Vitenskapens vesen: Hva er vitenskapsfilosofi?

Vitenskapen har blitt en viktig del av det moderne samfunnet, og gjør det mulig for oss å få bedre kunnskap om verden rundt oss og utvikle ny teknologi for å løse kompliserte problemer. Vitenskapelig praksis er imidlertid ikke så enkel som den ser ut til å være. Vitenskapen er basert på spesifikke antakelser, ideer og prosedyrer som påvirkes av et bredere filosofisk rammeverk, kjent som vitenskapsfilosofi.

Science philosophy is concerned with science’s foundations, methods, and implications. It is a discipline of philosophy that investigates topics like what science is, how science works, what distinguishes scientific knowledge from other types of knowledge, and what the boundaries of scientific inquiry are.

Når du har lest denne artikkelen, vil du ha en bedre forståelse av vitenskapsfilosofien og dens rolle i å forme vårt syn på naturen.

Hva er vitenskapsfilosofi?

Vitenskapsfilosofi er en filosofisk disiplin som er opptatt av å forstå vitenskapens natur, metoder og konsekvenser. Den undersøker sammenhengen mellom vitenskapelige ideer, modeller og data, samt de underliggende antakelsene og forestillingene som ligger til grunn for vitenskapelig aktivitet.

Vitenskapsfilosofien undersøker grunnleggende spørsmål om vitenskapelig kunnskaps natur ved å stille spørsmål som f.eks:

Hva er egentlig vitenskap, og hvordan skiller den seg fra andre typer kunnskap?
Hva er forutsetningene for vitenskapelig kunnskap, og hvordan begrunnes vitenskapelige påstander?
Hvorfor fortsetter forskere å basere seg på modeller og begreper som de vet er i hvert fall delvis feilaktige? Newtons fysikk, for eksempel.
Hvor går grensene for vitenskapelig forskning, og hvordan bruker vi empiriske data til å verifisere vitenskapelige hypoteser?
Hvordan påvirker sosiale, politiske og historiske aspekter vitenskapelig forskning, og hvordan påvirker disse elementene den vitenskapelige kunnskapsutviklingen?
Hva er egentlig naturrett? Finnes det ikke-fysiske disipliner som biologi og psykologi?

Vitenskapsfilosofien baserer seg på en rekke filosofiske tradisjoner for å besvare disse problemene, blant annet epistemologi, empiri, etikkblant annet. De deltar også i vitenskapelig praksis og samarbeider ofte med forskere for å utvikle og forbedre ideer og metoder.

Sammenhengen mellom teori og evidens er et viktig tema i vitenskapsfilosofien. Vitenskapelige teorier og modeller søker å forklare observerbare hendelser, men deres endelige verdi bestemmes av deres evne til å gi nøyaktige forutsigelser og motstå empirisk testing. Vitenskapsfilosofien undersøker hvordan hypoteser utvikles, testes og evalueres for sannhet eller usannhet basert på empiriske bevis.

Betydningen av sosiale og historiske aspekter i vitenskapelige studier er et annet fremtredende tema innen vitenskapsfilosofi. I tillegg til rene vitenskapelige fakta påvirkes forskere av kulturelle fordommer, sosiale konvensjoner og historiske omstendigheter. Vitenskapsfilosofien analyserer hvordan disse elementene påvirker vitenskapelige undersøkelser og hvordan de kan påvirke generering og aksept av vitenskapelig kunnskap.

Definisjon av vitenskap og ikke-vitenskap

Avgrensningsproblemet, som refererer til vanskeligheten med å skille mellom vitenskapelige og ikke-vitenskapelige oppfatninger, teknikker og praksiser, har lenge vært et dilemma i vitenskapsfilosofien. Problemet oppstår fordi det ikke finnes noe allment anerkjent sett med kriterier for å kategorisere en teori eller praksis som vitenskapelig eller ikke-vitenskapelig.

Karl Popper, en kjent vitenskapsfilosof, fremhevet avgrensningsproblemet som et av de viktigste spørsmålene i vitenskapsfilosofien. Popper hevdet at vitenskapelige ideer må oppfylle falsifiserbarhetskriteriet; falsifiserbarhet er en deduktiv standard for evaluering av vitenskapelige teorier og hypoteser; en teori eller hypotese er falsifiserbar (eller tilbakevisbar) hvis den kan motbevises logisk ved en empirisk test. Denne standarden er viktig fordi den gjør det mulig å teste og evaluere vitenskapelige hypoteser på en grundig måte, samtidig som den gjør det mulig for forskere å utvikle og forbedre teoriene sine over tid.

Det er imidlertid ikke alle teorier som oppfyller kriteriene for falsifiserbarhet. Noen teorier kan for eksempel basere seg på antagelser som ikke kan testes, eller på hendelser som ikke kan observeres, noe som gjør empirisk testing vanskelig eller umulig. Slike oppfatninger klassifiseres som pseudovitenskapelige, ettersom de gir seg ut for å være vitenskapelige, men mangler den samme strengheten og empiriske forankringen som ekte vitenskapelige teorier.

Psykoanalyse, skapelsesvitenskap og historisk materialisme er bare noen få eksempler på teorier som har vært gjenstand for vitenskapelige kontroverser:

Psykoanalysen, Sigmund Freuds verk, har blitt kritisert for sin vektlegging av subjektive tolkninger og uprøvbare påstander om menneskesinnet.
Vitenskapssamfunnet har avvist skapelsesvitenskapen, som hevder at universet ble skapt av et guddommelig vesen, på grunn av dens mangel på faktabasert bevismateriale og forpliktelse til religiøse dogmer.
Den historiske materialismen, en marxistisk historieteori, har blitt kritisert for sin deterministiske og reduksjonistiske tilnærming til samfunnets og økonomiens prosesser.

