Hvilke typer forskning finnes det?

Research is an essential part of any academic or professional pursuit. Whether you are a scientist, a scholar, or a business owner, research is necessary to gain new knowledge, insights, and solutions.

However, not all research is the same. Depending on the purpose, scope, and type of data, research can be classified into various types. In this article, we will explore the different types of research and their characteristics.

Klassifisering av forskningstyper

What are the types of research? Types of research refer to the different approaches that researchers can use to investigate a research question or problem. Research is a systematic and structured investigation aimed at discovering new knowledge or validating existing knowledge. The methodology used in a research study is often determined by the type of research being conducted. Learn more about Metodikk i forskning.

Det finnes ulike typer forskning, og hver type forskning utføres med et bestemt formål, omfang og type data.

Klassifisering etter formål

Teoretisk forskning

Theoretical research is conducted to develop new theories, concepts, and frameworks that can be applied to various fields. The goal of theoretical research is to expand our knowledge and understanding of a particular subject. It involves testing existing theories and hypotheses, generating new ones, and constructing models to explain observed phenomena.

Teoretisk forskning utføres vanligvis innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. I naturvitenskapen handler det om å utvikle nye teorier og modeller for å forklare naturfenomener. I samfunnsvitenskapen handler det om å utvikle nye teorier og rammeverk for å forklare menneskelig atferd, sosiale prosesser og kulturelle hendelser. I humaniora handler det om å utvikle nye teorier og rammeverk for å forklare kulturelle og kunstneriske uttrykk.

Anvendt forskning

The purpose of applied research is to solve practical problems and improve our understanding of the real world. It involves using scientific methods and theories to develop practical solutions to specific problems or challenges, unlike pure research, which seeks to expand our knowledge without any specific application in mind, applied research is focused on producing practical outcomes that can be used in a variety of settings, such as industry, medicine, and public policy.

Hovedmålet med anvendt forskning er å forbedre vår evne til å forutsi, kontrollere og manipulere fenomener i den virkelige verden for å skape konkrete fordeler for samfunnet. Enten det dreier seg om å utvikle ny teknologi, forbedre eksisterende produkter eller utforme nye retningslinjer, spiller anvendt forskning en avgjørende rolle for å øke vår kunnskap og forbedre vår evne til å løse praktiske problemer.

Her er en mer detaljert forklaring av de tre typene anvendt forskning:

Evalueringsforskning: Dette brukes til å vurdere effektiviteten av programmer, retningslinjer eller tiltak. Det innebærer å samle inn og analysere data for å avgjøre om programmet eller politikken oppnår sine mål. Resultatene av evalueringsforskningen kan brukes til å forbedre programmet eller politikken, ta beslutninger om videreføring eller rettferdiggjøre finansiering. Noen eksempler er å vurdere effekten av en ny helsepolitikk, evaluere effektiviteten av et skoleprogram eller måle resultatene av en sosial intervensjon.

Forskning og utvikling: Research and development (R&D) is a type of applied research that involves the creation of new products, processes, or technologies. R&D is typically conducted by businesses or organizations that want to improve their products or services or develop new ones. R&D involves a systematic process of experimentation, testing, and refinement, with the goal of creating something that is innovative and useful. Examples of R&D include developing a new medical treatment, designing a new technology product, or improving an existing manufacturing process.

Aksjonsforskning: Dette er en samarbeidsorientert tilnærming til problemløsning som innebærer at man samarbeider med interessenter for å identifisere og løse problemer i sanntid. Den brukes til å løse praktiske problemer og utfordringer som bedrifter, organisasjoner eller lokalsamfunn står overfor. Aksjonsforskning innebærer vanligvis en syklisk prosess med problemidentifisering, datainnsamling, analyse og implementering av løsninger. Aksjonsforskning brukes ofte innen områder som utdanning, helsevesen og sosiale tjenester. Det kan for eksempel dreie seg om å samarbeide med et lokalsamfunn om å utvikle et nytt program for å redusere fattigdom eller å samarbeide med en skole om å forbedre elevenes resultater.

