Have you ever found yourself knee-deep in a dissertation, desperately seeking answers from the data you’ve collected? Or have you ever felt clueless with all the data that you’ve collected but don’t know where to start? Fear not, in this article we are going to discuss a method that helps you come out of this situation and that is Dissertation Data Analysis.

Dissertation data analysis is like uncovering hidden treasures within your research findings. It’s where you roll up your sleeves and explore the data you’ve collected, searching for patterns, connections, and those “a-ha!” moments. Whether you’re crunching numbers, dissecting narratives, or diving into qualitative interviews, data analysis is the key that unlocks the potential of your research.

Analyse av avhandlingsdata

Dissertation data analysis plays a crucial role in conducting rigorous research and drawing meaningful conclusions. It involves the systematic examination, interpretation, and organization of data collected during the research process. The aim is to identify patterns, trends, and relationships that can provide valuable insights into the research topic.

Det første trinnet i analyse av avhandlingsdata er å forberede og rense de innsamlede dataene nøye. Dette kan innebære å fjerne irrelevant eller ufullstendig informasjon, korrigere manglende data og sikre dataintegriteten. Når dataene er klare, kan ulike statistiske og analytiske teknikker brukes for å trekke ut meningsfull informasjon.

Descriptive statistics are commonly used to summarize and describe the main characteristics of the data, such as measures of central tendency (e.g., mean, median) and measures of dispersion (e.g., standard deviation, range). These statistics help researchers gain an initial understanding of the data and identify any outliers or anomalies.

Videre kan kvalitative dataanalyseteknikker brukes når man arbeider med ikke-numeriske data, for eksempel tekstdata eller intervjuer. Dette innebærer systematisk organisering, koding og kategorisering av kvalitative data for å identifisere temaer og mønstre.

Typer av forskning

Ved vurdering av forskningstyper in the context of dissertation data analysis, several approaches can be employed:

1. Kvantitativ forskning

Denne typen forskning innebærer innsamling og analyse av numeriske data. Den fokuserer på å generere statistisk informasjon og gjøre objektive tolkninger. Kvantitativ forskning benytter ofte spørreundersøkelser, eksperimenter eller strukturerte observasjoner for å samle inn data som kan kvantifiseres og analyseres ved hjelp av statistiske teknikker.

2. Kvalitativ forskning

In contrast to quantitative research, qualitative research focuses on exploring and understanding complex phenomena in depth. It involves collecting non-numerical data such as interviews, observations, or textual materials. Qualitative data analysis involves identifying themes, patterns, and interpretations, often using techniques like content analysis or thematic analysis.

3. Forskning med blandede metoder

Denne tilnærmingen kombinerer både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Forskere som bruker blandede metoder, samler inn og analyserer både numeriske og ikke-numeriske data for å få en helhetlig forståelse av forskningstemaet. Integreringen av kvantitative og kvalitative data kan gi en mer nyansert og omfattende analyse, noe som muliggjør triangulering og validering av funnene.

Primær- vs. sekundærforskning

Primærforskning

Primærforskning innebærer innsamling av originaldata spesielt for formålet med avhandlingen. Disse dataene innhentes direkte fra kilden, ofte gjennom spørreundersøkelser, intervjuer, eksperimenter eller observasjoner. Forskere utformer og gjennomfører datainnsamlingsmetodene sine for å samle inn informasjon som er relevant for forskningsspørsmålene og -målene. Dataanalyse i primærforskning innebærer vanligvis bearbeiding og analyse av de innsamlede rådataene.

Sekundærforskning

Secondary research involves the analysis of existing data that has been previously collected by other researchers or organizations. This data can be obtained from various sources such as academic journals, books, reports, government databases, or online repositories. Secondary data can be either quantitative or qualitative, depending on the nature of the source material. Data analysis in secondary research involves reviewing, organizing, and synthesizing the available data.

If you wanna deepen into Methodology in Research, also read: Hva er metodologi i forskning og hvordan kan vi skrive den?