Generelt er avgrensningsproblemet i vitenskapsfilosofien et omstridt tema, der ulike forskere bruker ulike kriterier og teknikker for å skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap. Betydningen av dette spørsmålet kan imidlertid ikke overvurderes, siden det har viktige konsekvenser for gyldigheten og påliteligheten av vitenskapelig kunnskap, samt vitenskapens rolle i samfunnet.

Vitenskapsfilosofiske grener

Vitenskapsfilosofi er et omfattende felt som omfatter en rekke underdisipliner og metoder. Nå som artikkelen har tatt for seg det grunnleggende spørsmålet "Hva er vitenskapsfilosofi?", er det på tide å gå gjennom grenene:

Erkjennelsesteori

Epistemologi er en filosofisk disiplin som studerer kunnskapens natur og hvordan den oppnås. Erkjennelsesteori er opptatt av spørsmål om hva vitenskapelig kunnskap er, hvilke teknikker som brukes for å oppnå den, og hvilke standarder som brukes for å vurdere vitenskapelige påstander.

Empiri

Dette er en filosofisk tilnærming som vektlegger betydningen av empirisk evidens i kunnskapsutviklingen. Empirismen er opptatt av betydningen av observasjon og eksperimentering i vitenskapelige undersøkelser, samt i hvilken grad vitenskapelige hypoteser kan begrunnes på grunnlag av empiriske bevis.

Etikk

Denne typen filosofi tar for seg problemer knyttet til rett og galt, godt og ondt, de moralske idealene som styrer menneskelig handling, i bunn og grunn de etiske implikasjonene av vitenskapelig forskning og forskernes samfunnsmessige plikter.

Induksjon

Prosessen med å resonnere fra spesifikke observasjoner til mer generelle konklusjoner kalles induksjon, som er problemet med å begrunne slutninger fra spesifikke observasjoner til universelle regler eller hypoteser. Induktivt resonnement er et viktig aspekt ved vitenskapelig forskning, men det er også gjenstand for kritikk og debatt.

Du legger merke til at når du slipper et eple, faller det til bakken. Basert på denne observasjonen utlede at alle eplene faller til bakken når de slippes.

Fradrag

Deduksjon er svært lik induktiv resonnering, selv om den ofte oppfattes som mer stringent enn induktiv resonnering. Deduksjon brukes til å teste vitenskapelige ideer ved å komme med spesifikke forutsigelser eller hypoteser basert på dem.

Du tror at alle levende vesener trenger oksygen for å overleve. Du tror at trekke fra at å fjerne oksygen fra et miljø som inneholder levende vesener, vil føre til at de dør.

Parsimoni/Occams barberhøvel

Nøysomhetsprinsippet innebærer at man foretrekker den enkleste forklaringen som kan forklare et fenomen. Ockhams barberkniv er en spesifikk uttalelse av dette konseptet, kreditert middelalderfilosofen William av Ockham, som hevder at det ikke bør gjøres flere antagelser enn nødvendig.

Paradigmeskifter og vitenskapelige revolusjoner

Thomas Kuhn proposed the concepts of paradigm shifts and scientific revolutions in his book “The Structure of Scientific Revolutions.” Kuhn proposed that scientific development occurs in two stages: normal science, in which scientists operate within a certain theoretical framework or paradigm, and scientific revolution, in which a new paradigm arises to replace the previous one. Paradigm shifts and scientific revolutions entail changes in a scientific discipline’s core assumptions, concepts, and methodologies.

Filosofi for bestemte vitenskaper

Her er en oversikt over filosofi knyttet til bestemte vitenskaper:

Biologisk filosofi

Denne delen av vitenskapsfilosofien undersøker livets og levende systemers natur, samt biologiske metoder og begreper. Det dekker også etiske og sosiale problemstillinger knyttet til biologisk forskning, samt forholdet mellom biologi og andre disipliner som kjemi og fysikk.

Medisinsk filosofi

Medisinsk filosofi er et underfelt av vitenskapsfilosofi som undersøker det teoretiske og konseptuelle grunnlaget for medisinsk kunnskap og praksis. Den undersøker helsens og sykdommens natur, medisinske mål, de etiske og sosiale konsekvensene av medisinsk praksis og medisinske forskningsmetoder og -konsepter.

Psykologisk filosofi

Denne delen av vitenskapsfilosofien er opptatt av psykologiens filosofiske grunnlag, som for eksempel sinnets natur, bevissthet og persepsjon. Den undersøker også sammenhengen mellom psykologi og andre fagområder som nevrovitenskap og kognitiv vitenskap, samt etiske og sosiale problemstillinger knyttet til psykologisk forskning.

Fysikkens filosofi

Denne delen av vitenskapsfilosofien er opptatt av fysikkens grunnleggende prinsipper, som for eksempel rommets, tidens, materiens og energiens natur. Den ser også på hvordan fysiske teorier som relativitetsteori og kvantefysikk påvirker vår kunnskap om universet.

Samfunnsvitenskapelig filosofi

Denne delen av vitenskapsfilosofien er opptatt av sosiale fenomeners natur og metoder for samfunnsforskning. Den utforsker sammenhengen mellom samfunnsvitenskap og andre vitenskaper som psykologi og økonomi, samt etiske og politiske problemstillinger knyttet til samfunnsforskning.

Verdens største galleri med vitenskapelig nøyaktige illustrasjoner

Å ha et verktøy med illustrasjoner og maler, som for eksempel Se opp for grafen, may help researchers convey their study findings more effectively and improve the overall quality of their work. Start using Mind The Graph to communicate your work more effectively, save time, maintain consistency, and increase the overall impact of your research.