Klassifisering etter omfang

Utforskende forskning

Eksplorativ forskning er en innledende tilnærming til forskning som har som mål å samle informasjon og innsikt om et tema eller problem. Denne typen forskning brukes ofte når forskeren har liten eller ingen forkunnskap om emnet og har behov for å få en bedre forståelse av det. Utforskende forskningsmetoder kan omfatte litteraturstudier, intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner. Dataene som samles inn i eksplorativ forskning, er ofte kvalitative og kan brukes til å generere nye ideer eller hypoteser for videre forskning.

Beskrivende forskning

Deskriptiv forskning er en type forskning som brukes til å beskrive og analysere et bestemt fenomen eller en gruppe fenomener. Denne typen forskning søker å besvare spørsmål om hvem, hva, hvor, når og hvordan. Deskriptive forskningsmetoder kan omfatte spørreundersøkelser, observasjoner, casestudier og analyse av sekundærdata. Dataene som samles inn i deskriptiv forskning, er ofte kvantitative og brukes til å gi et detaljert og nøyaktig bilde av et fenomen.

Deskriptiv forskning er vanlig på mange områder, blant annet innen samfunnsvitenskap, utdanning og markedsføring, og er spesielt nyttig for å forstå trender og mønstre i data.

Forklarende forskning

Explanatory research is a type of research that is used to explain and test causal relationships between variables. This type of research seeks to answer questions about why and how a phenomenon occurs. Explanatory research methods can include experiments, surveys, and observational studies. The data collected in explanatory research is often quantitative and is used to identify cause-and-effect relationships between variables.

It is commonly used in many fields, including social sciences, medicine, and engineering, and is particularly useful in testing hypotheses and theories. This type of research is essential for developing a better understanding of complex phenomena and improving our ability to predict and control them.

Korrelasjonsforskning

Korrelasjonsforskning er en type forskning som undersøker forholdet mellom to eller flere variabler. Denne typen forskning søker å besvare spørsmål om hvor sterkt og i hvilken retning to variabler henger sammen. Metoder for korrelasjonsforskning kan være spørreundersøkelser, observasjonsstudier og analyse av sekundærdata. Dataene som samles inn, er ofte kvantitative og brukes til å identifisere mønstre og sammenhenger mellom variabler.

Korrelasjonsforskning brukes ofte på mange områder, blant annet innen psykologi, økonomi og utdanning, og er spesielt nyttig for å identifisere potensielle prediktorer for atferd eller utfall. Det er imidlertid viktig å merke seg at korrelasjon ikke er det samme som årsakssammenheng, det vil si at bare fordi to variabler er relatert, betyr ikke det nødvendigvis at den ene forårsaker den andre.

Klassifisering etter type data

Kvalitativ forskning

Qualitative research is a type of research that seeks to understand and interpret human behavior, experiences, and social phenomena. This type of research is often used when the research question requires an in-depth understanding of the context, meaning, and complexity of a phenomenon. Qualitative research methods can include interviews, focus groups, ethnography, and case studies. The data collected is often non-numerical and is used to identify themes, patterns, and meanings in the data.

Kvalitativ forskning er vanlig i mange fagfelt, blant annet sosiologi, antropologi og psykologi, og er spesielt nyttig for å utforske nye temaer, generere hypoteser og få en dypere forståelse av et fenomen fra de involverte menneskenes perspektiv.

Kvantitativ forskning

Kvantitativ forskning er en type forskning som går ut på å måle og analysere numeriske data for å teste hypoteser, identifisere mønstre og gjøre forutsigelser. Denne typen forskning brukes ofte når forskningsspørsmålet krever presis måling av et fenomen og statistisk analyse. Kvantitative forskningsmetoder kan omfatte eksperimenter, spørreundersøkelser og analyse av sekundærdata. Dataene som samles inn, er ofte numeriske og analyseres ved hjelp av statistiske metoder for å identifisere sammenhenger mellom variabler.