Typer av analyser 

Various types of analysis techniques can be employed to examine and interpret the collected data. Of all those types, the ones that are most important and used are:

  1. Deskriptiv analyse: Deskriptiv analyse fokuserer på å oppsummere og beskrive de viktigste kjennetegnene ved dataene. Det innebærer å beregne mål på sentraltendens (f.eks. gjennomsnitt, median) og mål på spredning (f.eks. standardavvik, range). Deskriptiv analyse gir en oversikt over dataene, slik at forskerne kan forstå fordelingen, variasjonen og de generelle mønstrene.
  2. Inferensiell analyse: Inferential analysis aims to draw conclusions or make inferences about a larger population based on the collected sample data. This type of analysis involves applying statistical techniques, such as hypothesis testing, confidence intervals, and regression analysis, to analyze the data and assess the significance of the findings. Inferential analysis helps researchers make generalizations and draw meaningful conclusions beyond the specific sample under investigation.
  3. Kvalitativ analyse: Kvalitativ analyse brukes til å tolke ikke-numeriske data, for eksempel intervjuer, fokusgrupper eller tekstmateriale. Det innebærer koding, kategorisering og analyse av dataene for å identifisere temaer, mønstre og sammenhenger. Teknikker som innholdsanalyse, tematisk analyse eller diskursanalyse brukes ofte for å utlede meningsfull innsikt fra kvalitative data.
  4. Korrelasjonsanalyse: Correlation analysis is used to examine the relationship between two or more variables. It determines the strength and direction of the association between variables. Common correlation techniques include Pearson’s correlation coefficient, Spearman’s rank correlation, or point-biserial correlation, depending on the nature of the variables being analyzed.

Grunnleggende statistisk analyse

Når forskere analyserer data i en avhandling, bruker de ofte grunnleggende statistiske analyseteknikker for å få innsikt i og trekke konklusjoner fra dataene. Disse teknikkene innebærer bruk av statistiske mål for å oppsummere og undersøke dataene. Her er noen vanlige typer grunnleggende statistisk analyse som brukes i avhandlingsforskning:

  1. Beskrivende statistikk
  2. Frekvensanalyse
  3. Krysstabell
  4. Kjikvadrattest
  5. T-test
  6. Korrelasjonsanalyse

Avansert statistisk analyse

Ved analyse av avhandlingsdata kan forskere benytte avanserte statistiske analyseteknikker for å få dypere innsikt og svare på komplekse forskningsspørsmål. Disse teknikkene går utover grunnleggende statistiske mål og involverer mer sofistikerte metoder. Her er noen eksempler på avansert statistisk analyse som ofte brukes i avhandlingsforskning:

  1. Regresjonsanalyse
  2. Variansanalyse (ANOVA)
  3. Faktoranalyse
  4. Klyngeanalyse
  5. Strukturell likningsmodellering (SEM)
  6. Tidsserieanalyse

Eksempler på analysemetoder

Regresjonsanalyse

Regresjonsanalyse er et effektivt verktøy for å undersøke sammenhenger mellom variabler og lage prediksjoner. Med regresjonsanalyse kan forskere vurdere effekten av en eller flere uavhengige variabler på en avhengig variabel. Ulike typer regresjonsanalyse, som lineær regresjon, logistisk regresjon eller multippel regresjon, kan brukes avhengig av variablenes art og forskningsmålene.

Studie av hendelser

En hendelsesstudie er en statistisk teknikk som tar sikte på å vurdere effekten av en spesifikk hendelse eller intervensjon på en bestemt variabel av interesse. Denne metoden brukes ofte innen finans, økonomi og ledelse for å analysere effekten av hendelser som policyendringer, selskapsmeldinger eller markedssjokk.

Vektorautoregresjon

Vektorautoregresjon er en statistisk modelleringsteknikk som brukes til å analysere dynamiske sammenhenger og interaksjoner mellom flere tidsserievariabler. Teknikken brukes ofte innen fagfelt som økonomi, finans og samfunnsvitenskap for å forstå den gjensidige avhengigheten mellom variabler over tid.

