikker for dataanalyse:

Sammenlignende analyse: Komparativ analyse innebærer å sammenligne og kontrastere flere datakilder eller analysemetoder for å identifisere trender, mønstre eller motsetninger.
Integrering av funn: Integrering er prosessen med å sammenstille data fra flere kilder eller metoder til ett enkelt datasett som deretter kan analyseres.
Kryssvalidering: Kryssvalidering innebærer at man sammenligner resultater som er samlet inn ved hjelp av ulike datainnsamlingsmetoder eller kilder, for å vurdere om funnene er konsistente og pålitelige.

7 trinn for hvordan du gjennomfører triangulering

Følg disse trinnene for å gjennomføre triangulering i forskning:

Definer forskningsmålene: Definer tydelig forskningsmålene og -spørsmålene for å bestemme formålet med og omfanget av trianguleringsmetoden.
Velg datainnsamlingsmetoder: Velg hensiktsmessige datainnsamlingsmetoder som er i tråd med forskningsmålene og gir mulighet for komplementær datainnsamling. Vurder styrkene og begrensningene ved hver metode.
Samle inn data: Implementere de valgte datainnsamlingsmetodene for å samle inn relevante data fra flere kilder eller perspektiver. Sikre at datainnsamlingsprosedyrene er konsekvente, pålitelige og etiske.
Organisere og analysere data: Organisere og analysere innsamlede data ved hjelp av egnede metoder og teknikker. Bruke komparativ analyse, integrering av funn og kryssvalidering for å identifisere mønstre og sikre pålitelighet.
Tolke funn: Sammenlign resultatene fra ulike datakilder eller metoder for å tolke funnene. Se etter konvergens eller divergens for å trekke meningsfulle konklusjoner.
Reflektere over begrensninger: Erkjenne og håndtere begrensningene eller utfordringene knyttet til triangulering, for eksempel skjevheter eller ressursbegrensninger. Reflektere over deres potensielle innvirkning på forskningsresultatene.
Kommuniser resultatene: Formidle de triangulerte funnene på en tydelig måte og fremheve styrkene, begrensningene og implikasjonene av forskningen. Presentere resultatene på en omfattende og åpen måte, og oppgi datakildene og de analytiske prosessene som er brukt.

Økning i antall siteringer for artikler med infografikk

Artikler med infografikk får vanligvis mer oppmerksomhet og flere siteringer enn artikler uten infografikk. Ved hjelp av Mind the Graph, researchers can produce aesthetically appealing and educational infographics that clearly describe their research while making it more approachable to a wider audience. This improved accessibility may help spread and impact scientific knowledge, potentially resulting in more individuals becoming aware of and citing the research.

Begynn å skape med Mind the Graph