Kvantitativ forskning brukes ofte innen fagområder som psykologi, økonomi og folkehelse, og er spesielt nyttig når man skal teste hypoteser og generalisere om en populasjon basert på et utvalg. Denne typen forskning er avgjørende for å kunne gi evidensbaserte anbefalinger og informere om politiske beslutninger.

Blandede metoder

Mixed methods-forskning kombinerer både kvalitative og kvantitative datainnsamlingsmetoder for å få en mer omfattende forståelse av et bestemt fenomen. Denne typen forskning utføres ofte når en enkelt metode ikke kan gi en fullstendig forståelse av fenomenet.

Manipulering av variabler

Eksperimentell forskning

Eksperimentell forskning er en metode som brukes til å fastslå årsakssammenhenger mellom variabler. Forskere manipulerer en uavhengig variabel og observerer effekten på en avhengig variabel mens de kontrollerer for utenforliggende variabler. Dette innebærer bruk av randomiserte kontrollerte forsøk, og dataene som samles inn, er ofte kvantitative, og den statistiske analysen brukes til å teste hypoteser.

Experimental research is a powerful tool for exploring causal relationships, but has limitations such as difficulty generalizing findings to real-world settings and ethical considerations surrounding variable manipulation. Its findings can inform policy and practice in various fields, such as natural sciences, social sciences, and medical fields.

Ikke-eksperimentell forskning

Ikke-eksperimentell forskning er en forskningsmetode som brukes til å observere og måle variabler uten å manipulere dem. Ikke-eksperimentell forskning brukes ofte i studier der det ikke er mulig eller etisk forsvarlig å manipulere variabler, for eksempel i studier av menneskelig atferd eller medisinske tilstander.

Non-experimental research methods include observational studies, surveys, and case studies. Data collected is often qualitative or quantitative, and statistical analysis may be used to interpret the results. While non-experimental research cannot establish causal relationships between variables, it can provide valuable information about the nature of the variables and identify potential areas for further research.

Kvasi-eksperimentell forskning

Kvasieksperimentell forskning er en type forskningsmetode som kombinerer elementer fra eksperimentell og ikke-eksperimentell forskning. I kvasi-eksperimentell forskning manipulerer forskerne en uavhengig variabel, men i motsetning til i eksperimentell forskning bruker de ikke tilfeldig fordeling for å tilordne deltakerne til ulike eksperimentelle betingelser.

Kvasieksperimentell forskning brukes ofte i studier der det ikke er mulig eller praktisk mulig å bruke tilfeldige tildelinger, for eksempel i studier som involverer allerede eksisterende grupper eller naturlige hendelser. Kvasieksperimentelle forskningsmetoder omfatter avbrutte tidsserier, ikke-ekvivalente kontrollgruppedesign og regresjonsdiskontinuitetsdesign.

Dataene som samles inn, er ofte kvantitative, og statistisk analyse brukes til å tolke resultatene. Denne typen forskning kan ikke fastslå årsakssammenhenger like effektivt som eksperimentell forskning, men den kan gi verdifull informasjon om forholdet mellom variabler og bidra til å informere politikk og praksis på ulike områder.

Type forstyrrelse

Deduktiv forskning

Deductive research is a research method that starts with a theory or hypothesis and tests it using empirical data. In deductive research, researchers begin by developing a clear and specific hypothesis based on an existing theory or body of knowledge. They collect data and use statistical analysis to test the hypothesis and draw conclusions about the theory.

Deduktiv forskning brukes ofte innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og medisin for å teste hypoteser og fastslå årsakssammenhenger mellom variabler. Dataene som samles inn, er ofte kvantitative, og statistisk analyse brukes til å tolke resultatene. Selv om deduktiv forskning kan gi sterk evidens for å støtte eller avkrefte en teori, har den sine begrensninger, for eksempel muligheten for å overse viktige variabler og vanskeligheten med å generalisere funnene utover studiepopulasjonen. Til tross for disse begrensningene er deduktiv forskning en viktig forskningsmetode som kan gi informasjon om politikk og praksis på ulike områder.