Klargjøring av data for analyse

1. Bli kjent med dataene

It is crucial to become acquainted with the data to gain a comprehensive understanding of its characteristics, limitations, and potential insights. This step involves thoroughly exploring and familiarizing oneself with the dataset before conducting any formal analysis by reviewing the dataset to understand its structure and content. Identify the variables included, their definitions, and the overall organization of the data. Gain an understanding of the data collection methods, sampling techniques, and any potential biases or limitations associated with the dataset.

2. Gjennomgå forskningsmålene

Dette trinnet innebærer å vurdere samsvaret mellom forskningsmålene og dataene som foreligger, for å sikre at analysen effektivt kan svare på forskningsspørsmålene. Evaluer hvor godt forskningsmålene og -spørsmålene stemmer overens med variablene og dataene som er samlet inn. Avgjøre om de tilgjengelige dataene gir den informasjonen som er nødvendig for å besvare forskningsspørsmålene på en tilfredsstillende måte. Identifisere eventuelle mangler eller begrensninger i dataene som kan hindre at forskningsmålene nås.

3. Opprette en datastruktur

Dette trinnet innebærer å organisere dataene i en veldefinert struktur som er i tråd med forskningsmålene og analyseteknikkene. Organiser dataene i et tabellformat der hver rad representerer en individuell case eller observasjon, og hver kolonne representerer en variabel. Sørg for at hvert case har fullstendige og nøyaktige data for alle relevante variabler. Bruk konsistente måleenheter på tvers av variablene for å lette meningsfulle sammenligninger.

4. Oppdag mønstre og sammenhenger

In preparing data for dissertation data analysis, one of the key objectives is to discover patterns and connections within the data. This step involves exploring the dataset to identify relationships, trends, and associations that can provide valuable insights. Visual representations can often reveal patterns that are not immediately apparent in tabular data. 

Kvalitativ dataanalyse

Kvalitative dataanalysemetoder brukes til å analysere og tolke ikke-numeriske data eller tekstdata. Disse metodene er spesielt nyttige innen samfunnsvitenskap, humaniora og kvalitative forskningsstudier der fokuset er på å forstå mening, kontekst og subjektive opplevelser. Her er noen vanlige metoder for kvalitativ dataanalyse:

Tematisk analyse

Tematisk analyse innebærer å identifisere og analysere temaer, mønstre eller begreper som går igjen i de kvalitative dataene. Forskerne fordyper seg i dataene, kategoriserer informasjonen i meningsfulle temaer og utforsker sammenhengene mellom dem. Denne metoden bidrar til å fange opp de underliggende meningene og tolkningene i dataene.

Innholdsanalyse

Innholdsanalyse innebærer systematisk koding og kategorisering av kvalitative data basert på forhåndsdefinerte kategorier eller fremvoksende temaer. Forskerne undersøker innholdet i dataene, identifiserer relevante koder og analyserer hyppigheten eller fordelingen av dem. Denne metoden gir en kvantitativ oppsummering av kvalitative data og bidrar til å identifisere mønstre eller trender på tvers av ulike kilder.

Teoretisk forankring

Grounded theory is an inductive approach to qualitative data analysis that aims to generate theories or concepts from the data itself. Researchers iteratively analyze the data, identify concepts, and develop theoretical explanations based on emerging patterns or relationships. This method focuses on building theory from the ground up and is particularly useful when exploring new or understudied phenomena.

Diskursanalyse

Discourse analysis examines how language and communication shape social interactions, power dynamics, and meaning construction. Researchers analyze the structure, content, and context of language in qualitative data to uncover underlying ideologies, social representations, or discursive practices. This method helps in understanding how individuals or groups make sense of the world through language.

Narrativ analyse

Narrativ analyse fokuserer på studier av historier, personlige fortellinger eller beretninger som deles av enkeltpersoner. Forskerne analyserer strukturen, innholdet og temaene i fortellingene for å identifisere gjentakende mønstre, handlingsbuer eller narrative virkemidler. Denne metoden gir innsikt i enkeltpersoners livserfaringer, identitetskonstruksjon eller meningsskapende prosesser.