Hypotetisk-deduktiv undersøkelse

Hypotetisk-deduktiv forskning er en forskningsmetode som kombinerer deduktive resonnementer med hypotetiske resonnementer. I denne typen forskning tar forskerne utgangspunkt i en hypotetisk forklaring på et fenomen eller en observasjon, og bruker deretter deduktive resonnementer for å teste hypotesen ved å forutsi hva som vil skje hvis hypotesen stemmer. Prediksjonene testes deretter ved hjelp av empiriske data, og hvis dataene støtter prediksjonene, anses hypotesen å være bekreftet. Hvis dataene ikke støtter forutsigelsene, revideres eller forkastes hypotesen.

Denne typen forskning brukes ofte innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og medisin for å teste hypoteser og fastslå årsakssammenhenger mellom variabler. Dataene som samles inn, er ofte kvantitative, og statistisk analyse brukes til å tolke resultatene. Selv om hypotetisk-deduktiv forskning kan gi sterke bevis for å støtte eller avkrefte en hypotese, har den sine begrensninger, for eksempel muligheten for å overse viktige variabler og vanskeligheten med å generalisere funnene utover studiepopulasjonen.

Informasjonskilde

Primærforskning

Primærforskning er en forskningsmetode som innebærer å samle inn originaldata direkte fra kilder. Denne typen forskning innebærer å gjennomføre spørreundersøkelser, intervjuer, eksperimenter og observasjoner for å samle inn ny informasjon som ikke har blitt samlet inn eller analysert tidligere. Primærforskningen kan være kvalitativ eller kvantitativ, avhengig av forskningsspørsmål og metode. Metodene innebærer innsamling av ikke-numeriske data, for eksempel personlige erfaringer, holdninger og atferd. De brukes ofte innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Kvantitative forskningsmetoder innebærer innsamling av talldata og bruk av statistiske analyser for å trekke slutninger om en populasjon, og brukes ofte innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og medisin. Primærforskning er ofte tidkrevende og kostbar, men kan gi mer nøyaktig og detaljert informasjon enn sekundærforskning, som innebærer analyse av eksisterende data. Primærforskning er viktig og kan bidra til å besvare spørsmål som ikke kan besvares med sekundærforskning alene.

Sekundær forskning

Sekundærforskning er en forskningsmetode som innebærer å analysere eksisterende data og informasjon som allerede er samlet inn av andre. Denne typen forskning innebærer at man går gjennom publiserte kilder, for eksempel bøker, akademiske tidsskrifter, rapporter og databaser, for å samle informasjon om et bestemt tema eller forskningsspørsmål. Sekundærforskning kan være kvalitativ eller kvantitativ, avhengig av datakildene og forskningsspørsmålet.

This research involves analyzing non-numerical data, such as case studies, literature reviews, and interviews and is often used in social sciences and humanities. And involves analyzing numerical data, such as statistics and surveys, and is commonly used in natural sciences, social sciences, and medical fields. Secondary research is often less time-consuming and less expensive than primary research but may have limitations, such as outdated or incomplete data, biased sources, and limited data availability.

For å oppsummere, hvilke typer forskning trenger forskerne? En forståelse av de ulike forskningstypene kan hjelpe forskere med å velge riktig metode og tilnærming til studien.

Bla gjennom mer enn 75 000 vitenskapelig nøyaktige illustrasjoner innen mer enn 80 populære fagområder.

Den Mind the Graph platform is an online tool that provides scientists and researchers with access to a vast library of scientifically accurate illustrations that can be used to enhance their presentations, publications, and communication materials. With over 75,000 illustrations available in more than 80 fields, the platform offers a comprehensive resource for scientists looking to create engaging and informative visuals.

Begynn å lage infografikken din