Bruk av dataanalyse i avhandlingen

Dataanalyse i avhandlingen din er et viktig steg for å få meningsfull innsikt og trekke gyldige konklusjoner fra forskningen din. Det innebærer å bruke egnede dataanalyseteknikker for å utforske, tolke og presentere funnene dine. Her er noen viktige punkter du bør ta hensyn til når du bruker dataanalyse i avhandlingen din:

Valg av analyseteknikker

Velg analyseteknikker som er tilpasset forskningsspørsmålene, målene og datagrunnlaget. Uansett om det er kvantitativt eller kvalitativt, må du finne ut hvilke statistiske tester, modelleringsmetoder eller kvalitative analysemetoder som egner seg best for å nå forskningsmålene dine. Ta hensyn til faktorer som datatype, utvalgsstørrelse, måleskalaer og forutsetninger knyttet til de valgte teknikkene.

Forberedelse av data

Sørg for at dataene er riktig klargjort for analyse. Renser og validerer datasettet ditt, og tar hånd om eventuelle manglende verdier, ekstremverdier eller inkonsistente data. Kod variabler, transformer data om nødvendig, og formater dem på riktig måte for å legge til rette for nøyaktig og effektiv analyse. Vær oppmerksom på etiske hensyn, personvern og konfidensialitet gjennom hele prosessen.

Gjennomføring av analysen

Utføre de valgte analyseteknikkene systematisk og nøyaktig. Bruke statistisk programvare, programmeringsspråk eller kvalitative analyseverktøy til å utføre de nødvendige beregningene eller tolkningene. Følge etablerte retningslinjer, protokoller eller beste praksis for de valgte analyseteknikkene for å sikre pålitelighet og validitet.

Tolkning av resultatene

Tolk resultatene fra analysen grundig. Undersøk statistiske resultater, visuelle fremstillinger eller kvalitative funn for å forstå implikasjonene og betydningen av resultatene. Relater resultatene til forskningsspørsmålene, målene og eksisterende litteratur. Identifiser viktige mønstre, sammenhenger eller trender som støtter eller utfordrer hypotesene dine.

Trekke konklusjoner

På bakgrunn av analysen og tolkningen trekker du velbegrunnede konklusjoner som er direkte knyttet til forskningsmålene. Presenter hovedfunnene på en klar, konsis og logisk måte, og legg vekt på deres relevans og bidrag til forskningsfeltet. Diskuter eventuelle begrensninger, potensielle skjevheter eller alternative forklaringer som kan påvirke gyldigheten av konklusjonene dine.

Validering og pålitelighet

Evaluer gyldigheten og påliteligheten av dataanalysen ved å vurdere hvor grundige metodene dine er, hvor konsistente resultatene er, og trianguleringen av flere datakilder eller perspektiver hvis det er aktuelt. Utfør kritisk selvrefleksjon og be om tilbakemelding fra fagfeller, mentorer eller eksperter for å sikre at dataanalysen og konklusjonene dine er robuste.

Oppsummert kan vi si at analyse av avhandlingsdata er en viktig del av forskningsprosessen, som gjør det mulig for forskere å få meningsfull innsikt og trekke gyldige konklusjoner fra dataene sine. Ved å bruke en rekke analyseteknikker kan forskerne utforske sammenhenger, identifisere mønstre og avdekke verdifull informasjon for å nå forskningsmålene sine.

Gjør dataene dine om til lettfattelige og dynamiske historier

Å dekode data er skremmende, og du kan ende opp i forvirring. Det er her infografikk kommer inn i bildet. Med visuelle virkemidler kan du forvandle dataene dine til lettforståelige og dynamiske historier som publikum kan relatere seg til. Mind the Graph er en slik plattform som hjelper forskere med å utforske et bibliotek med visuelt materiale og bruke det til å styrke forskningsarbeidet sitt. Registrer deg nå for å gjøre presentasjonen enklere. 

logo-abonnement

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Eksklusivt innhold av høy kvalitet om effektiv visuell
kommunikasjon innen vitenskap.

- Eksklusiv guide
- Tips om design
- Vitenskapelige nyheter og trender
- Veiledninger og maler